(Foto: Erik Borgersen)
AS Holmenkolbanen kunne skryte av å være Norges første elektriske jernbane for persontransport selv om de eldste vognene fra 1898 minnet langt mer om trikker enn om jernbanevogner.
Årsaken til at man valgte typiske trikker var planen om å føre banens vogner inn til sentrum via Briskebytrikken. Av forskjellige årsaker ble det ikke noe av den løsning. Selskapet valgte da å satse på en undergrunnsbane fra Majorstuen til «et sted i sentrum», og da den beslutningen var tatt, valgte man også å gå over til konseptet jernbane og satse på langt større vogner. Den første av disse vognene kom i trafikk på banen betids Holmenkollrennet i 1910. De nye store boggivognene med stoppede skinnseter og ikke minst den typiske utvendige kledningen i lakkert teak skulle nærmest bli et varemerke i lokaltrafikken i Oslo-området.
Fram til 1917 anskaffet Holmenkolbanen tolv slike vogner. Disse var tilstrekkelig til å ivareta all daglig trafikk på banen slik at de opprinnelige små trikkene nå bare var ytterste reserve.
De var tilstrekkelige til også å ivareta trafikken på sidelinja fra Majorstuen til Smestad som ble tatt i bruk 7. november 1912, og på Tryvannsbanen, forlengelsen av selve Holmenkollbanen fra Besserud først til dagens Holmenkollen stasjon, Holmenkollen Sanatorium lørdag 17. juli 1915 og videre til fra Tryvandshøiden tirsdag 16. mai 1916.
Persontrafikken kom dog kun til å bli ført fram til dagens endestasjon Frognerseteren idet den aller øverste strekningen kun ble trafikkert ved spesielle høve.
I 1912 hadde banen tatt de første spadestikkene på den prosjekterte Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret, men en lang rekke problemer av teknisk art gjorde at det drøyde helt til 1928 før trafikantene kun nyte godt av Nordens første tunnelbane. Med det opphørte bruken av de små trikkene fra 1898 helt; tunellen var off limits for dem.
Undergrunnsbanen ble tatt i bruk onsdag 27. juni 1928, og med det kan vi si at hele den egentlige Holmenkollbanen, eller Holmenkollen-Tryvannsbanen var ferdig utbygd. Første ordinære tog avgikk i rute den påfølgende morgen.
Undergrunnsbanen var en trafikal suksess, men førte til økonomisk ruin for AS Holmenkolbanen idet selskapet tapte rettssakene i kjølvannet av erstatningssakene i forbindelse med tunnelbyggingen. Selskapet gikk konkurs i 1933. Aker kommune kjøpte seg inn i selskapet og reddet på den måten banen og selskapet.
Det gjorde at AS Holmenkolbanen kom til å drifte både Sognsvannsbanen som åpnet for regulær drift den 10. oktober 1934, og Røabanen som åpnet for vanlig drift torsdag 24. januar 1935. Denne banen var i realiteten en forlengelse av Smestadbanen fra Smestad til Røa, og skulle bli forlenget til Grini 22. desember 1948, og til Lijordet mandag 3. desember 1951. Til slutt ble denne banen forlenget fram til Østerås torsdag 16. november 1972.
Med det hadde AS Holmenkolbanens imperium nådd sin største utstrekning.
Den 1. november 1973 overtok AS Oslo Sporveier aksjemajoriteten i AS Holmenkolbanen noe som betydde at driften etter hvert ble overtatt av Sporveien og at hele banesystemet inklusive Kolsåsbanen som var blitt tilsluttet Røabanen i 1942, ble en integrert del av Oslo T-bane. De første T-banevognene kom i drift i 1978, og de siste teak-vognene gikk ut av drift i 1994, og med det forsvant Holmenkol(l)banens særpreg selv om du fortsatt kan ta banen til Frognerseteren.