Sporveismuseet Vognhall 5

I oktober 1967 gikk siste trikk på linje 3. Jeg vet ikke om 183 var den siste stakavogna som var på Bøler, det var et Høka-tog i linje 3 om kvelden så her er det mest klart. Noen dagers arbeid og litt bussdrift var det gjort, men her er sporene inn til sløyfa klare for riving, vi ser vel for oss at baneavdelingen står klar for å kjøre opp Skullerud – Bøler her.

Litt jobb står igjen, man kjørte T-Bane til Bøler i noe dager her, men så var Østensjøbanen ferdig for lang tid framover.

Per Lyng tok bildet i oktober 1967

Strekningen mellom Bøler og Oppsal ble tatt i bruk som den aller siste utvidelsen av Sporveien i Oslo på svært mange år. Strekningen fikk ingen lang karriere som «trikk», allerede i 1967 gikk siste trikk her da T-banen overtok. Her har en «stakavogn» stoppet på Ulsrud, kanskje venter den på at fotografen skal karre seg ombord før den iler avsted og smetter inn i tunellen mellom Ulsrud og Oppsal. Med dette hadde både Lambertseterbanen og Østensjøbanen fått hver sin tunnel.

Bildet er fra Schweigaards gate i august 1962 i den «nyere» delen som kom til da man anla en bred gate som en fortsettelse av gata vest for Akerselva. Den gamle brua som gikk på skrått over, ble erstattet av en bred betongbru som svelget gater som Vognmannsgangen, Rødfyllgata og en stor del av Repslagergangen. og førte gata brutalt gjennom til Vognmannsgata. Dette inngikk i den nye midlertidig traseen for Lambertseterbanen som ble tatt i bruk i 1957. I 1960 ble  Ekebergbanen flyttet til den nye traseen etter at trikken over Grønland ble avviket og 1011 og med tilhenger 1052 (ikke 1051, de var ikke «alltid» parhester) passerer innkjøringa til sløyfa «Vognmannsgata» som ble bygd i Repslagergangen, og var snudd andre veien en andre sløyfer.

Jeg kan dog trøste med at 1010 – 1012 foretrakk tilhengee fra serien 1050-1052 i den grad trikker har noe følelser for hverandre.

Ray DeGrote tok bildet i august 1962

Årets Påskekylling er nettopp det, en «kylling».

Lars-Olov Karlsson fanget Oslo Sporveier nr. 39 på vi gjennom Biskop Gunnerus’ gate etter å ha skaket og brommet seg gjennom det mange trikke-entusiaster kaller «Kirkerista»,  fra Stortorvet og alle pensene mellom Dronningens gate og Storgata, marerittområdet for dem som var opptatt av «sporgeometri» og avsporingsfare.

Men det gikk altså stort sett som her, ganske greit.

Bildet vårt er tatt i 1963, rett før linje 5 ga opp traseen «ned Kirkerista» og fikk holde seg på Stortovet.

Det lille stillverket bak 39 kunne stenge dørene for godt. Det kunne jo ikke brukes i usiktbart. Da måtte pensevakta jobbe for hånd. 

Linje 5, Sagenetrikken ga opp helt i 1966, men selv om ingen trodde det i 60-åra går det fortsatt trikk i Oslo, også her.

Liten og stor på samme tid. Ekebergbanens nr. 1005 har stoppet ved inngående Bråten den 28. juli 1973. Fem av Ekebergbanens «små» Siemensvogner, de het så fordi de var blitt utstyrt med 4x 42 kW morer av type D561a og skulle normalt ikke brukes «i tog», det overlot man til de store vognene 1010-1016 eller de litt (!) mindre Brown-vognene. Dog har nettopp 1005 blitt observert med en av de nyere tilhengerne ved et høve. Imidlertid ble fire av gruppen (1001 -1005) regnet som «store» når det gjaldt kapasitet. Alle fire hadde nemlig store plattformer, og var ofte å se i oppdrag for plassen var viktigere en motorkraften.

Fotografen har fanget dette i det det ramler over pensene inn til Vognmannsgata aller ytterst i Brugata. Toget er ennå ute på Vaterlands bru med hengeren. Motorvogna er en de sju Brown-Boveri vognene, 1012 endog mens hengeren som vi ikke kan identifisere er en av HaWa tilhengerne fra 1924. I 1941 eller så, var alle blitt bygd fra toakslede til boggivogner, men Ekebergbanen hadde på denne tida allerede et program med å bygge nye 15 m lange og 2,5 m brede vognkasser til vognene, en av dem, 1041 var allerede tatt hånd om i 1939 og ute av soga. Og fram til 1946 ble 1031-1036 utrangert. Boggiene fikk et langt liv under de nye vognene 1041 – 1046 som oppstod i samme tidsrom.