Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om sporvogn Ekebergbanen nr. 1001. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #49 i august 2002.

Ekebergbanen nr. 1001

Ekebergbanen åpnet i 1917, og nr. 1001 er banens første vogn. Av den første leveransen var tre enretningsvogner (1001 – 1003) og to toretningsvogner (1004 – 1005).

«Vikingskipenes» eiendommelige smale og spisse utseende skyldtes at banen delte strekningen Gamlebyen – Stortorvet med bytrikken, og den gang lå sporene tettere sammen. Et annet karakteristisk trekk var vognenes lave inngangsparti. Gulvet på plattformen raget bare 35 cm. over bakken, faktisk det samme som dagens moderne lavgulvvogner fra Italia kan oppvise. Vogn 1001 er således en tidlig lavgulvvogn.

Ekebergbanen hadde 1200 volts driftsspenning. Da vognene gikk på bystrekningen var spenningen det halve, hvilket ga vognene vesentlig lavere pådrag og topphastighet.

I 1920-21 fulgte syv nye motorvogner med samme type vognkasse, men med en annen type el-utstyr og styrestrømskontroller og kontaktorer istedenfor hovedstrømskontroller. En hovedstrømskontroller med 1200 volt krevde forøvrig nennsom hånd.

Vognene ble utrangert på 50-tallet og boggier og motorer ble anvendt da banen bygde nye vogner på eget verksted. Vogn 1001 ble i 1957 satt bort som museumsvogn, men forfalt sterkt ved mange års utendørs lagring. I 1982 ble den overtatt av Lokaltrafikkhistorisk forening og senere malt i den opprinnelige fargesettingen grå og hvit. Opp gjennom årene har den også hatt et par varianter av rød farge.

Hoveddata:
Lengde: 14900 mm
Bredde: 2100 mm
Akselavstand: 2100 mm
Boggisenteravstand: 8400 mm
Motortype: D561a
Ytelse: 4x 42Kw (1200V)
Egenvekt: 26,0 tonn
Sitteplasser: 40
Ståplasser: 35

https://sporveismuseet.no/vognpark/EB1001.htm

Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om arbeidsmateriell Oslo Sporveier nr. 372. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #98 i april 2017.

AS Oslo Sporveier #372

T-banen anskaffet i 1966 to diesellokomotiver, som ble brukt til snørydding, og til å dra pukktraller og skinnegående arbeidsredskaper. Lokomotivene tilsvarte NSBs type Skd 220c, som det fantes hele 58 stykker av. De første lokene av denne typen ble bygd av Levahn på Ensjø. Mange senere ble bygd ved NSBs eget verksted på Kronstad i Bergen. Sporveiens lokomotiver ble bygd av Levahn og var noe annerledes. De hadde i tillegg trykkladet motor og utstyr for multippelkjøring. Dessuten manglet de buffere. Men til gjengjeld var motorkassene lengre. Kraftoverføringen fra motoren skjer gjennom en hydraulisk dreiemomentomformer til en blindaksel, som igjen står i forbindelse med drivhjulene via en koppelstang på hver side.

I 1969 ble det anskaffet ytterligere et lok av samme type. Dette var det siste av denne typen som Levahn bygde. Verkstedet Kronstad fortsatte til 1973. Levahn fortsatte med produksjon av jernbanemateriell frem til konkursen i 1996. I 1989 ble de tre lokomotivene med numre 385, 386 og 388 omnummerert til 372-374. Nr. 373 ble utrangert i 1993, nr. 374 i 2007, mens nr. 372 (tidligere nr. 385) ble beholdt. I de siste årene ble det brukt til å rangere vogner på Avløs. Da aktiviteten på Avløs døde ut i 2007 ble det stående igjen sammen med en del museumsmateriell, isolert fra resten av nettet. I 2010 ble loket overtatt av LTF, og nå ble det igjen flittig brukt i forbindelse med flytting av alle museumsvognene. Etter at nr. 372 hadde hjulpet de fleste vognene opp på transportbilen ble den selv med til Follum, hvor den nå står parkert på noen meter med autovern som fungerer som skinner. Loket er foreløpig det eneste arbeidsmateriellet som er bevart fra T-banen.

