Sporveismuseet holder stengt

På bakgrunn av smittesituasjonen i Oslo holder Sporveismuseet stengt inntil videre.

Vi vil holde nettsider oppdatert med informasjon og håper stengeperioden ikke blir langvarig denne gangen.

Nettbutikken vår holder åpent som normalt, men det vil ikke være anledning til å hente varer på museet.

Styret / Lokaltrafikkhistorisk forening

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXVIII

Wilse tok mange fine trikkebilder, og har han vært på ferde på Wessels plass i 1904 hvor blåtrikkens nr. 32, LTF har grønntrikkens ditto i sin samling, er på vei gjennom Akersgata før det gikk bratt nedover Akersgata og en krapp sving inn i Tollbugata. På slep har den tilhenger 156, her het typen «Bautzen» avledet av leverandøren i 1899, men ble kjent som de små tilhengere som ble sammenfattet til «hatteeske» av vognbetjeningen. De hadde det med å kalle vognene noe annet. Bak dette kom en enkel vogn av eldste type, men den ser vi ikke nummert på. Den er en ekstravogn skiltet «Akersgata». Motsatt vei kommer det i alle fall ytterligere «Allgemeine» vogner, en til Bygdø, de borger for Drammensveien og en med Majorstuen-skilt. Tett trafikken, men betjeningen ser ut til å ha vognene for seg selv bortsett fra en som liker å skravle med føreren. Her er «Athenæum», oppkalt etter et leseselskap, men var også en viktig destinasjon.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXVII

I dag har vi kommet til trikkens yttergrense, så og si, i sydlig retningen. Herfra regjerte Ekebergbanen, et nytt tilskudd til linjenettet som ble introdusert i 1917. Bildet her skal være tatt mellom 1920 og 1921, og ser vi ordentlig etter, kan dere skimte noen klumper på kontaktledningen i retning Ekeberg; tegne på isolatorer og slikt som hørte til det markante utstyret i «dødpunktet» der ekebergtrikkene tok seget ut i 1200 volt-land. Det raker i og for seg ikke denne kommunale ombygd tilhengeren med nr. 256 i linje 6, den skal inn i sløyfa her og begi seg tilbake på trygg 600 volt grunn. Sløye er det også, så den kommer nok trygt tilbake.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXVI

Bildet er mange likhetstrekk med det forrige og er dette på noenlunde samme sted, men i august 1929 og vi befinner oss epoken etter at Oslo Sporveier hadde dominert i en flere år. L er for lengst ut or sorga, nå er det snakk om linje og nå er den redusert til en rein bytrikklinje.
Kvinneklubben har flyttet inn i Handelsbygningen og vi ser at pensen opp mot Briskeby er blitt elektrisk. Kontakten som må passeres med strøm hvis du vil legge om er omtrent midt over vogna på inngående spor. Hvis pensen ligger rett skulle du derimot IKKE gjøre noe. Vogna er en lang SS av 1913-typen, OS nr. 58 – 65. En tidligere blåtrikk så den er sånn sett på hjemmebane.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXV

Vi er kommet fram til 1919. Lilleakerbanen åpnet i mai 1919 og her er det vinter. Bildet er datert til juli 1919 så før jul i 1919? 303 i linje 1 har vel karret seg ned fra Frogner, vi husker vel at linje 1 og 2 var kombinert? Fra Jernbanetorget «opp Frogner» som linje 2 og fra Majorstuen «ned Briskeby», som her, tilbake til Jernbanetorget. Litt lenge borti gata kommer tydeligvis en linje 3 fra Øraker med dem karakteristiske litt lav brede fronten til «ombygd SS». Det er ikke mulig å lese vognnummeret, men vi kan se den like karakteristiske L-en som linjenummer, nærmest et £-tegn. Handelsbygningen i Drammensveien 20-24 lukket kvartalet. Wilse tok bildet og vi er ved «blåtrikkens» hovedarterie».

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXIV

Kristiania Sporveisselskab og Kristiania elektriske Sporvei ble til Kristiania Sporveier fra 1. mai 1924 og til Oslo Sporveier fra 1. januar 1925, og fra høsten 1925 innførte den nye Oslo Sporveier en ny vognnummerering tilpasset at det nå var et firma. Det nye Oslo Sporveier skulle brukte vognnummer fra 1 til 400 for motorvognene og 401 og oppover til og med nr. 700 for busser. Samtidig innførte man en ny designmal, den velkjente løsningen md blå og kremfargede sporvogner. Dette tok jo litt tid å «implementere», så først ute i 1926 var det meste på plass. Bildet vårt denne gangen er i skal vi kalle det overgansfasen? Motorvogn 134 har fått «impregnert» nytt vognnummer, innført av overingeniør Carl Witt i oktober 1925. 134 hadde som nye i 1923 i desember nummer 518, og den kom i jobb samme dagen trafikken ble satt på den innerste delen mellom Etterstad og Bryn på Østensjøbanen. Her det sommer og sol så bilder er tatt tidligst sommeren 1924 hvor man ikke hadde bestemt hvilke farger trikkene skulle ha, egentlig, så de malt slik de var før, i dette tilfelle grønne. Witt hadde postulert Sporveiens nye nummersystem i oktober 1925 så det var ganske kjapt å male nye nummer. Dette fordret litt tenking slik at man opprettholdt god orden, og unngikk å få to vogner med samme nummer i overgangsfasen. Vi har bilder av denne vogntypen med Oslo-nummer og i Kristinia-fager så her kan vi altså se transformasjonen. Akersbanene tok over trafikken mellom Etterstad og Bryn, og dermed åpningen av Østensjøbanen i januar 1926. Snart er dette altså Oslo Sporveier nr. 134 og det ville lengre finnes dette litt aparte linjenummeret med «ett i Ø innskrevet 7-tall» som opphørte i januar 1926. Det ble bare 134 og 7 i framtida.Vogntype var en «kommunal» Hawa. Hvis dere lurer på når damene begynte å bruke sånne skjørt er svaret innvevd i alt dette. Karl Johans gate ved «Grand» (uttales «grangh», med stum H.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXIII

Vi beveger oss til Solli plass i 1947 hvor B-vogn nr. 185 tar «krøllen» gjennom rundkjøringa for å komme seg i retning Skøyen og Jar. Vognene 183 og som er 185 var de to eneste B-vognene som ble fullt utstyrt med stikkontakt og kraner med komplett utstyr for togkjøring. Under prøvekjøringa av vognene 184 og 185 viste det seg at kablene og slangene som måtte til, var feilplassert. Enten måtte de subbe i bakken eller være så korte at de ble for mye strukket. Fra og med 186 valgte man foreløpig å ikke montre alt mens man tenkte. Underveis ga man opp og da man endelig klargjorde utstyret måtte det modifiseres en god del. I mellomtida var 184 ødelagt i brann, men de rakk å gjennomgå en modifisering med tre frontlys og ryggelys som alle 20 fikk. Løsningen som ble valgt i 1955 gikk ut på at man sentrerte styrekabelen og plasserte luftslangene en på hver side, og droppet en av de tre slangene. Her har 185 dog «alt» i behold slik samtidens entusiaster kunne glede seg over å peke den ut fra sine søsken. «Det er 185», kunne vi si.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXII

Utenom sporveien i Oslo måtte vi til Trondheim og Bergen (her) for å finne slikt i Norge. Etter brannen i Bergen ble sentrum gjennombygd i et svært kontinentalt preg som ikke stod tilbake for byer i utlandet. Fjellene, det skal være sju av dem i Bergen, stod nærmest til kness i storbyen. Trikkene i Bergen hadde et svært tysk utseende med linjenummeret i på taket. Linjene 1 og 2 ble kjørt med tilhengere mens linje 3 og 4 som ble ansett for å være «mindre». Tilhenger 127 var opprinnelig hadde en fortid som hestesporvogn kjøpt brukt fra Kristiania Sporveisselskab og bygd om av Bergens Sporvei ved å bygge sammen to av de opprinnelige hestesporvognene. Studerer vi takoppbygget kan vi gjenkjenne to forskjellige vogner. Bildet vårt stammer fra 1934 og er tatt av Wilse.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XXI

Holmenkollbanen åpnet i 1898 og brakte Nordmarka inn i byen, eller byen ut i Nordmarka. I noen få år, fra 1898 til sesongen 1910 var det de første små vognene som tok seg av all trafikk, og vårt bilde er fra 1906 er typisk for en utfluktsdag (det finnes også bilder fra vanlige, trafikkdager, men dem var ikke fotografene så ivrige etter å «forevige», ei heller Wilse som har tatt bildet). Vi er ute noen sekunder før avgang «oppover» for et fullastet lite tog, damene bekymrer seg for opp nettopp deres kjelke kommer med og at de er forsvarlig fastspent. Holmenkolbanens eksperter beroliger; «ja da frue». Holmenkolbanen leide ut kjelker også, jeg tror forskjellen på bildet lå i om det var «pute» eller ikke. De private var nok kanskje mer påkostet? De lange styrestengene var viktige for å ha en viss kontroll. Tenk deg en katt som kompenserer med en lang hale, «hit og ditt». Korketrekkeren var ikke å spøke med og man kunne få en djevelsk fart hvis det var isete. Kjelken ble festet på høykant (sammen med skiene). Styrestengene ble drett inn i øyer på langs av kupeen. Du kunne klare deg uten, bruke beina, men da risikerte damene å måke skjørt eller kjolen full med snø, kanskje ikke like ladylike? Vi menn slapp med å få snøen oppunder jakka så den kom ut av halsliningen. Det var bare å kneppe opp knappene og riste jakka, og klargjøre for neste tur.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XX

Vårt neste bildet er fra juli 1941, altså midt under krigen, og er tatt «ovenfra» ned på Stortorvet. Her er det Ekebergbanen i fokus hvor trikken fra Sæter nettopp har kommet. Folk er ennå på vei ut og ei dame er allerede på vei inn; hun klarer ikke å vente til folk har kommet seg av. Hun må sikkert sitte akkurat der, og det må skje selv når folk ennå er på vei ut. En mor med et lite barn på armen trenger litt tid på å manøvrere seg ut av det relativt høye stigtrinnet på disse vognene og er nok litt langsom for venninne som vil på nå! Et par tyskere, lett kjennelige i sin grå grønne uniformer er høflige og venter. Tredjemann tar endog sikte på hengeren. Har man passert nåløye i døra vet de at det er god plass inni.

Vognene fra 1938 har ikke den type brønnen ved dørene; her er det forholdvis flatt. En mann har satt seg på meisen, venter han på hun som ikke kom, eller kanskje på hun som alltid er sein? Ekspeditøren i godshuset til Ekebergbanen må avgjøre hva han skal ha for pakken, og busstrafikken er oppe og gå, men nå får de så lite bensin at de nå ikke få mer en det de trengte før krigen, og det har nok godt fort da de to ut fra «Bg» ble 18 til 81 i skiltkassa.
I september 1941 kunne man bytte ut «SÆTER» med «Ljabru» i skiltet.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken XIX

Akersbanene nr. 3 på vei mot Oppsal. I følge. Wilse er bildet fra lagom Skøyenåsen i 1928, og det jeg kan ikke «kicke» på. Det et typisk «ruralt» motiv. Her er det ikke urban aktivitet. Vognføreren og de få reisende har oppmerksomheten rettet mot fotografen så Wilse har vel bedt om det vi i dag kjenner som «fotostopp».

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar