London Transport nr RT4363

Hovedside

Oversikt

◄

►

Byggeår

1953

Karosseri

Park Royal

Chassis

AEC Regent III

Motor

A204

Ytelse

120 HK

Lengde

7,92 m

Bredde

2,29 m

Akselavst.

4,95 m

Egenvekt

7,76 tonn

Sitteplasser

56

Ståplasser

0

Sporveismuseet samling er konsentrert om Oslo og omegn, og det eneste utenlandske innslaget er denne dobbeltdekkeren fra London. I 2005 ble de siste klassiske dobbeltdekkere, de med motorkasse, eget førerhus og åpen plattform bak, offisielt pensjonert, men lever videre på to turistlinjer i London. De røde dobbeltdekkerne er er et ikon for byen. Den siste typen kalles RM, levert i 2876 eksemplarer mellom 1958 og 1968. Vår buss tilhører den vel så typiske type RT, og er fra forrige generasjon, som ble introdusert i 1939. Før krigsutbruddet ble det levert 150, så fra 1947 til 1954 ikke mindre enn 4674 eksemplarer. I tillegg fantes 1631 stykk av den lengre utgaven RTL, og 500 av den bredere RTW. Vår buss var i trafikk fra 1953 til 1977, de siste av type RT gikk ut av trafikk i 1979. Karosseriene, som forøvrig var ombyttbare, var levert av to fabrikker, Weymann og Park Royal, så identiske at de bare kan skilles på detaljer som hvor en dekklist er avsluttet.

Helt uten relevans for hjemlig kollektivtransporthistorie er heller ikke denne bussen. Chassiset er av AECs type Regent III, eksportert til mange land. Schøyens Bilcentraler hadde fem slike busser med karosseri fra Per Schøyen, levert 1949-50. Vi kjenner igjen radiatoren fra RT, men også ”halvhytten”, det fremskutte førerhuset på høyre side av motorkassen. SBC hadde også 17 tilsvarende busser med chassis av type Regent I, en litt lengre variant. Alle SBCs ”halvhytte”-busser forsvant omkring 1957, og intet er bevart. Men et chassis har vi altså. RT4363 er kjørbar, men brukes lite pga begrenset tilgang til deler. En høyde på 4,37 meter setter også sine begrensninger, da andre kjørekjøyer sjeldent overstiger 4,20 meter, og det normalt ikke blir varslet om høydebegrensninger over 4,30 meter ved broer og tunneler. Rekognosering og et løftet blikk hører med til en dobbeltdekkersjåførs oppgaver.

RT4363 har for øvrig en teknisk detalj som var svært vanlig på norske busser etter krigen, nemlig forvalgsgir av fabrikat Wilson. Forvalgsgiret gjør seg nytte av oppfinnelsen ”planetgir”, et sett med små tannhjul plassert mellom et større indre og ytre tannhjul, som ved å stoppe rotasjonen av de enkelte tannhjul vil gi forskjellig utveksling. I forvalgsgiret settes først girspaken i ønsket posisjon, dernest trykkes det på en utløsepedal som via en luftventil aktiverer bremsebånd på utvalgte tannhjul. Den samme teknikken gjenfinnes i Oslo Sporveiers Worldmastere, med eliminering av utløsepedalen som på denne typen styres av luft samtidig som giret velges. Det fantes også en helautomatisk versjon av Wilsons planetgir.

Oversikt over bussens historie
Tidsepoke	Eier	Internnr	Reg-nr	Farge	Merknad
1953-1977	London Transport	RT4363	NLP 528	Rød
1977-	LTF	RT4363	DC 31053	Rød	Bevart

Bilde 6 viser SBC A-15214 med samme type chassis.