Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om vogn OS 249. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #92 i september 2015.

Oslo Sporveier nr. 249

Høka-vognene var med på å dominere bybildet i drøye 40 år. Tilsammen 50 motorvogner og 30 matchende tilhengere ble levert i årene 1952 til 1958. Omkring 1982-83 ble samtlige ombygd for enmannsbetjening. Den ene inngangsdøren bak ble stengt, på enkelte vogner også fjernet helt, det samme gjaldt konduktørplassen. Føreren fikk for anledningen helt nytt førerbord, men måtte venne seg til å selge billetter til passasjerer som ble stående bak ryggen på venstre side.

Vogn 249 i Stockholm høsten 1992. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Vogn 249 tilhører tredje serie på åtte vogner (nr. 246-253) fra 1958, kalt type MBO56. De var kjøpt for å settes inn på Lambertseterbanen og Østensjøbanen, og de gikk her til T-banen tok over i 1966-67. De fikk deretter ny innsats på bylinjene, og noen av dem senere på Ekeberg- og Lilleakerbanen. Da utrangeringen av vogntypen tok til i 1991-92 ble vogn 249 tilbudt Djurgårdslinjen i Stockholm for den symbolske pris av 1 norsk krone. Vogn 249 ble i løpet av 1992 satt i stand som rullende restaurant- og kafevogn, hvorved setene ble snudd mot hverandre, og det ble satt inn bord. Utvendig ble den malt i fargene som en gang ble brukt på to av Stockholms egne sporvogner, som kun ble brukt til turisttrafikk.

Da Djurgårdslinjen etter hvert fikk helt nye sporvogner var det ikke lenger plass til nr. 700, som den nå het, og den ble i 2009 fraktet til et eksternt lager. I 2012 fikk Lokaltrafikkhistorisk Forening tilbud om å overta vognen. Selv om den da ikke lenger fremstod som en Oslo-vogn fant man tilbudet interessant. Det er etterspørsel etter sporvogner til utleie, noe som ofte ikke har vært mulig å dekke fordi alle nyere vogner store deler av døgnet er opptatt i trafikken, og fordi veteranvognene 70+647 ikke egner seg til oppdrag med servering. Dessuten hadde nr. 700 i 1999 fått nytt kabelanlegg, og kunne således kjøres på 750 volt uten spesielle tilpasninger. Vognen ankom Oslo i oktober 2012. I 2015 er den blitt lakkert som Oslo-vogn igjen, mens det noe fremmede interiøret foreløpig er beholdt. I skrivende stund gjenstår formaliteter for å godkjenne den for trafikk, og målet er å sette den i drift som utleievogn høsten 2015.

Hoveddata:
Lengde: 15,14 m
Bredde: 2,50 m
Akselavstand: 1,80 m
Boggisenteravstand: 7,60 m
Egenvekt: 16,90 tonn
Sitteplasser: 36
Ståplasser: 100

Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Detaljer fra en A-vogn

A-vognene er en vogntype de færreste av oss har et forhold til unntatt som lett desavuerte arbeidsvogner uten egentlig interiør så la oss ta en titt inn i Østensjøbanens tilhenger nr. 6 slik den var som ny i 1926. Vi kjenner nesten lakken klebe til fingrene.

A-vogn interiør. Arne Lannerstedts samling.

I 1926 anskaffet Bærumsbanen tre tog mens AS Akersbanene slo til med fire motorvogner og 3 tilhengere av typen. For Bærumsbanens del handlet det om en komplementering av vognparken, for Akersbanenes del om nok vogner til å trafikkere Østensjøbanen mellom Etterstad og Oppsal. Vognene var svært like Bærumsbanens første oppsett av vogner fra 1924, men med litt større plattformer, noe vi dog ikke ser her.
Noen unødig luksus var det ikke, lakkerte trebenker fikk så absolutt holde både for folk fra Bærum som i Østre Aker. Det var en blanding av tverrseter og lang-seter. Tverrsetene hadde faste rygger og det var om å gjøre å sitte rett i ryggen!
Legg merke til at lang-setene kunne klappes opp; de er hengslet. Dette skaffet plass til bagasje eller flere stående passasjerer, og var typisk for denne innredningstypen.
Formannen på Skabo jernbanevognfabrik AS har hengt opp gardiner, men ennå ikke rukket å skru inn lyspærer!
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Bli med veteranbuss på Bussringen søndag 8. september!

Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) kjører Bussringen med cicerone søndag 11. august klokken 12.00 og 13.30 fra Sporveismuseet, Gardeveien 15 på Majorstuen. Turen er inkludert i inngangsbilletten til museet – 50 kr.

Det er «første mann til mølla»- prinsippet som gjelder for tildeling av plass. Plassbilletter utdeles på Sporveismuseet fra klokken 11.00 samme dag.