Lengde: 7,50 m
Bredde: 3,00 m
Akselavstand: 2,80 m
Egenvekt: 22,00 tonn

https://sporveismuseet.no/vognpark/OS372.htm

Skrevet i Follum, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

133 år med ulike trikketyper i drift er snart over

Oslo Sporveiers vognpark blir nå svær uniform, MX3000 hos T-banen (3001- 30115) og SL18 hos Trikken, 401 – 487. Da et det faktisk for første gang siden 1887 det kun har vært en trikketype i drift. Opp gjennom åra har det vært mange. 87 helt like trikker har det ikke vært siden den gang heller.


De to her som er fotografert på Stortorvet i 1951 var det bare de to av. 83 sin familie var det dog 37 av, levert av Skabo eller Falkenried mellom 1913 og 1914, men i 1949 ble 83 bygd om, mange trikker ble det, og ble annerledes en de andre SS-vognene. Man tok vekk kontrolleren i den ene enden som nå ble bak, kun håndbremserattet ble igjen, tok ut langbenkene med rottingtrekk, og satte inn seter på tvers med stoppede seter med skai-trekk. Førerplassen fikk en skjermvegg bak seg og føreren fikk et sete å sitte på. Dette var litt opphøyd så det passet med det å sitte og kjøre. Konduktøren fikk også en sitteplass ved bakdøra som nå bare var inngangsdør. Ut fikk du gå foran. Til slutt satte man på «Inngang bak» og «Utgang foran»-skilt.


83 trekker på «glasskapet», 541, som var blitt levert av Sporveiens verksted i Homansby i 1929. Den hadde vognkasse i metall, og var bygd opp i en selvbærende konstruksjon og var en prototype. I 1948 var den også blitt bygd om til enretningsvogn med konduktørplass bak hvor inngangen var, og utgang foran. Også her fikk konduktøren sitte. Glasskapet hadde myke seter som ny, så den trengte ikke få slikt senere. Begge vognene var  uten dører på venstre side. På 83 manglet de helt mens man på 541 låste dem i lukket stilling. Dørene på høyreside skulle lukkes under kjøring og på 541 måtte konduktørene klare både for- og bakdører. På 83 fikk de to en dør å passe hver seg.


Også vogn 30 ble ombygd slik i 1949. Disse raringene hang med til 1961 da begge ble rasjonalisert bort. Vognkasse til 83 overlevde i mange år, og ble tatt var på, men maurene som hadde flytta inn i den, spiste den opp!

Vogn 83 + 541 på Stortorvet i 1951. Foto: Voermann / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Majorstuen Ring, Siemensvognene, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss AS Oslo Sporveier #810. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #50 i oktober 2002.

AS Oslo Sporveier #810

Trolleybussdriften i Oslo startet i 1940 og ble utvidet i 1943. Første generasjon trolleybusser bestod av ombygde bensinbusser, de legendariske «flodhestene» med selvbærende karosseri. Etter krigen ble utbyggingen av trolleybussnettet satt i gang for alvor. Mellom 1947 og 1949 ble det levert 50 trolleybusser fra Strømmen, også disse med selvbærende karosseri basert på førkrigstidens revolusjonerende konstruksjon.

I 1949 fulgte 30 tilsvarende dieselbusser, men da med en forbedret utforming av frontvinduene. I 1951 ble det så levert ytterligere ti trolleybusser med samme design. Også teknisk skilte de seg fra den store serien. Det elektriske utstyret på de 50 var fra engelske Vickers, mens de ti siste hadde utstyr fra NEBB. Noen av de nye trolleybussene, blant annet nr. 810, ble stående ubrukt et  helt år, og ble først satt inn i trafikken samme dag som de olympiske vinterleker i 1952 åpnet. NEBB-bussene hadde noe svakere motorer, og gikk derfor vanligvis kun på linje 21. Av samme årsak ble de tidlig tatt ut av trafikken. I 1963 ble de solgt til Drammen og gikk der til nedleggelsen i 1967. I februar 1968 forsvant også de siste trolleybussene i Oslo. Selvfølgelig burde en av de typiske Vickers-trolleybussene vært bevart, men det lyktes dessverre ikke den da nystartede foreningen. Derfor får vi prise oss lykkelige over at F-5026 kunne overtas fra Drammen. Dette var tidligere A-15810 og altså Oslos sist leverte trolleybuss. Tidlig på 80-tallet ble den pusset opp, mens noen detaljer i interiøret ikke er avsluttet. Den er heller ikke gjort kjørbar ettersom noe vesentlig mangler i Oslos gater.

Hoveddata:
Lengde: 10350 mm
Bredde: 2450 mm
Akselavstand: 5100 mm
Ytelse: 81 kW
Egenvekt: 7,50 tonn
Sitteplasser: 25
Ståplasser:50

Skrevet i Bussgruppen, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Et linjenummer kan være så mangt

Kristiania elektriske Sporvei introduserte linjenummer i 1909 fulgt av Kristiania Sporveisselskab året etter.

Linjenumrene var deretter den foretrukne identifikasjon av linjene, eller rutene som mange sa, helt opp i moderne tid. Enkle og lett lest. Vognene fulgte linjene og kjørte etter rutetidene, i alle fall i prinsippet og er enn i dag den foretrukne løsningen. Man må jo ikke brukte nummer, bokstaver gikk like bra liksom kombinasjoner av dem.

Noen steder valgte man f.eks. geometriske figurer som skulle være lettere å identifisere for folk som ikke kunne lese.

Dette kunstferdige linjenummeret (se foto) er det ene av to som ble benyttet av Kristiania Sporveisselskab som må sies å tilhøre gruppen «geometriske figurer». Det beskriver kombinasjonen av linje 7 og 8 som gikk Homansby – Sagene – Vålerengen i en kort periode på en svært visuell måte.

Kombinasjonen ble innført fra 3. august 1915, og førte til at Sagene Ring, den eneste andre linja med geometrisk figur framfor linjenummer, opphørte idet linje 7 overtok Homansby – Torshov – Sagene og den da nye linje 8 Sagene – St. Hanshaugen – Vålerengen. Dette er altså en linje 7 mot Homansby.

Avisene skrev at sporveiene hadde fått en Gordisk knute da dette linjesignalet viste seg i gatene.

Allerede 24. februar 1916 forsvant den gordiske knuten for godt, da linje 7 ble rettet ut og man slapp omveien om Sagene hvis man ville reise direkte Homansby – Vaalerengen. Kristiania, eller Oslo om dere vil, fikk tilbake sin eldste linje med geometrisk figur, O Sagene Ring. Rett nok har linje O gjerne blitt plassert i 0-posisjonen i linjeoversiktene, men dette var altså en ring, ikke 0. Det kan jo være nyttig å vite hvis samtalen ellers går trått ved en festlig anledning? O-en forsvant for godt i 1954 som ring, men O var i bruk helt til april 1957 i kombinasjon med andre ordentlige linjenummer

Bildet av 523 må dog være tatt før 15. november 1915 idet vogna ennå har strømavtager av trolley-typen.

523 begynte sin karriere som «kort SS-motorvogn nr. 223» i 1912, skiftet nummer til 523 seinest i 1913 og igjen i 1921, nå til 63. Fra høsten 1925 fikk den nummer 43 og skulle bli den siste vogna av type «kort SS» i drift. Den ble utrangert i 1963 og rangerte da i Majorstua vognhall.

Narve Skarpmoen tok lynbildet en gang høsten 1915

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Majorstuen Ring | Legg igjen en kommentar

Ny utgave av bladet "Lokaltrafikk"

Utgave #109 i rekken av bladet «Lokaltrafikk» kommer snart i salg!

Kjøp det på Sporveismuseet eller i nettbutikken https://sporveismuseet.shop/item/lokaltrafikk-109

Alle medlemmer av Lokaltrafikkhistorisk forening får bladet fritt tilsendt hjem – meld deg inn du også via blimed.ltf.no

Skrevet i Lokaltrafikk, Lokaltrafikkhistorisk forening, Museumsbutikken, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om vogn Holmenkolbanen nr. 8. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #51 i mai 2003.

Holmenkolbanen nr. 8

Holmenkolbanens første generasjon vogner skilte seg lite fra datidens bysporvogner, kanskje med unntak av de helt innelukkede plattformene. Valget av vogntype hadde blant annet sammenheng med planene om å føre banen videre på bytrikkens skinner til et mer sentralt endepunkt.

De 12 motorvognene, levert av Maschinen-Actiengesellschaft Nürnberg med el-utstyr fra Schuckert, ble sammen med 10 tilsvarende tilhengere levert i god tid før banens åpning i mars 1898. Vognene viste seg snart å være alt for små for den voksende trafikken på banen, og de måtte ofte dra to tilhengere eller noen store godsvogner som iblant også fungerte som passasjervogner. I 1910 kom de første store boggivognene, og snart ble de små vognenes innsats redusert til ekstravogner på dager med mye trafikk, som ved for eksempel Holmenkollrennene. Etter 1922 ble de ikke lenger brukt til personbefordring, men hele åtte av motorvognene kom fortsatt til anvendelse som arbeidsvogner. Nr. 3 og nr. 8 ble ikke utrangert før i 1963 da nr. 1 allerede var blitt museumsvogn.

Nr. 8. ble i 1966 den aller første ervervelsen i nystiftede Lokaltrafikhistorisk Forening. Restaureringsarbeidet ble igangsatt i 1976, og da Sporveismuseet ble åpnet i 1985 inngikk den som et av utstillingsobjektene. Kompletterende arbeider er utført siden, men ennå har man ikke prøvd å la den gå for egen maskin.

Hoveddata:
Lengde: 6500 mm
Bredde: 2000 mm
Akselavstand: 1800 mm
Motortype: AB 61
Egenvekt: 9,3 tonn
Sitteplasser: 16
Ståplasser: 10

https://sporveismuseet.no/vognpark/HKB8.htm

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Innkalling til Generalforsamling

I henhold til vedtektene §2 innkalles herved til ordinær generalforsamling i Lokaltrafikkhistorisk forening mandag 30. mars klokken 19.00 på Sporveismuseet, Gardeveien 15.

Innkallingen vil også sendes ut til medlemmene som vedlegg til «Lokaltrafikk #109».

Vi minner særlig om fristen for å fremme forslag som ønskes behandlet på generalforsamlingen som er 15. januar iht. vedtektene §2. Forslag må fremmes skriftlig til styret – gjerne via e-post styret@ltf.no

Dokumenter til generalforsamlingen vil bli publisert elektronisk på nettsiden gf.ltf.no nærmere 30. mars.

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseets åpningstider i julen

Sporveismuseets har følgende åpningstider i julen

Lørdag 21. desember – 11.00 – 15.00
Søndag 22. desember – 11.00 – 15.00
Mandag 23. desember – 11.00 – 15.00
Tirsdag 24. desember – STENGT
Lørdag 28. desember – 11.00 – 15.00
Søndag 29. desember – 11.00 – 15.00
Mandag 30. desember – 11.00 – 15.00
Tirsdag 31. desember – 11.00 – 15.00

Vi ønsker alle våre venner en riktig god jul og godt nytt år.

Slemdal 1969 (Bjørn Isachsen / Sporveismuseets arkiv)

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss NSB Kongsvingerrutene nr D-14849. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #97 i desember 2016.

NSB Kongsvingerrutene nr. D-14849

Denne bussen ble i 1955 levert til NSB Veholtruten, en rute som gikk fra Hønefoss over Ask til Veholt i Buskerud. Ruten hadde vært privatdrevet frem til 1954, da den ble overtatt av NSB. Allerede i 1956 ble NSB Veholtruten, som da kun hadde to busser, innlemmet i NSB Krøderenrutene.

I juni 1969 ble bussen solgt videre til NSB Kongsvingerrutene. Før den ble satt i trafikk igjen i april 1970 gjennomgikk den en full renovering av interiøret. Den fikk nå nye seter fra VBK og Respatex-veggplater med imitert treverk. I 1976 ble den tatt ut av rutetrafikk og solgt til en privatperson i Ski, men ble stående uten skilter. I 1978 ble den solgt enda en gang, og nå registrert som BL 57463 av Asker Heimeverns Ungdomsavdeling. Den skal også ha vært benyttet av Asker Røde Korps Hjelpekorps.

I 1980 ble bussen avskiltet og satt til å forfalle. Vårt medlem Hans Martin Kollerød fattet interesse for å ta vare på den, og et par år senere tok han initiativ til å kjøpe den, for så å forære den til foreningen. Bussen var fortsatt i rimelig god stand, motoren gikk som en klokke, men vakuumbremsene trengte overhaling. I privat eie var den blitt lakkert i en rustrød farge, men allerede i 1987 fikk den tilbake NSB-fargene i blått og grått med det klassiske vingehjulet.

I noen år var den på utlån til Jernbanemuseet på Hamar. I 2005 fikk vi endelig satt den stand teknisk, og fikk den registrert. Vi har valgt å la den bli i den utførelsen den har hatt siden 1970, og derfor var den naturlig å registrere den som D-14849. Bussen har siden vært en trofast tjener og kjørt mange utleieturer for oss.

Hoveddata:
Lengde: 11,17 m
Bredde: 2,30 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 115 HK
Egenvekt: 6,63 tonn
Sitteplasser: 44
Ståplasser: 0

https://sporveismuseet.no/vognpark/NSB849.htm

Skrevet i Bussgruppen, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar