Sporveismuseet Vognhall 5

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Ekebergbanen C-4052 (EB 2). Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #84 i november 2013.

Ekebergbanen C-4052

I 1924 startet Ekebergbanen to bussruter, og var de første til å få busser der også chassiset var beregnet på et busskarosseri som skulle ligge så lavt som mulig. De fire bussene var bygd av Skabo på chassiser fra det franske merket Berliet. Karosseriet er delt med en skillevegg, der den bakerste delen er røykekupé. Foldedørene står i sammenheng med nedsvingbare fotbrett, og åpning og lukking betjenes av sjåføren med to spaker.

De to bussrutene gikk mellom Ankertorvet og Abildsø, og mellom Sæter og Godheim. Det kan ikke ha vært noen spøk å kjøre buss ut av byen. I Kværnerskogen og på Manglerud hadde det skjedd at veifarende var blitt ranet, derfor var også en plombert pistol en del av utstyret sammen med pengeveske og billetter. Vi kan ikke gå god for den faktiske risikoen for å bli ranet, men historien er fortalt av en tidligere sjåfør en gang på 50-tallet.

Allerede i 1931 ble de tatt ut av trafikken. Levealderen kan synes kort, men datidens veistandard og utviklingen av bedre kjøretøyer gjorde sitt til at det ikke var vanlig at busser holdt lenger. I 1933 ble C-4052 donert av AS Ekebergbanen til Norsk Teknisk Museum, og på slutten av 50-tallet ble den satt i kjørbar stand på Sporveiens bussverksted på Bjølsen. I 1961 skulle den komme til å bli udødeliggjort som ”Gamla” i den norske spillefilmen ”Bussen”, med Leif Juster som sjåfør. Tidlig under filminnspillingen brøt motoren sammen, og bussen måtte deretter dras med traktor og rulle nedoverbakke når kameraene gikk. Motoren ble igjen reparert, og bussen skal ha vært kjørt så sent som i 1967. Men det var behov for en bedre teknisk istandsettelse, og den kom til å la vente på seg i nærmere et halvt århundre. I 1980 ble det gjennomført en utvendig oppussing i regi av LTF. Siden 1985 har bussen stått utstilt i Sporveismuseet.

Tidlig i 2012 ble det tatt initiativ til å gjøre bussen kjørbar igjen, og det ble inngått en avtale med eieren Teknisk Museum. 10. mai 2012 ble motoren prøvestartet etter en omfattende overhaling utført av bussmekaniker Tom Rismyhr på Unibuss’ verksted. Pådriver for prosjektet har vært Frode Rusztler. I mai 2013 ble den endelig sertifisert, og for første gang vist frem i kjørbar stand på en veteranbilutstilling på Youngstorget i juni.

Tekniske data:
Lengde: 6,75 m
Bredde: 2,00 m
Akselavstand: 4,19 m
Ytelse: 40 HK
Egenvekt: 4,37 tonn
Sitteplasser: 18
Ståplasser: 16

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/EB2.htm

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om vogn 604. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #83 i oktober 2013.

Holmenkolbanen nr. 604

AS Holmenkolbanen startet i 1910 med store boggivogner, først med endeinngangsvogner. Fra 1916 lot man bygge midtinngangsvogner, og så fra 1951 gjennomstrømningsvogner med store inngangsdører bak, og mindre utgangsdører foran og på midten. Gjennomstrømningsprinsippet fikk sitt gjennombrudd på sporvogner og busser i Skandinavia først rett etter annen verdenskrig. Ideen var å få passasjerene raskt inn på en romslig plattform helt bak, stenge dørene og kjøre, mens en sittende konduktør så kunne ekspedere hver enkelt før de gikk videre forover i vognen.

Vognene 601-608 ble levert i 1951 for å dekke Røabanens forlengelse og OL påfølgende år. Merkelig nok valgte man å bygge vognene i tre, til tross for at man både i 1939 og i 1947 hadde fått levert stålvogner. Trevogner var billigere å bygge, og muligens lå det et ønske bak om holde på gamle tradisjoner.

Holmenkolbanen var tidlig ute med å innføre gjennomstrømningsprinsippet, men tiltaket ble ikke hilst velkommen av banens passasjerer. For å lette gjennomstrømningen var sitteplassantallet redusert, og når passasjerene nå først måtte stå og vente på at en i deres øyne makelig konduktør skulle ekspedere dem, for så å måtte slåss om de få sitteplassene, ble de kalt ”kuvogner”. Men banens ledelse var fornøyd, standtiden på stasjonene var blitt redusert og færre kunne snike. Derfor ble det i 1955 bestilt ytterligere fire slike vogner, og man gikk i gang med å bygge om de eldre vognene til samme utførelse.

