Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss SBC 172. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #67 i 2008.

Schøyens Bilcentraler A-15172 eller Modumsrutene A-15082

Busser med karosseri fra Sverre Munck i Bergen var sjelden å se på Østlandet, men Schøyens Bilcentraler og selskapet Rutebilene II hadde en kort stund hele 16 stykker, hvorav fem var noe kortere enn de øvrige. Munck hadde agentur på chassiser fra engelske Guy, og A-15172, som ble levert i 1947, hadde et kort slikt chassis av typen Arab med dieselmotor av fabrikat Gardner. Bussen ble brukt på 61-Nittedalsruten. I 1953 ble den tatt ut av bruk og skiltene innlevert, og først i 1955 ble den overført til AS Modumsrutene, som den gang var administrert av SBC. Her ble den omregistrert til A-15082 og benyttet på ruten Oslo-Vikersund og lokale ruter frem til 1968, da nummeret ble tatt i bruk på en ny buss. Bussen ble samme år en av de første bussene i LTFs eie. Den unge foreningen måtte den gang oppbevare nesten alt materiell utendørs, og det ble fort utsatt for hærverk. Uten glass i vinduene forfalt den sterkt, og beklageligvis ser den ikke lenger ut slik som på bildet fra 1969. Vindusrammene er spist opp av rust, og interiøret er i sterkt forfall. Imidlertid er bussen komplett, og restaurering et spørsmål om tid og penger. Bemerkes må også det at fronten på bussen på et ukjent tidspunkt har blitt lett forandret. Frontlyktene var opprinnelig innfelt i karosseriet, så de ettermonterte og utenpåliggende lyktene gir bussen et kanskje litt eldre preg. Hvilken tidsepoke bussen skal føres tilbake er ikke avgjort, men A-15082 kan den ikke få tilbake – bussen som i 1968 erstattet den har allerede rukket å bli veteran og registrert med det nummeret.

A-15082 i 1969. Foto: Ulf Berntsen, Sporveismuseets arkiv

Les mer på: https://sporveismuseet.no/vognpark/SBC172.htm

Hoveddata:
Lengde:            9700 mm
Bredde:            2400 mm
Akselavstand:   5300 mm
Egenvekt:         7,17 tonn
Sitteplasser:     36
Ståplasser:       17

Skrevet i Bussgruppen, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Museet holder åpent torsdag 19. april kl. 12.00 – 15.00

Lokaltrafikkhistorisk forening markerer sin 52 års-dag med å holde museet åpent torsdag 19. april kl. 12.00 – 15.00

Velkommen til oss for en lærerik opplevelse!

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Årsberetning Lokaltrafikkhistorisk forening 2017

Last ned årsberetningen 2017 her

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Ny utgave av bladet Lokaltrafikk

Utgave #102 av bladet Lokaltrafikk kommer i salg i museumsbutikken på Majorstuen og nettbutikken fra uke 17. I dette nummeret kan du lese mer om:

– «Tungvekterne» – forstadsbanevognene etter 1910
– En halvtur på 2/11 i 1973
– Dobbeltspor og dødsulykke i Trondheim
– Har Drammen Norges vanskeligste busslinje!
– Ruters ruteendring 8.4
– Kjedekollisjon på Lillehammer
– Trafikknytt Oslo, Bergen, Trondheim og utland

Alle medlemmer av Lokaltrafikkhistorisk forening mottar bladet i posten. Meld deg inn i foreningen her

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Museumsbutikken, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Turist i egen by – på Sporveismuseet

Vi åpner dørene for arrangementet «Turist i egen by» 15. april kl. 10.00 – 17.00

Klokken 11.00 og 12.30 holdes det omvisning på museet.

For å få inngang gratis på en rekke museer i byen denne dagen må man laste ned en kode på www.visitoslo.com, besøke Oslo Visitor Centre eller hente pass i Rådhusets borggård 15. april kl. 09-16.

Se mer på www.visitoslo.com

 

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Bli med på Bussringen søndag 8. april!

