Søndag 28. april åpner vi dørene fra 10.00 – 17.00.
Vi holder omvisninger og kjører turer med veteranbuss gjennom hele dagen.
Inngang denne dagen er gratis for alle med turist-i-egen-by-passet. Passet må bestilles på nett mellom 25. mars og 12. april. Passet gir gratis adgang til en rekke museer samt offentlig transport med Ruter 28. april.
Se mer på nettsiden https://www.visitoslo.com/no/hva-skjer/turist-i-egen-by/
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss C-17888. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #82 i juni 2013.
Rutebileier Guttorm Torgersen (Enebakk og Rælingen Bilruter) nr. C-17888
Trafikken på strekningen mellom Oslo, Enebakk og Rælingen, samt fra Rælingen til Lillestrøm, ble betjent av seks selvstendige rutebileiere som hver eide 4-6 busser. I 1949 inngikk de et takst- og rutesamarbeid under navnet Enebakk og Rælingen Bilruter, forble selvstendige men måtte fordele billettinntektene etter en avtalt prosentsats. En av dem var Guttorm Torgersen, som drev ruten Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk.
Torgersen anskaffet i 1947 to like busser fra karosserifabrikken A. W. Iversen i Lier, C-17888 og C-17918. Kort tid før kjøpte rutebileier Henry Solberg (Siggerudruten) fra samme fabrikk en helt tilsvarende buss, som også finnes i vår samling, C-16120.
Sent på 50-tallet fikk bussen en oppgradering av karosseriet hos A. W. Iversen, og i 1962 ble det skiftet motor og girkasse. Bussen var i trafikk på Enebakkruten til 1966, og deretter satt bort. Da Torgersen i 1968 gikk sammen med de andre rutebileierne om å danne AS Enebakkrutene stod den fortsatt, men året etter havnet den i Skoger ved Drammen, der den ble omgjort til kjørbart salgslokale. Setene ble da fjernet. Etter å ha stått avstilt i flere år ble den i 1984 så registrert på ny, nå benyttet som campingbuss, og ble kjørt på turer helt til Tyskland. I 1997 ble den avskiltet for godt.
Nå fattet ansatte i Enebakkrutene interesse for bussen, og den ble snart hentet tilbake til hjemtraktene. Flere deleiere var involvert, og fra årsskiftet 2001/2002 ble den tatt hånd om av Kristian Høntorp, som fra 1955 selv hadde vært sjåfør på nettopp C-17888. Han fortsatte med istandsettelse av interiøret, der alt av treverk inni bussen måtte rives og settes opp på ny. Det ble gjort en del arbeide, men den måtte flere ganger flyttes på grunn av plassproblemer, og i 2012 fikk LTF tilbud om å overta.
Bussen er i svært god stand, chassiset har lite rust, den har nye dekk, og karosseriet er med unntak av noen bulker ganske skadefritt. Og den har igjen fått seter. Motoren går godt, men en full overhaling av alle bremser er helt nødvendig for at den skal kunne registreres.
Tekniske data:
Lengde: 9,90 m
Bredde: 2,30 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 115 HK (oppr. 100 HK)
Egenvekt: 6,70 tonn
Sitteplasser: 38
Ståplasser: 0
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Bærumsbanen #308. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #81 i november 2012.
Bærumsbanen nr. 308
Kolsåsbanen startet som en forlengelse av Lilleakerbanen, etappevis åpnet til Avløs i 1924 og Kolsås i 1930. Materiellet var de smale A-vognene som var tilpasset kjøring i bygater. Det var en forutsetning at trafikkering av bysporveiens nett var midlertidig, derfor startet man på 30-tallet å bygge forbindelsen Lysakerelven-Sørbyhaugen for å komme inn på Røabanen og tunnelen til Nationalteatret. På strekningen Jar-Kolsås ble det bygd nye plattformer tilpasset 3,2 meter brede vogner og høy innstigning. Den nye forbindelsen åpnet i 1942.
Allerede i 1939 ble den første bredprofilvognen levert, nr. 301, utseendemessig svært lik AS Holmenkolbanens nye stålvogner 113-114, levert samme år. I 1940 fulgte neste vogn, men krigen bremset arbeidet med å bli ferdig. På forsommeren 1942 kunne forbindelsen endelig åpne, og nå var også ytterligere seks vogner levert, til og med nr. 308. De ble kalt C-vogner, senere C1 for å skille dem fra den neste serien som begynte å komme i 1949.
Mens Holmenkolbanens to stålvogner var helt nye valgte Bærumsbanen å gjøre gjenbruk av de dengang rundt 17-18 år gamle A-vognene, motorer, hjulganger, deler av luftanlegg og det elektriske anlegget. I 1949 ble det montert skinnebremser, og fra 1955 ble det aktuelt å ta i bruk multippelkoblingen for togkjøring, som hadde vært der siden vognene var nye. I perioden 1965-68 fikk fire av vognene (nr. 302, 303, 305 og 308) fornyet interiør med bl.a Respatex-plater, samtidig som de fikk installert dødmannsbrems. Etter dette kunne disse fire ikke kobles sammen med de andre, men nå derimot med type C2.
C-vognene forbindes først og fremst med Kolsåsbanen, men fra 1981 ble de også å se på de øvrige linjene, og fra 1987 og i de siste årene frem til utrangering i 1992-93 gikk de fast på Frognerseterlinjen. Vogn 405 av type C2 ble i 1993 tatt vare på av LTF, mens Sporveien selv valgte å beholde vogn 428 av type C1. Den hadde gått sin siste tur i 1992. I mai 1995 ble det arrangert rutekjøring med disse to i tog. Vogn 428 fikk i 2011 en utvendig oppmaling, og ble samtidig gitt tilbake sitt opprinnelige nummer 308, som den hadde frem til 1982.
Tekniske data:
Lengde: 17,4 m
Bredde: 3,13 m
Akselavstand: 2,15 m
Boggisenteravstand: 10,0 m
Egenvekt: 30,4 tonn
Timeytelse: 4×55 kW
Sitteplasser: 72
Ståplasser: 88
Den 3. mars 1894, for 125 år siden, tok en for oss ukjent vogn første avgang fra Kristiania elektriske Sporveis vognhall ved Majorstuen ytterst i det som ennå het Valkyriegaten. Blant passasjerene var det endog en dame som denne årle lørdagsmorgen ville prøve å reise med trikk. Dagen før var det hele blitt offisielt innviet etter alle kunstens regler, men lørdagen var altså første vanlige arbeidsdag. Det ble anslått at damen fikk følge av noe slikt som 7499 andre som også ville «kjøre trikk».
Da bildet vårt ble tatt i 1902 var Stortinget omringet av trikk. Vognene 3 og 12 som her runder svingen mellom Stortingsgata og Akersgata tilhørte den første leveransen av trikker fra 1894, den typen som ble kalt for «Allgemeine»- Litt borte i Akersgata ser vi et av Kristiania kommunale Sporveis vogner av type Schuckert på vei mot Sagene.
De to siste kvadrantene ble dekket av Kristiania Sporveisselskabs linjer, det eldste sporveisselskapet som hadde startet med hester i 1875, men som skiftet over til elektrisk i 1899, og gjorde den siste sporveishesten arbeidsløs i januar 1900.
Kristiania elektriske Sporvei gjorde Kristiania til Nordens første by med trikk. Sett med europeiske øyne var det det 32. elektriske sporveisanlegget og på verdensbasis var det nå omlag 150 byer med trikk. I 1902 var det bare så vidt London hadde fått, f.eks., men vi kunne si at hele byen var dekket av trikkelinjer.
Vi vet ikke om fotografen Anders B. Wilse var trikkeentusiast, men han er i alle fall mester for dette og en lang rekke andre trikkebilder.
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om Sporveisbussene #042. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #80 i mai 2012.
Sporveisbussene nr 042
Karosserifabrikken Vest i Stryn introduserte modellen ”Vest Liner” i 1987. I 1991 kom varianten Vest Liner 320 OL, som selvsagt også kom til OL-byen Lillehammer og selskapet Litra Buss AS, i alt ni busser. Vår buss var da hvit med en rød og en blå stripe nedentil.
Etter 1995 er bussene i Lillehammer satt ut på anbud, og nettopp dette førte til at vår buss fra 1996 fikk en omflakkende tilværelse med en rekke eiere. Først tilhørte bussen Mjøsbuss Lillehammer AS, et selskap eid av Swebus Norge AS, deretter Stagecoach, så Norgesbuss Invest AS. Selskapet het så bare Mjøsbuss AS, for så å endre det til Norgesbuss Mjøsa AS. I 2000 ble bussen overført til bruk i Hamar, under selskapsnavnet Norgesbuss Hedmark AS. Fire år senere tapte Norgesbuss anbudet til Ing. M. O. Schøyens Bilcentraler, som fikk leie bussen i noen måneder.
I 2004 ble bussen solgt til Sporveisbussene AS, som leide ut til datterselskapet Nexus Trafikk AS (fra 2007 kalt Unibuss AS), som hadde vunnet anbudet på Romerike. Den hadde frem til nå hatt den opprinnelige hvitfargen fra Litra, men ble så lakkert i SL-grønn, og ble med internnummeret 042 stasjonert på Nannestad. Vi overtok bussen i 2009, og vil beholde den slik den så ut i siste periode.
Tekniske data:
Lengde: 12,40 m
Bredde: 2,50 m
Akselavstand: 6,20 m
Ytelse: 340 HK
Egenvekt: 12,13 tonn
Sitteplasser: 48
Ståplasser: 12
Bakken opp av «hengekøya» som Karl Johans gate utgjorde fra Slottet til Egertorget, var ingen utfordring for trikken, så ikke for AEG nr. 6 denne julidagen i 1946. Oppdraget er å forrette en ekstravogn-tur til Advokat Dehlis plass, kanskje fra sløyfa ved Adamstua, for å forsterke linje 10 som kjører hele veien fra Ullevål hageby til Korsvoll slik vi kan se på HaWa-toget bak.
AEG-vogn 6 og HAWA på linje 10 sommeren 1946. Foto: Sven Goliath, Sporveismuseets arkiv
Sommeren 1946 var det over et år siden krigen slutta så biltrafikken er noenlunde i gjenge igjen, og det er blitt såpass at politiet må trå til med litt manuell dirigering. For anledningen er konstabelen utstyrt med hvit jakke, men om det er en del av sommeruniformen eller en spesialjakke for «trafikkdirigenten» vet vi ikke. Han har jo også et rundt podium å stå på så han skal synes godt.
Bilen lengst til venstre er en førkrigs Opel Kadett og jammen står den en slik inne i gården til Stortingsbygget også.
Da som nå vil bilistene helst forbi trikken, nær sagt koste hva det koste vil; både Kadetten og lastebilen, en Dodge årgang 1946, er jo i en kjørebane hvor de ikke har noe å gjøre.
Drosjebilen svinger inn mellom 6-er’n og HaWa-toget, han har kanskje dårlig erfaring med politiet? Slike konstabler hadde nemlig en tilleggsfunksjon i forhold til trafikklysene; de kunne stoppe deg, gi deg en overhøvling og endog smelle til med en bot så du husket hvor din plass i trafikk var!
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om Oslo Sporveier #501. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #79 i desember 2011.
Holmenkolbanen nr 501
Les videre
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss OFB #67. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #77 i februar 2011.
Oslo og Follo Busstrafikk nr 67
Våre åpningstider jul og nyttår 2018-2019:
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om isharv #314. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #76 i november 2010.
Oslo Sporveier nr 314
