Sporveismuseet Vognhall 5

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXXV

Opp gjennom åra var det mange vogner som endte opp som arbeidsvogner etter korte eller lengre tid som trafikkvogner, men A87 har aldri vært noe annet. Opprinnelig var det tre av dem, 356, 347 og 358, men sporveien fant ut at de egentlig ikke trengte noen, men beholdt to. Disse finnes ennå, i beste velgående. De to gjenværende, man hadde nok trengt alle, foran vognhallen på Holtet, 357 og 358.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXXIV

Oslo Sporveier anskaffet 12 eksemplarer av «Fremtidens T-banevogn» med skal vi si artistnavnet «T2000» i 1994. De ble levert av Strømmen og AEG og avsluttet vel egentlig Strømmens og NEBBs produksjon og bygging av slikt materiell i Norge. Jeg vet ikke om alle 12 var i drift på en gang noen gang, men de fikk ingen lang karriere i Oslo. De ble kjørt mest på linje 1 og var faset ut i 2010. Vognene 2006 og 2007 er bevart for ettertida. T2000 fikk forøvrig nummer 2001 – 2012, naturlig nok. Her 2007 og 2008 foreviget av Rolf Thoresen på «oppgående» Majorstuen.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXXIII

Et ledd i «hurtigmoderniseringa» som Sporveien igangsatte av den aldrende høkavogn-bestanden viste seg å være å leie inn og senere kjøpte et antall av Göteborg Spårvägars vogner av type M25 som i Oslo ble kjent som SM91. Totalt kom vognene 264 – 299 i drift i Oslo fra 1991, men det var aldri mer enn 32 i drift på en gang. En av dem var endog i utførelse for venstrekjøring.

Det ble bygd 125 vogner for Göteborg i 1959 -61 hvorav 34 kom i drift i Oslo mellom 1992-1997. De siste av dem ble tatt ut av drift 2002.

Her skal vi ikke grave så dypt i historien, men konstatere at de i sin tid var verdens mest moderne trikk og utviklingsmessig hører hjemme mellom Høka-vognene og de moderne leddvognene fra 1982 og ble levert av Hägglund og ASEA. En vogn er bevart i LTFs samling. Jeg tar med bilde av venstrevogna også, det står Roar Nilsson for, den rettvendte er festet til filmen av Thoresen.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXXII

Oslo Sporveier slet med å skifte ut de aldrende Høka-vognene i ønsket tempo (og prisnivå). En løsning synes en kortperiode å være å anskaffe nye vogner av Tatras fabrikat. En flunkende ny Tatravogn var billigere enn andre alternativer, og Oslo anskaffet en helt ny T7-vogn, men med oppløsningen av Øst-Europa om vi kan si det slik, førte til at dette ikke lenger aktuelt. Oslo Sporveier endte dog opp den ene av det to prøvevognene. Etter prøvekjøring og Osloifisering kom den i drift som 200 og typebetegnelsen SM90 i juni 1991. Typen ble T7B5 i Tatrafamilinen. I 1995 var den blitt til 321 og degradert til Selskapsvogn. Den ble solgt til Ringlinien Göteborg i 1997 hvor den ennå er i bruk.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXXI

Med SL79/II er vi godt inne i de vognene som ennå er i drift. Vi begynte SL79/I, eller S79 om dere vil, og fortsetter med SL79/II, det er vognene 126 – 140 vi snakker om. Mange anser den som en «B-variant» til SL79, men det er såpass mange forskjeller at i alle fall jeg regne dem som to typer selv om de har svært mange fellestrekk og ikke uten videre kjenner forskjellen. Klassisk er den kantede fronten og de doble frontlyktene. Her er 137 på Holtet i 1995 begått av Thorleif Strandholt. Vognene var helt ny 1989-90, men allerede rukket å bli endret flere ganger, men som med «serie I», altså 101- 125, ennå fulltallige.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXX

SM83, eller «S83» var et resultat av Sporveiens eget forsøk på modernisering av Høka-vognene ut over det å «flikke litt på dem». Det ble til 11 vogner, 261 – 271 som kom til 1985 – 1991 som endog skiftet nummer 201-211 i 1994. De impliserte vognene var 221, 243, 222, 295, 206, 225, 219, 223, 214, 232 og 248. De ble utrangert 1999-2000. Her er 261 i Sognsveien i 1985 som «ny».

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXIX

Endelig, for første gang siden 1958 kom det helt nye trikker til Oslo. DüWag leverte 10 vogner i 1983 og i samarbeid med Strømmen 15 vogner i 1983. Vognene tok hull på en ny nummerserie 101-115 type SL79 eller S79 som den het som ny. Her lar vi 101 som passerer over Sæterbrua representere Serie I vognene i 1985. Ole Mjelva betjente utløser og det var vært å leve i framtid for en trikkeentusiast som meg. Ennå i 2021 er serien fulltallig, men endret «en god del».

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXVIII

Typene T7 og T8 er jo begge ombygginger av type T4, og økte ikke antallet T-vogner ut over de opprinnelig 6 typene, så jeg koster bare på meg et fellesbilde. Et tog som inneholder en av hver fyker forbi fotografens standplass ved Egne Hjem.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXVII

I 1981 mottok Sporveien de 15 siste vognene T-serie, T6-serien 1319 – 1333 som avsluttet serien som kom til slutt å inneholde 162+33 = 195 vogner. De femten vognene ble som de første utført med to førerrom og ulikt disse også kom til å kjøre som enkle enheter. Ved behov liksom det ble kjørt med 3-vogntog. Typene T7 og T8 kom til ved ombygginger  av type T4, så antallet økte ikke utover de 195. Vi lar 1319 vise dem i den pureste form som enkel vogn som linje 14 i 1987. De ble som de siste faset ut i 2010 sammen med T5.

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LXVI

Da Oslo Sporveier hadde overtatt AS Holmenkolbanen måtte kommunen rask sette i gang å fornye vognparken. Det gjorde man ved å bygge flere T4 vogner etter å ha sjekket om disse kunne brukes også på Holmenkolbanen. Sporveien anskaffet 18 vogner av type T4, modifisert til det som ble type T5. Takstrømavtager, annen utformingen av endene, intet førerromsignal osv. Som T4 ble de utført som AC-vogner, og kom i drift som nr. 1301 – 1318, og kom i drift 1978-79. De opplevde å bli bygd om slik at de også kunne kjøres med strømskinne og førerromsignal, «kombivogner», og kom også i bruk «på øst» unntatt Grorudbanen. De ble faset ut 2009-10.