Nr. 601-608 var levert med endevegger i kupeen, noe som ble sløyfet på 609-612. Etter en tid ble også endeveggene på den første serien fjernet, slik at kupeen strakte seg i hele vognens lengde. I løpet av 1980-tallet ble så vognene modernisert og ombygd for enmannsbetjening. Konduktørplassen ble fjernet, likeledes gavldørene, de tredelte inngangsdørene ble redusert til to, de buede hjørnevinduene ble byttet med flate, det ble montert nye frontlykter og førerrommet fikk ekspederingsluke. På den tekniske siden ble det lagt til sandapparater og dødmannsbrems, multippelkjøring gjenaktivert, og strømavtageren ble byttet. Arbeidet ble utført i perioden 1981 til 1987, delvis på Strømmen, delvis på eget verksted.

”600-vognene” var i ordinær trafikk frem til 1995. Noen av vognene ble benyttet også etter dette, helt til 1999, men sporadisk, mest som utleievogner. I 2001 ble vognene 602, 604, 609 og 611 satt bort til bevaring.

Tekniske data:
Lengde: 14,55 m
Bredde: 3,10 m
Akselavstand: 2,10 m
Boggisenteravstand: 10,00 m
Egenvekt: 28,0 tonn
Timeytelse: 4×70 kW
Sitteplasser: 40
Ståplasser: 120

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/HKB604.htm

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss C-17888. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #82 i juni 2013.

Rutebileier Guttorm Torgersen (Enebakk og Rælingen Bilruter) nr. C-17888

Trafikken på strekningen mellom Oslo, Enebakk og Rælingen, samt fra Rælingen til Lillestrøm, ble betjent av seks selvstendige rutebileiere som hver eide 4-6 busser. I 1949 inngikk de et takst- og rutesamarbeid under navnet Enebakk og Rælingen Bilruter, forble selvstendige men måtte fordele billettinntektene etter en avtalt prosentsats. En av dem var Guttorm Torgersen, som drev ruten Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk.

Torgersen anskaffet i 1947 to like busser fra karosserifabrikken A. W. Iversen i Lier, C-17888 og C-17918. Kort tid før kjøpte rutebileier Henry Solberg (Siggerudruten) fra samme fabrikk en helt tilsvarende buss, som også finnes i vår samling, C-16120.

Sent på 50-tallet fikk bussen en oppgradering av karosseriet hos A. W. Iversen, og i 1962 ble det skiftet motor og girkasse. Bussen var i trafikk på Enebakkruten til 1966, og deretter satt bort. Da Torgersen i 1968 gikk sammen med de andre rutebileierne om å danne AS Enebakkrutene stod den fortsatt, men året etter havnet den i Skoger ved Drammen, der den ble omgjort til kjørbart salgslokale. Setene ble da fjernet. Etter å ha stått avstilt i flere år ble den i 1984 så registrert på ny, nå benyttet som campingbuss, og ble kjørt på turer helt til Tyskland. I 1997 ble den avskiltet for godt.

Nå fattet ansatte i Enebakkrutene interesse for bussen, og den ble snart hentet tilbake til hjemtraktene. Flere deleiere var involvert, og fra årsskiftet 2001/2002 ble den tatt hånd om av Kristian Høntorp, som fra 1955 selv hadde vært sjåfør på nettopp C-17888. Han fortsatte med istandsettelse av interiøret, der alt av treverk inni bussen måtte rives og settes opp på ny. Det ble gjort en del arbeide, men den måtte flere ganger flyttes på grunn av plassproblemer, og i 2012 fikk LTF tilbud om å overta.

Bussen er i svært god stand, chassiset har lite rust, den har nye dekk, og karosseriet er med unntak av noen bulker ganske skadefritt. Og den har igjen fått seter. Motoren går godt, men en full overhaling av alle bremser er helt nødvendig for at den skal kunne registreres.

Tekniske data:
Lengde: 9,90 m
Bredde: 2,30 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 115 HK (oppr. 100 HK)
Egenvekt: 6,70 tonn
Sitteplasser: 38
Ståplasser: 0

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/GT88.htm