MAN OS 855 fotografert på Disen. Foto: Per Lyng

Bussringen var en bussrute som i årene 1931 til 1940 bandt nesten hele Oslo innenfor datidens bygrense sammen i en stor ring. Vi kjører ringen fra Majorstuen og følger den opprinnelige ruten så nøyaktig som mulig med dagens gateløp og reguleringer. I grove trekk er ruten slik: Majorstuen – Sagene – Torshov – Grünerløkka – Grønland – Tøyen – Galgeberg – Gamlebyen – Østbanen – Spikersuppa – Solli – Frogner og tilbake til Majorstuen. Turen tar omtrent 1t 15m avhengig av trafikk mm.

Velkommen til en lærerik dag på Sporveismuseet!

Skrevet i Bussringen, Drift med trikk og buss, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om vogn Drammens Omnibus. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #91 i juni 2015.

Drammens Omnibus

Restene av dette kjøretøyet ble funnet i Lier i 1978, der det i årevis hadde fungert som uthus. Det var et karosseri som åpenbart hadde hatt seks små vinduer, men der mye av veggene manglet. Fargen var okergul, og man kunne skimte de gamle stafferingene. En kunne ane at det dreide seg om en eller annen form for hesteomnibuss, men ikke hvor den kom fra.

Mange år senere dukket det opp et postkort fra Drammen som kan tenkes å gi svar på gåten. Bildet viser Strømsø torv tidlig på 1900-tallet. Og der, midt på plassen, står et kjøretøy med et karosseri som stemmer helt overens med vårt. Vi kjenner igjen fasongen med det innsvungne livet, og den har seks små vinduer. Videre ser vi at den ikke har hjul, men meier. På en vegg kan vi tyde skriften «Vog. 20 Øre, Børn 10 Øre».

I Drammen fantes det fra 1873 planer om en hestesporvei. Men i 1879 ble planene gitt opp, og dette skal også ha vært spiren til å opprette en hesteomnibusslinje fra Tangen til Torvet, senere forlenget til Landfaldøen. Vi antar at den startet omkring 1880 eller få år etter.

Hesteomnibussen ble frem til 1893 drevet av en vognmann ved navn Hans Larsen. Flere bilder viser en hesteomnibuss med store bakhjul, et større kjøretøy enn vårt funn. Etter 1893 ble også en helt åpen vogn tatt i bruk. I alt har vi sett tre forskjellige typer, men vi vet ikke om det fantes flere, ei heller om det var flere av hver type. En relativt kort rute og få avganger tilsier at ett kjøretøy kan ha vært tilstrekkelig til å opprettholde trafikken.

Det er lite vi med sikkerhet vet om vårt kjøretøy, strengt tatt ikke mer enn at det ble funnet i Lier, og med rimelig grad av sannsynlighet har gått i Drammen etter århundreskiftet. Så hvor gammel kan den være? Her må vi ta kvalifisert gjetting i bruk. Vinterforholdene i Drammen gjorde det neppe lettere å dra hesteomnibuss med kjerrehjul på is og snø enn det var å dra sporvogn under samme forhold i Kristiania. Det er nærliggende å tenke seg at man raskt kopierte løsningen fra hovedstaden, og at Drammen fikk denne sledevognen allerede tidlig på 1880-tallet.

Det er annen tanke som har slått oss, og med fare for å skape en myte så er dette altså ikke noe annet enn en teoretisk mulighet: drammenserne kan ha funnet den på bruktmarkedet. Og det nærmeste bruktmarkedet var nettopp Kristiania. Vi vet fortsatt ikke hvordan alle sledemodellene der har sett ut, og noen av dem ble solgt midt på 1890-tallet. At vår vogn jo er gul som hestesporvognene strider i det minste ikke mot teorien.

Hans Larsen døde i 1893. To forskjellige kilder oppgir at henholdsvis vognmennene D. O. Kopperud og Knud Olsen omkring århundreskiftet drev hesteomnibussen. Det kan bety at de drev den i hver sin periode, eller at de drev den i kompaniskap. Betalingsmiddelet på omnibussen var polletter merket ”Drammens Omnibus”. Om dette var et selskapsnavn, et merkenavn, eller bare viste at de gjaldt på Drammens omnibusser, vet vi ikke.

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Oslo Kulturnatt på Sporveismuseet

Sporveismuseet på Majorstuen åpner dørene 17.00 og tilbyr en aften med
trolsk stemning i dunkel belysning i den gamle vognhallen vår.

Kom for å se de utstilte vognene, eller bli med på omvisningene vi holder
18.00, 20.00 og 22.00.

Du kan også reise med veteranbuss til oss. Vi kjører fra Stortorvet 17.30, 19.30, 21.30 med retur 19.00, 21.00, 23.00.

Museumsbutikken vår holder også åpent.

Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om trikk buss Siggerudruten C-16120. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #90 i april 2015.

Siggerudruten nr. C-16120

De enkelte bussrutene i Oslos omegn ble som regel drevet av rutebileiere og familieforetak med en liten håndfull busser hver. En typisk slik rute var 74 Oslo-Sværsvann-Siggerud-Ski, også kalt Siggerudruten, som ble drevet av rutebileier Henry Solberg frem til 1961. Rute 74 ble så overtatt av AS Prinsdalsruten, som etter utvidelse av rutenettet kom til å bli hetende Oslo og Follo Busstrafikk AS. Senere overtok AS Oslo Sporveier ruten.

I 1950 bestod vognparken til Henry Solberg av fem gule busser, merket som ”Henry 1”, ”Henry 2” osv. En av disse var C-16120, men vi vet dessverre ikke hvilken ”Henry”, i rekken den var. Den var i alle fall i rutetrafikk fra 1947 til 1960. Etter dette fikk den en omflakkende tilværelse, først for murmester Olaf. E. Eriksen, som benyttet den til å transportere egne arbeidere. I 1964 ble den solgt til AS Isco, som fjernet setene og benyttet den til godstransport. Den ble i 1965 solgt videre til Norsk Gallupinstitutt, som benyttet den til ukjent formål, og så i 1969 til Rolf Nyhus, som igjen brukte den til godstransport til en gang på 1970-tallet. Den ble deretter parkert utendørs i et vandalfritt område, og holdt seg relativt godt frem til LTF overtok den i 2004. Motoren går, men en omfattende jobb gjenstår før den kan rulle på veiene igjen.

Utsnittet viser hvordan bussens front så ut da den var ny. Vi ser at det er blitt gjort flere endringer i fronten. Grillen har fått ekstra pyntelister ytterst, lufteluken er blitt til et tredelt spjeld, frontlyktene er blitt byttet, vinduspussermotorene er blitt innbygd og vinduene har fått ny innfatning med utenpåliggende gummilist. Dessuten er sykkelstativet blitt borte. Merk også stavemåten ”Sversvann” i skiltkassen. Dette bildet er det eneste vi har av den fra den gang, men det vil være nyttig når bussen en dag skal gjenoppstå som Siggerudruten.

Tekniske data:
Lengde: 9,90 m
Bredde: 2,25 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 100 HK
Egenvekt: 6,20 tonn
Sitteplasser: 40
Ståplasser: 5

Skrevet i Bussgruppen, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseets dag søndag 25. august

Velkommen til oss på Sporveismuseet søndag 25. august klokken 11.00 – 15.00.

Vi åpner portene i begge ender av hallen og inviterer til en lærerik dag på museet. Bli med på:

– Bussringen, guidet tur rundt i Oslo med fokus på byutvikling og kollektivtransport. Avgang med veteranbuss kl. 11.30, 12.15, 13.00 og 13.45. Varighet ca. 1,5 time.
– Omvisning på museet, rundtur i samlingen vår. Starter kl. 11.30, 12.30, 13.30 og 14.30 ved hestesporvogna.
– Veteranbuss i nærområdet – vi kjører småturer rundt på Majorstuen. Perfekt for barna. Kjører fortløpende hele dagen.
– Minitrikk – barna kan sitte på taket av batteritrikken som kjører på egen skinnegang!
– Vi selger vafler, pølser mm. og holder vår rikholdige museumsbutikk åpen. Salg av varme kalendere for 2020 rett fra trykkeriet.

Inngangpriser: Voksne 50 kr, barn 25 kr og familie (3+2) 100 kr. Inngangsprisen inkluderer alle aktiviteter.

Velkommen skal dere være!

 

Skrevet i Bussringen, Majorstuen Ring, Museumsbutikken, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Bli med veteranbussen på Bussringen søndag 11. august!

Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) kjører Bussringen med cicerone søndag 11. august klokken 12.00 og 13.30 fra Sporveismuseet, Gardeveien 15 på Majorstuen. Turen er inkludert i inngangsbilletten til museet – 50 kr.

Det er «første mann til mølla»- prinsippet som gjelder for tildeling av plass. Plassbilletter utdeles på Sporveismuseet fra klokken 11.00 samme dag.

Buss OS 716 i Torshovgata. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Bussringen var en bussrute som i årene 1931 til 1940 bandt nesten hele Oslo innenfor datidens bygrense sammen i en stor ring. Vi kjører ringen fra Majorstuen og følger den opprinnelige ruten så nøyaktig som mulig med dagens gateløp og reguleringer. I grove trekk er ruten slik: Majorstuen – Sagene – Torshov – Grünerløkka – Grønland – Tøyen – Galgeberg – Gamlebyen – Østbanen – Spikersuppa – Solli – Frogner og tilbake til Majorstuen. Turen tar omtrent 1t 15m avhengig av trafikk mm.

Velkommen til en lærerik dag på Sporveismuseet!

Foto: Buss OS716 i Torshovgata. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Skrevet i Bussringen, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om trikk OS 277. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #89 i desember 2014.

Oslo Sporveier nr 277

Göteborgs Spårvägar utviklet sammen med Chalmers Tekniska Högskola en elektronisk vognstyring basert på bruk av transistorer, som ble tatt i bruk på Göteborgs nye sporvogner av type M25 i 1958. ”Elektronvagnen” målte farts- eller bremsepedalens stilling, vognens hastighet, om noen av hjulene spant eller gled, og stilte seg inn på best mulig akselerasjon eller retardasjon. Det samme prinsippet brukes på moderne vognstyringer i dag.

Inntil fire vogner kunne teknisk kobles sammen til et tog, i praksis begrenset det seg til tre i Göteborg og to i Oslo. Gjennom et tog går det en sikkerhetssløyfe som registrerer om alle dører er stengt før det gis klarsignal. En selvfølge i dag, men ikke i 1958.

125 vogner ble bygd i årene 1958 til 1962. Vognene ble bygd for venstrekjøring, men var forberedt for høyrekjøring, og i perioden 1964-70 ble de bygd om. Både før og etter omleggingen til høyrekjøring i 1967 ble vogner med dører på feil side kjørt baklengs som bakre vogn i tog.

Mot slutten av 80-tallet ble noen av vognene overflødige og satt bort. Tidlig på 90-tallet begynte Oslo Sporveier å se på brukte M25-vogner som midlertidig erstatning for Høka-vognene. I første omgang lånte man 20 vogner, det var i 1992. De skulle gå koblet rygg mot rygg og benyttes på linjen til Storo, som på pga. byggearbeider endte i en butt. Vognene forble i Oslo og gjennomgikk 1994-95 en innvendig oppussing med nye seter og veggplater, samtidig som man skaffet ytterligere 14 vogner, deriblant nr. 599 som her fikk nr. 277. Type M25 ble nå hetende SM91.

Vognene ble aldri populære i Oslo, mange førere likte ikke pedalstyring, og passasjerene klaget over at bakdørene måtte skyves opp. Det var forutsatt at SM91 skulle erstattes av nye vogner i 1998-99, men på grunn av forsinkelser kom ikke den endelige utrangeringen før i 2002. Vogn 277 ble da plukket ut som museumsvogn.

Hoveddata:

Lengde: 15,30 m
Bredde: 2,62 m
Akselavstand: 1,80 m
Boggisenteravstand: 7,00 m
Egenvekt: 18,20 tonn
Sitteplasser: 38
Ståplasser: 78

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Gamlebyen sommeren 1951

Sommeren 1951 var den amerikanske fotografen og trikkeentusiasten Frank Goldsmith på tur i Skandinavia, selvsagt med kamera, og kneppet bilder med svære pressefotografkamera.

Frank hadde som ung mann fått tur til USA med den ikke ukjente RMS Titanic som vel de fleste kjenner historien til. Imidlertid hørte han til dem som overlevde katastrofen.

Han ble utdannet fotograf og ble pressefotograf, men var også trikkentusiast, som jo var en heldig kombinasjon for oss.

I Oslo fanget han blant annet vogntoget 108 og 506 som linje 2 i sløyfa i Gamlebyen.

Selve ende-stoppestedet lå ved en refuge parallelt med den aller innerste delen av Mosseveien. Ekebergbanen (og Kongsveien) går opp til venstre for huset i bakgrunnen for dem som ikke er kjent.

Linje 2 inngikk som en del av kombinasjonslinje 2/12 Gamlebyen (her) – Østbanen – Frogner – Majorstua – Briskeby – Østbanen – Kampen, og ble betjent av slike 5 vindus SS-vogner i 100-serien med opphav hos blåtrikken.

Haugen til høyre for trikken er et tilfluktsrom bygd litt over 11 år tidligere med luftepipe og det hele. Ser vi nøye etter ser vi at kontaktledningsanlegget antyder et buttspor rett bakover fra toget.

Her kommer også signalskiva for linje 2/12 klart fram. Klaffen er svingt for 1-tallet.

Og som dere vel veit, 108 er med oss den dag i dag i sin gamle kjole fra 1913 som nr. 307 trygt plassert på Sporveismuseet.

Foto: 108 + 506 i Gamlebyen juli 1951. Frank Goldsmith / Sporveismuseets arkiv.

 

 

 

 

()

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Majorstuen Ring, Siemensvognene, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar