I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Oslo Sporveier 191. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #70 i desember 2008.
Oslo Sporveier nr. 191
Foreningens siste tilskudd til samlingen er en 1936-modell B6 turbinbuss som har tilbrakt et halvt århundre skjult inne i et hus på Mesnali, øst for Lillehammer. Et skikkelig varp for den som samler på den legendariske selvbærende modellen fra Strømmen, og LTF har alle kjente eksemplarer av arten, fire i alt. En identisk modell med ukjent identitet ble hentet på Ljabru for ti år siden (se LT48), mens vi har to av type B7, 744 som ble funnet på ei øy i Lyseren i 1981, og 745 (se LT63) som har vært museumsbuss siden 1959.
Turbinbussene er landeveiens svar på gullfisk-sporvognene, og begge deler er innovativ norsk teknologi og design fra Strømmens Værksted på sitt beste. Både turbinbusser og gullfisker hadde selvbærende karosseri i aluminium. Turbinbussene hadde dessuten uavhengig fjæring på alle hjul, motor liggende under gulvet, og det spesielle turbingiret, en forløper til automatgiret. Kjælenavnet ”flodhest” henspeiler på de runde formene og den grå fargen.
A-191 var det opprinnelige nummeret på vår nyervervede buss, som ble registrert 29. desember 1936. Men i 1948 måtte den avgi det korte nummeret, og ble isteden hetende A-15991, hvilket bekreftes av et skilt inne i bussen. I 1957 var det slutt for alle busser av type B6, og to av dem ble da fraktet opp til Mesnali, der de skulle brukes som innkvartering i en leirskole, som ble innviet året etter. Etter bare noen få år ble det bygd vegger og tak rundt de to bussene, og ikke lenge etter ble den ene bussen fjernet. Huset var nå matsal, og den gjenværende bussen ble brukt som kjøkken.
Flere har vært interessert i å overta bussen, et lokalt museum, privatpersoner, det var ingen selvfølge at den skulle tilbake til Oslo. Men da vi fikk høre at huset skulle rives og bussen fjernes, nølte vi ikke med å slå til. Prisen for bussen var rett og slett at vi rev huset rundt, og dermed fikk vi noe helt annet å gjøre enn våre normalt oppbyggelige aktiviteter. I november 2008 ble bussen fraktet til Vinterbro.
Tilstanden til A-191 er svært god, tatt i betraktning at den er en 1936-modell som frem til nå ikke har vært et bevaringsobjekt. At den mangler motor og det ene forhjulet er ikke noe problem, slikt har vi på lager. Dører og stoler er også borte, og dessverre har noen kappet den en gang så flotte stjerten i hekken. Men alt i alt er den et svært godt emne til et restaureringsprosjekt, og det som mangler skal enkelt kunne erstattes.
Hoveddata:
Lengde: 9500 mm
Bredde: 2300 mm
Akselavstand: 5500 mm
Ytelse: 117 HK
Totalvekt: 5,00 tonn
Sitteplasser: 26
Ståplasser: 29
Les mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/OS991.htm
