|
Ekebergbanen nr 2 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1924 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Chassis |
Berliet CBOE |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
Berliet Z9 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
40 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
6,75 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
4,19 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
4,37 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
18 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
16 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
De
første bussene var enten store personbiler med mange seter, eller lastebiler med
benker i et primitivt karosseri. I 1921 fikk Norsk Trafik de første bussene
med spesialbygde karosserier og foldedører, tilpasset oppgaven. Karosseriene
var likevel plassert oppå høye lastebilchassiser. I 1924 startet Ekebergbanen
to bussruter, og var de første til å få busser der også chassiset var
beregnet på et busskarosseri som skulle ligge så lavt som mulig. De fire
bussene var bygd av Skabo på chassiser fra det franske merket Berliet.
Karosseriet er delt med en skillevegg, der den bakerste delen er røykekupé.
Foldedørene står i sammenheng med nedsvingbare fotbrett, og åpning og lukking
betjenes av sjåføren med to spaker. Vi merker oss at man allerede da hadde
innført prinsippet om passasjergjennomstrømning, noe som ble vanlig først på
slutten av 40-tallet. De to
bussrutene som ble startet i 1924 gikk mellom Ankertorvet (etter kort tid
flyttet til Lilletorvet) og Abildsø, og mellom Sæter og Godheim. Ruten til
Godheim var starten på det som skulle bli linje 71-Østmarkruten til
Sværsvann. Det kan ikke ha vært noen spøk å kjøre buss ut av byen, i
Kværnerskogen og på Manglerud hadde det skjedd at veifarende var blitt ranet,
derfor var også en plombert pistol en del av ut Allerede i 1931 ble disse første bussene tatt ut av trafikken.
Levealderen kan synes kort, men datidens veistandard og utviklingen av bedre
kjøretøyer gjorde sitt til at det ikke var vanlig at busser holdt noe lenger
enn det. I 1933 ble C-4052 donert av AS Ekebergbanen til Norsk Teknisk
Museum, og på slutten av 50-tallet ble den satt i kjørbar stand på Sporveiens
bussverksted på Bjølsen. I 1961 skulle den komme til å bli udødeliggjort som
”Gamla” i den norske spillefilmen ”Bussen”, ført av ingen ringere enn sjåfør
Leif Juster. Tidlig under filminnspillingen brøt motoren sammen, og bussen
måtte deretter dras med traktor og rulle nedoverbakke når kameraene gikk.
Motoren er senere forsøkt reparert og skal ha vært startet, men bussen har knapt
vært kjørbar det siste halve århundret. I 1980 ble det gjennomført en
utvendig oppussing i regi av Lokaltrafikkhistorisk Forening. Siden 1985 har bussen
stått utstilt i Sporveismuseet. For tiden pågår en teknisk istandsettelse med mål om å gjøre gamle
nr. 2 kjørbar og registrert. 10. mai 2012 ble motoren prøvestartet etter en
omfattende overhaling på Unibuss’ verksted på Rosenholm. Motoren startet på
første drag på sveiven og gikk pent og stille uten synlig røyk. Kanskje får
vi se den ute og gå allerede til sommeren.
Bilde 4 under viser EB 1, identisk med EB 2. Bilde 5 viser
Leif Juster i filmen ”Bussen”. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||