Sporveismuseet Vognhall 5

Jeg vet ikke om Frits van Dam jaktet på den første kyllingen eller om det var et tilfelle, men her MO nr. 33 på vei inn i svingen fra Karl Johans gate og inn i Kirkegata. van Dam var trikkejeger så umulig var det ikke. 33 var ennå i 1956 utstyrt med opprinnelige løsningen med en skiltkasse for destinasjonsfilm med røde tall og en større med de vanlige mørkeblå tallene vi kjenner fra Høka-vognene. 33 var et smart forsøk, men vant ikke fram. Hvorfor vet jeg ikke, men man ble ved standardløsningen med bare en bred felles film som resten av kyllingene og Høka-vognene ble utstyrt med, og som også 33 etterhvert fikk. Visste van Dam dette? Her har han uansett foreviget 33 i all sin prakt sommeren 1956.

Jeg skvatt da jeg fant dette bildet. I og for seg ikke noe spesielt ved at bilde av en av de «store» Ekebergbanevognene i serien 1013-1016, nærmere bestemt 1015 i sløyfa på Stortorvet, men uvanlig nok med en tilhenger fra serien 1050-1052. Det er faktisk første (og eneste?) gangen jeg har sett den kombinasjonen. 1050 var vanlig med 1010-1012 og i 70-åra 1051 i modernisert form helst da 1011 og 1051 som var nesten limt sammen. 1052 var blitt satt bort i 1966, men ble funnet fram da man trengte et tog til og var da å se med vognene 1021-1022 eller 1023 i 1970 Svært umake vogner, 1052 var ingen lykke å ende opp med der bak. Jeg kan ikke se hvem 1015 trekker på dessverre, men denne kombinasjonen er det ikke mange bilder av, hvis noen. Noe å glede seg over.

«Blaatrikken», Kristiania elektriske Sporvei, innså at det var kronglete å vende tre trikkelinjer i butt ved Østbanen, og anla allerede i 1909 en vendesløyfe på Christian Frederiks plass ved «sjøsia av Øsspan». Dette var jo en smidig løsning og ledet til at også Frogner plass og Bygdøy også fikk trikkesløyfer (Og etter hvert flere andre endestasjoner). Som vi vel ser på dette bildet, var setningsskader ikke ukjent allerede da, og sløyfa her bærer preg av dem allerede da. Bildet er tatt etter at KES-vognene var blitt nummerert i 100-serien (1904) og linjenummer kom til i 1909 og som vi ser, har motorvognene fått innebygde plattformer og er av nyeste type også fra 1909, men før man har introdusert bøyle som strømavtager (1915), og før sporene var forlenget inn i og gjennom Vognmannsgata. Ja, vi kan også ta med et havnetoget hadde begynt å kjøre i 1907. Statsbanene hadde endog latt bygge bremsehus på noen godsvogner. Noen sporforbindelse mellom trikk og tog var det allikevel ikke.

K. Johansen, han påberopte seg dog enerett til å publisere dette bildet av Kristiania Østbanestasjon

Sommeren 1951 var det ennå mulig å møte fullblods A-tog i trafikk i konstellasjonen Jar – Oppsal, vel nok også til og fra Avløs og Kolsås, A-vognene ble nå kjørt mest som X-tog i rushtida, men de var nå blitt en raritet da. Her er nr. 11 ved Solli plass med en «lang» tilhenger (langt vindu på plattformen, motorvogn 11 har «kort» vindu. Pensen på Solli kunne manøvreres elektrisk (men vi vet av bildet at dette ikke gikk bra så fører måtte ut med pensejernet). Bilen var nok en førkrigs Opel Kadett. Du kunne få en etterkrigs versjon som het Moskvits ned fire dører forøvrig, men altså fra Russland. Typisk nok har konduktøren på tilhengeren lagt ned pantografen for ikke å røre det til med en elektriske pense (som ikke gikk). Med strøm til venstre mot Skøyen, uten strøm opp Frognerveien.

Vi er i juli 1951, fotografeen het Goldsmith og hadde faktisk vært med Titanic i 1912 og havnet i USA hvor han slo seg ned og utdannet seg til pressefotograf

Bildet her er tatt siste lørdag med gammel vogn. Her med vogn 65 og gullfisk 169, 65 i i indre sløyfe og 169 i ytre sløyfe. 3x måtte bruke indre sløyfen og var dermed mer kronglete fordi man måtte pense over på rett spor ut av Skøyensløyfa for å komme på rett vei.

Her får vi også med oss en «Panther» i 20x. Det var ennå X-vogner på en lørdag ettermiddag og fikk turer på den versjonen av 20x som endte i Skøyen-sløyfa. Linje 8 kjørte bare fra 1968 til 1969 og var den siste gangen hvor E-vognene gikk om byen. 

Ole tok bildet sommeren 1968

Fra sporveiens begynnelse her i Oslo utviklet Stortorvet, eller «Torvet» som man sa, til driftens fokale senter. Her gikk det trikk, eller sporvogn om man vil, til alle verdenshjørner. Dagens bilde er nettopp herfra, og er tatt tidlig på 20-tallet.  En AEG-vogn, eller «Unionvogn» som vognbetjeningen nok sa, det er endog nr. 9, en av de vognene som beholdt nummeret sitt etter 1925, i sløyfa. Det er ennå bare en sløyfe på Torvet, men vi kan se det jobbes med anlegget av «ytre sløyfe» som ble tatt i bruk i nettopp 1923. Uvanlig nok ingen Ekebergbane å se, men sløyfa ble bygd primært for Ekebergbanen, og var en virkelig lettelse for trafikkavviklingen. Legg også merke til toget med kornvogner til høyre i sløyfa. Korntrikkene kom til i i 1918, og må ennå kjøre via Stortorvet, men i slutten av året kunne både trikken til Vippetangen, korntrikken og og Rodeløkka-trikken kjøre direkte gjennom nye kurver mellom Dronningens gate og Storgata. Alt dette gjorde at trafikken gikk mye smidigere og avlastet sløyfa på Torvet. Vi kan også glede oss over et tog med de nyeste vognene, HaWa-vognene, som er på vei rett gjennom sløyfa og et SS-tog.Her er det «action» for alle penga.