Sporveismuseet Vognhall 5

I 1969-70 ville Sporveien vurdere å kjøre enmannsbetjente trikker for på forbedre økonomien, og bygde om en Høka-vogn etter modell av V6 og V7 vognene i Hamburg. Dessverre var ikke Sporveisbetjeningens fagforening ikke innstilt på noe slikt, ennå, og 206 fikk ingen etterfølgere da. 206 ble endog utformet slik at den kunne kjøres enmanns ved lavtrafikk og tomanns ved høytrafikk. Her er 206 utenfor Grefsen vognhall i tomannsutførelse, enmannsbetjening var forbudt, man fikk ikke engang ta bilde av dette. Enmanns kom isteden på Gullfiskene, men ti år seinere kom det allikevel, nå med fagforenings velsignelse også på Høka-vognene.

Løsningen med to-akslede tilhengere med moderne vognkasser, slo ikke til slik Sporveien hadde håpet. Det var en ubrukelig løsning skulle du kjøre fort på en Ekpressporvei som Lambertseterbanen. Sporveien bestilte derfor moderne boggitilhengere som suplement til Høka-vognene. 12 fra Høka og 18 fra Strømmens verksted som kom til i 1956 og 1957.

Både boggivognene og TO-vognene gikk baklengs i forhold til motorvognene, inngang foran. Dette ga en mer samlet påstiging . De påstigende fordelte seg mye bedre på et tog. Men nå kom den siste utgangsdøra langt bak. Allerede i 1959 ble den bakre døra på boggivognene stengt.

Her kan vi vise et bilde av at den faktisk var i bruk som vel ikke så mange har sett.

Bildet er fra april 1957 på linje 4 og stammer fra foreningens arkiv.

For oss trikkeinteresserte ble verden langsom et litt kjedeligere sted.  En vinterdag i 1971 kunne vi allikevel opplevede noe utenom det vanlige. En kylling var ikke hverdagskost lengere, og ikke på Jernbanetorget. Spesielt interesserte kunne dog få med seg MO nr. 37 som tok den «store svingen» på Jernbanetorget, hele veien rundt «sporsløyfe 4» fra Strandgata og tilbake via Fred. Olsens gate. Her nede var det på den tida gullfiskene og Ekebergbanen som stod for underholdningen. men opplæring måtte til; trikkeførere inn spe måtte lære seg å traversere alle sporene på Jernbanetorget, og instruktøren (og fotografen) ok dem hele veien rundt. Lenger øst enn sløyfe 4 rakk de ikke, det var nå forbeholdt Ekebergbanen. Denne veien var uvanlig, men måte altså læres

Til nå var «Vogga» eller «Gåsa» den mest strømlinjede av alle Oslos trikker, men har vel nå måtte gi plassen til SL18?

163 som var det borgerlige navnet, kunne oppvise ubrutte linjer like godt som noen. Dere som kjenner til historien så var vogna jo ikke uten lyter, men er her kjørt fram så Lennart fikk bildet sitt i all sin eleganse, men bildet er fra 1956 så her har den ikke lenge igjen, Vi får nyte synet, en langsommelig oppussing har vel ført den nære til, om ikke fullførelse, så på god vei. Undre over alle undre overlevde vogna til våre dager.

Denne gangen skal vi ha en av de nyeste trikkene i fokus, en SL18.

Våren 2022 kom vognene etter noe «prøvekjøring» i regulær drift på linje 17 og 18. Her er 403 i «urbant miljø» den 4. mai 2022 med vanlige reisende.

Før dere vet ordet av det, er dette et vanlig syn.

I oktober 1967 gikk siste trikk på linje 3. Jeg vet ikke om 183 var den siste stakavogna som var på Bøler, det var et Høka-tog i linje 3 om kvelden så her er det mest klart. Noen dagers arbeid og litt bussdrift var det gjort, men her er sporene inn til sløyfa klare for riving, vi ser vel for oss at baneavdelingen står klar for å kjøre opp Skullerud – Bøler her.

Litt jobb står igjen, man kjørte T-Bane til Bøler i noe dager her, men så var Østensjøbanen ferdig for lang tid framover.

Per Lyng tok bildet i oktober 1967

Strekningen mellom Bøler og Oppsal ble tatt i bruk som den aller siste utvidelsen av Sporveien i Oslo på svært mange år. Strekningen fikk ingen lang karriere som «trikk», allerede i 1967 gikk siste trikk her da T-banen overtok. Her har en «stakavogn» stoppet på Ulsrud, kanskje venter den på at fotografen skal karre seg ombord før den iler avsted og smetter inn i tunellen mellom Ulsrud og Oppsal. Med dette hadde både Lambertseterbanen og Østensjøbanen fått hver sin tunnel.

Bildet er fra Schweigaards gate i august 1962 i den «nyere» delen som kom til da man anla en bred gate som en fortsettelse av gata vest for Akerselva. Den gamle brua som gikk på skrått over, ble erstattet av en bred betongbru som svelget gater som Vognmannsgangen, Rødfyllgata og en stor del av Repslagergangen. og førte gata brutalt gjennom til Vognmannsgata. Dette inngikk i den nye midlertidig traseen for Lambertseterbanen som ble tatt i bruk i 1957. I 1960 ble  Ekebergbanen flyttet til den nye traseen etter at trikken over Grønland ble avviket og 1011 og med tilhenger 1052 (ikke 1051, de var ikke «alltid» parhester) passerer innkjøringa til sløyfa «Vognmannsgata» som ble bygd i Repslagergangen, og var snudd andre veien en andre sløyfer.

Jeg kan dog trøste med at 1010 – 1012 foretrakk tilhengee fra serien 1050-1052 i den grad trikker har noe følelser for hverandre.

Ray DeGrote tok bildet i august 1962

Årets Påskekylling er nettopp det, en «kylling».

Lars-Olov Karlsson fanget Oslo Sporveier nr. 39 på vi gjennom Biskop Gunnerus’ gate etter å ha skaket og brommet seg gjennom det mange trikke-entusiaster kaller «Kirkerista»,  fra Stortorvet og alle pensene mellom Dronningens gate og Storgata, marerittområdet for dem som var opptatt av «sporgeometri» og avsporingsfare.

Men det gikk altså stort sett som her, ganske greit.

Bildet vårt er tatt i 1963, rett før linje 5 ga opp traseen «ned Kirkerista» og fikk holde seg på Stortovet.

Det lille stillverket bak 39 kunne stenge dørene for godt. Det kunne jo ikke brukes i usiktbart. Da måtte pensevakta jobbe for hånd. 

Linje 5, Sagenetrikken ga opp helt i 1966, men selv om ingen trodde det i 60-åra går det fortsatt trikk i Oslo, også her.