Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om A-vogn #395. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #78  i juli 2011.

Oslo Sporveier nr 395

I 1924 ble Lilleakerbanen, som frem til da var blitt drevet av Kristiania Elektriske Sporvei, forlenget til Haslum og Avløs. På samme tid ble KES overtatt av Oslo Sporveier, men dette gjaldt ikke forstadsbanen som ble drevet videre av KES, nå under navnet AS Bærumsbanen. Banen anskaffet nå sitt eget materiell, tolv store boggimotorvogner levert av van der Zypen & Charlier, med el-utstyr fra Siemens-Schuckert, samt like mange tilhengere. Vognparken ble i 1926 utvidet med tre motorvogner og tre tilhengere bygd av Skabo, nær identiske til de første men lengre. Samtidig fikk selskapet AS Akersbanerne, som drev Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal, levert fire motorvogner og tre tilhengere av samme type. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner og slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i Sporveiens farger.

Vogntypen, som etterhvert ble kalt ”A-vogner”, var ikke videre vellykket, tunge, trege, lav topphastighet og svake bremser, samt upraktisk planløsning med små plattformer, som betydde lange holdeplassopphold i bytrafikken. Da B-vognene kom i 1939 ble behovet for A-vogner betydelig redusert. Flere av motorvognene ble raskt plukket for deler til bygging av C- og D-vogner. Overskuddet av tilhengere gjorde det nå vanligere å se 3-vognstog av A-vogner, enda tyngre og tregere. Noen få A-vogner var i trafikk helt til 1958, da et uhell fremskyndet den endelige utrangeringen.

Seks av motorvognene fikk videre anvendelse som arbeidsvogner. Vogn nummer 1 ble tatt ut av trafikken i 1957, og ble da ledningsvogn nr 395. I 1997 endte også tjenesten som arbeidsvogn. Nr 395 er den av de tre gjenværende A-vognene som er mest komplett, og det vil utvendig være relativt lett å sette den i stand som Bærumsbanens nr 1. En full renovering som trafikkvogn og rekonstruering av interiøret vil derimot være en svært omfattende oppgave. Akkurat slik den ser ut nå er den helt autentisk som arbeidsvogn, alt verktøy ligger forlatt slik det så ut siste dag den var i bruk. Og kanskje er det akkurat slik vi skal bevare den for ettertiden.

Tekniske data:
Lengde: 12,76 m
Bredde: 2,00 m
Akselavstand: 2,00 m
Boggisenteravstand: 5,50 m
Egenvekt: 26,00 tonn
Timeytelse: 4×55 kW
Sitteplasser: 28 (som trafikkvogn)
Ståplasser: 30 (som trafikkvogn)

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.