Søndag 8. april kjører Lokaltrafikkhistorisk forening Bussringen fra Sporveismuseet Vognhall 5. Dette er en guidet tur hvor vi kjører busslinje 20, men slik den var før krigen da den gikk som ringrute rundt hele byen. Bli med på en lærerik tur på Oslos vest-, nord- og østkant og gjennom sentrum.

Avgang fra Sporveismuseet Vognhall 5 (Gardeveien 15) på Majorstuen kl. 12:30 og 14:00. Turen er inkludert i museumsbilletten og varer i overkant av én time. Ikke egnet for barn.

Büssing #50 til Oslo Sporveier med internnummer 784 levert i 1968. Vår Büssing med internnummer 835 vår en etterlenget istandsettelse i 2018 og blir trolig snart å se på Bussringen. Foto: Ukjent, Sporveismuseets samling.

Skrevet i Bussgruppen, Bussringen, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Veterantrikken innstilt 1. april

Veterantrikken står dessverre fortsatt med tekniske problemer, og kjøringen 1. april må derfor innstilles.

Skrevet i Majorstuen Ring, Siemensvognene | Legg igjen en kommentar

Bli med på bussringen 1. april!

Søndag 1. april kjører Lokaltrafikkhistorisk forening Bussringen fra Sporveismuseet Vognhall 5. Dette er en guidet tur hvor vi kjører busslinje 20, men slik den var før krigen da den gikk som ringrute rundt hele byen. Bli med på en lærerik tur på Oslos vest-, nord- og østkant og gjennom sentrum.

Avgang fra Sporveismuseet Vognhall 5 (Gardeveien 15) på Majorstuen kl. 12:30 og 14:00. Turen er inkludert i museumsbilletten og varer i overkant av én time. Ikke egnet for barn.

Foto: Trolleybuss på linje 20 Sexes gate i april 1967. Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets samling

Skrevet i Bussringen, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Åpningstider i påsken 2018

Sporveismuseet holder som vanlig åpent i påsken og kjører Bussringen søndag 1. april. I år er våre åpningstider som følger:

Lørdag 24. mars kl. 12.00 – 15.00
Søndag 25. mars (palmesøndag) kl. 12.00 – 15.00

Mandag 26. mars kl. 12.00 – 15.00
Torsdag 29. mars (skjærtorsdag) kl. 12.00 – 15.00
Fredag 30. mars (langfredag) kl. 12.00 – 15.00
Lørdag 31. mars (påskeaften) kl. 12.00 – 15.00
*Søndag 1. april (påskedag) kl. 12.00 – 15.00
Mandag 2. april (2. påskedag) kl. 12.00 – 15.00

*Bussringen er vår guidede tur med veteranbuss. Bussen går klokken 12.30 og 14.00 1. april fra Sporveismuseet. Turen er inkludert i inngangsbilletten. Det er ca. 40 plasser per tur.

Besøk oss gjerne! Et hyggelig avbrekk fra en ellers kjedelig bypåske.

Foto: Vognhall 5 var frem til 1968 vognhall for Sporveiens trikker. Bildet er tatt i 1966 av Per Lyng. Sporveismuseets samling.

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | 2 kommentarer

Holmenkollbanen 120 år!

De fleste som har vært interessert i trikk her i Oslo-området har sikkert et forhold til Holmenkolbanen, være seg med én L (selskapet) eller to L-er (selve banen). Holmenkol(l)banen er også en bane veldig mange forbinder med primært snø og ski, men også med de klassiske teak-kledde vognene. Vi som visste bedre strødde om oss med uttrykk Trunk, det uttales «trønk», Panser, Westinghousevogner og 600-vogner med den største selvfølgelighet.

Banen til Holmenkollen, selve grunnstammen, åpnet onsdag den 16. mars 1898 mellom Majorstuen og Slemdal, altså for små 120 år siden. Noen uker seinere, tirsdag 31. mai, ble forlengelsen fra Slemdal fram til dagens Besserud tatt i bruk, men i mange år het endestasjonen Holmenkollen.

Den første av de store teak-vognene som kom i trafikk i 1910, nr. 31, ved banens daværende endestasjon Besserud som da het Holmenkollen, slik det så ut i 1973. X-en antyder at dette nok er en avgang som «bare» skal til Holmenkollen. Stasjonsbygningen stammet fra åpningen, men er blitt modernisert med utvendig panel og nye vinduer. I 1973 var ennå plattformen og et sidespor tilstede.
(Foto: Erik Borgersen)

AS Holmenkolbanen kunne skryte av å være Norges første elektriske jernbane for persontransport selv om de eldste vognene fra 1898 minnet langt mer om trikker enn om jernbanevogner.

Årsaken til at man valgte typiske trikker var planen om å føre banens vogner inn til sentrum via Briskebytrikken. Av forskjellige årsaker ble det ikke noe av den løsning. Selskapet valgte da å satse på en undergrunnsbane fra Majorstuen til «et sted i sentrum», og da den beslutningen var tatt, valgte man også å gå over til konseptet jernbane og satse på langt større vogner. Den første av disse vognene kom i trafikk på banen betids Holmenkollrennet i 1910. De nye store boggivognene med stoppede skinnseter og ikke minst den typiske utvendige kledningen i lakkert teak skulle nærmest bli et varemerke i lokaltrafikken i Oslo-området.

Fram til 1917 anskaffet Holmenkolbanen tolv slike vogner. Disse var tilstrekkelig til å ivareta all daglig trafikk på banen slik at de opprinnelige små trikkene nå bare var ytterste reserve.

De var tilstrekkelige til også å ivareta trafikken på sidelinja fra Majorstuen til Smestad som ble tatt i bruk 7. november 1912, og på Tryvannsbanen, forlengelsen av selve Holmenkollbanen fra Besserud først til dagens Holmenkollen stasjon, Holmenkollen Sanatorium lørdag 17. juli 1915 og videre til fra Tryvandshøiden tirsdag 16. mai 1916.

Persontrafikken kom dog kun til å bli ført fram til dagens endestasjon Frognerseteren idet den aller øverste strekningen kun ble trafikkert ved spesielle høve.

I 1912 hadde banen tatt de første spadestikkene på den prosjekterte Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret, men en lang rekke problemer av teknisk art gjorde at det drøyde helt til 1928 før trafikantene kun nyte godt av Nordens første tunnelbane. Med det opphørte bruken av de små trikkene fra 1898 helt; tunellen var off limits for dem.

Undergrunnsbanen ble tatt i bruk onsdag 27. juni 1928, og med det kan vi si at hele den egentlige Holmenkollbanen, eller Holmenkollen-Tryvannsbanen var ferdig utbygd. Første ordinære tog avgikk i rute den påfølgende morgen.

Undergrunnsbanen var en trafikal suksess, men førte til økonomisk ruin for AS Holmenkolbanen idet selskapet tapte rettssakene i kjølvannet av erstatningssakene i forbindelse med tunnelbyggingen. Selskapet gikk konkurs i 1933. Aker kommune kjøpte seg inn i selskapet og reddet på den måten banen og selskapet.

Det gjorde at AS Holmenkolbanen kom til å drifte både Sognsvannsbanen som åpnet for regulær drift den 10. oktober 1934, og Røabanen som åpnet for vanlig drift torsdag 24. januar 1935. Denne banen var i realiteten en forlengelse av Smestadbanen fra Smestad til Røa, og skulle bli forlenget til Grini 22. desember 1948, og til Lijordet mandag 3. desember 1951. Til slutt ble denne banen forlenget fram til Østerås torsdag 16. november 1972.

Med det hadde AS Holmenkolbanens imperium nådd sin største utstrekning.

Den 1. november 1973 overtok AS Oslo Sporveier aksjemajoriteten i AS Holmenkolbanen noe som betydde at driften etter hvert ble overtatt av Sporveien og at hele banesystemet inklusive Kolsåsbanen som var blitt tilsluttet Røabanen i 1942, ble en integrert del av Oslo T-bane. De første T-banevognene kom i drift i 1978, og de siste teak-vognene gikk ut av drift i 1994, og med det forsvant Holmenkol(l)banens særpreg selv om du fortsatt kan ta banen til Frognerseteren.

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar