Sporveismuseet Vognhall 5

Bildet vårt fra et lett snødekket Stortorvet er tatt etter at Ekebergbanen flyttet inn i «ytre sløyfe» som skulle bli Ekebergbanens «city-terminal» fra sløyfa ble tatt i bruk i 1923 til 1963, men før Sporveien tok i bruk «innersvingene» mellom Dronningens gate og Storgata i 1924, og som førte til at korntrikken slapp denne ekstra runden rundt Kristian Kvart som 49 og hengeren må ta her. Ekebergbanen er 1008, en av «Brown-vognene» og har den lysegrå fargesettingen. Jeg veit at HaWa-vogna i indre sløyfe var grønn, men hvilken farge hadde korntrikken? Ytre sløyfe var så lang at her var det plass til tre av de store boggivognene, praktisk å ha etter at vognene fra Simensbråten alternerte med Ljabru eller Sæter-vognene om plassen i ytre sløyfe. 

Bildet vårt er tatt i 1961 i krysset Schweigaards gate ved Oslo gate (lastebilen er i Oslo gate) med vogn 240 i linje 6 på vei opp bakken mot Etterstad som har møtt et tog i linje 4, tilhenger 567 bakerst i sagde kryss. Trikken via Grønland er lagt ned siden oktober året før, men ser vi nøye etter ser vi at skinnene stort sett ligger på plass ennå. Stort sett innebar det at man tok bort forbindelsen fra Oslo gate og rett gjennom krysset som ble brukt av Ekebergbanen til svingene som gjorde det mulig for Ekebergbanen svinge inn i Oslo gate som nå måtte gjøre det ennå i mange år før den forsvant til fordel for de nye Dronning Eufemias gate. Med det ble Oslogatekrysset helt trikkefritt, her hadde det jo vært trikk siden 1875, elektrisk siden 1899 og i alle fire hjørner 1957-61 og det som her 1961-68 og til slutt som nevnt til den nå er helt borte. Dagbladets fotograf Johan Bruun knipset dette bildet.

Grønntrikken, eller Kristiania Sporveisselskab (KSS i kortform) anskaffet opprinnelig 47 motorvogner av type UEG i forbindelse med elektrifiseringa av hestesporveien i 1899. Disse vognene kom fra to leverandører; 32 fra vognfabrikken i Breslau, 35 fra Falkenried i Hamburg. Av forskjellige årsaker har vi (LTF) tvilt på hva man bygde i Hamburg og langt borte i det som i dag er Polen. Grønntrikken valgte uansett å fornye primært de polske vognene, først med kraftigere motorer, 2x 35 kW mot opprinnelig 2x 18 kW og så ved en omfattende ombygging av vognkassen. Store ny og helt lukkede plattformer 40 med ståplasser, men lot kupeen være i fred. Akselavstanden ble økt til 3, og KSS anså disse vognene for å være type AEG. Av obskure grunner var det vognene 1-19 og 35-47 ble doktorert, stort sett i 1918. Disse vognene fulgte med inn i Oslo Sporveier i 1924 og fikk nr 1 – 32 ved Witts nummerering i 1925. I teorien i alle fall er dette nr. 15 slik den tok seg ut etter ombyggingen, her ved Sagene vognhall ennå i Grønntrikkskrud. Nr. 6 i museet er av denne typen, men i Sporveisklær.

Ekebergbanen fikk ikke så mange år på Drammmensveien, fra mai 1969 til Juli 1973, men den satte sine spor. Her drar 1011 med 1051 på slep, vekk fra stoppestedet «Handelsbygningen» på Drammensveien i noe nær snøstorm. Ekebergbanen var uproblematisk i forhold til sånne ting. Den gikk som regel problemfritt uansett.  

Bildet vårt er fra Skillebekkbakken i 1902, og som dere kan se, har «Allgemeine motorvogn» allerede rukker å bli bygd med blant annet svingbare rektangulære destinasjonsskilt isteden for faste krumme. De håpløse skjørtene i fronten er byttet ut med regulære vanlige plogbord som ikke så lett ble ødelagt, og kupeen har fått to store vinduer med et lite vindu mellom seg.

Kun det lille vinduet som vel var det ene av de opprinnelig fem like, kunne nå åpnes. Tilhengeren av type Kühlstein har ennå de opprinnelige fem vinduene .Vi kan jo også merke oss at den digre parafinlampa i fronten er byttet ut med et mer moderne, men elektrisk og mer praktisk skjermlys? Men er det er like kaldt selv om elektrikken har overtatt fullt ut.

 
Fader Wilse var allikevel ute i kulda med kamera. Kanskje han var trikkentusiast, eller kanskje han sa sporvognsentusiast?

Jula 1967-68 var den siste jula vi kunne oppleve «gamle vogner» i regulær drift i Oslo. Bildet vårt er tatt av Ole Mjelva den 2. desember 1967 av et SS tog med «lang SS tilhenger» 501 ser ut til å ha fullt lass. Damen med ryggsekk har plassert seg slike at hun hviler sekken oppå relingen på den åpne bakplattformen uten å behøve å ta den av hensyn til andre passasjerer, den ser tung ut. Bestefaren min kalte en sånn sekk «rypesekk», men mange fant at en slik sekk var egnet som skolesekk også, og den tålte å være «ute» også. I 1967-68 kjørte man ikke med frontlysene tent på bilen, det er jo dagslys og juledekorasjonene er tent. Linje 6 kjørte fra Majorstua via Briskeby og Østbanen til Etterstad, men bare i rushtida og altså ennå med «gamle vogner» som den siste av trikkelinjene. Det var neppe andre en fotografane som var opptatt ev slik, hjem til varmen var nok nærmere tankene til de som er med her.

Med det ønsker vi «de reisende» God Jul.

Det fantes to typer HaWa-vogner, de Kommunale, som vi nylig så, 121-147, og de «ekte», 138 – 154. Det var lett å se forskjell, de ekte med fem like sidevinduer og de kommunale «langt-kort-kort-langt. Den her, 152 var ekte, men Sporveien mente de andre var like ekte og grupperte dem som HaWa. Studere dere bildene ser dere nok flere forskjeller, men driftsmessig var de slik. 152 har funnet sin plass på linje 11 hvor vi nesten kunne si de hørte hjemme. Vi er på Stortorvet hvor man er i gang med utvekslingen av reisene. Trikken tok i bruk traseen opp Grensen i 1947, før det hadde den gått Karl Johans gate begge veier, men et system med enveiskjøring var blitt introdusert i nettopp 1947 og delt kjøreretningene.

Oslo Sporveiers «flaggskip» i gammelvognparken var HaWa-vognene. Her kommer 126 av den «kommunale» varianten langs muren ved Uranienborg kirke omlag ved munningen av Jørgen Moes gate. Fotografen har lent seg over gjerdet, såpass langt at vognføren kaster et blikk opp mot ham. Kontrolleren hviler ellers støtt på kontakt 9, full fart, og vi får anta at D74b motorene får full spenning, men om få sekunder vil førene legge kontrolleren 0 og «ta» første bremsekontakt når han begynner bremsingen inn mot stoppestedet ned den klassiske synkende tonen gjennom kontaktene, men akkurat her er det full fart. Husker dere lyden?
Bildet stammer fra Per Lyngs samling, kanskje han også trykket på utløseren? Våren 1967, HaWa vognene har sin siste sommer.