Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble offisielt åpnet den 27. juni 1928, og dagen etter, den 28. juni, gikk første ordinære rutetog fra Nationaltheatret kl. 06.27 slik at det skulle passere Majorstuen 06.30 som var første ordinære avgang mot Frognerseteren.
Trang fødsel
Den vanligste årsaken til at man begynte å bygge undergrunnsbaner var at man ville unngå det økende trafikkaoset i gatene i det store metropolene i verden. Egne traseer for trikk var ikke et tema, og da var det bare to løsninger; opp i form av høybaner, eller ned i form av tunnel- eller undergrunnsbaner. Imidlertid var den direkte årsaken til Oslos undergrunnsbane snarer uenighet om takstene.
AS Holmenkolbanen som begynte å trafikkere strekningen Majorstuen – Slemdal (mars) og Besserud (mai) i 1898 ønsket i utgangspunktet å føre sine vogner via allerede eksisterende trikkespor til en passende terminal i sentrum. Det ble gjennomført flere vellykkede prøvekjøringer; Holmenkollbanen ble jo trafikkert av vogner som var kompatible med de trikkene Kristiania elektriske Sporvei benyttet. Imidlertid dukket det opp et uventet obstakel.
AS Holmenkolbanen var juridisk sett et jernbaneselskap og dermed samfunnsnyttig, og slapp skatt. AS Kristiania elektriske Sporvei var et sporveisselskap, som spekulerte i folks makelighet, og måtte derfor betale skatt. Kristiania elektriske Sporvei var redd for at Holmenkolbanen kunne holde lavere takster og dermed skape økonomiske problemer for selskapet, så forhandlingene om samtrafikk løp ut i sanden.
Da Holmenkolbanen innså at det ikke ville bli noen samtrafikk, besluttet selskapet å satse på en tunnelforbindelse fra Majorstuen til et passende sted i sentrum.
Det endelige vedtaket kom ikke før i februar 1912, men allerede i 1910 hadde Holmenkolbanen satt i drift nye vogner som helt brøt med bytrikkonseptet og som satte en standard som faktisk fikk innflytelse på T-banens konstruksjonsprofil da den ble vedtatt i 1951. Holmenkolbanen valgte å bygge vogner som i det store og hele tilsvarte de bredsporede (normalsporede) jernbanene.
Fredag 26. april 1912 tok O. Gravem de første spadetakene på Undergrunnsbanen selv om man ikke var enige om hvor terminalen i sentrum skulle ligge.
Opprinnelig hadde man sett for seg et tunnel skulle være klar i 1914, men slik gikk det ikke. 23. oktober raste 800 kubikkmeter masse ut i byggegropa på Valkyrje plass.
Dette, sammen med økende misnøye over det oppstod setningsskader i bygninger langs traseen, og derav følgende erstatningssøksmål, så ble man enige om å stoppe arbeidet.
Det skulle gå 12 år før man gjenopptok gravingen.
Endelig!
I 1926 vant AS Holmenkolbanen erstatningssaken mot gårdeierne i lagretten, og arbeidet kunne gjenopptas. I mellomtiden hadde man dog besluttet hvor terminalen skulle være i sentrum, og å bygge dobbeltspor. Anlegget stod ferdig våren 1928. Det innebar en endestasjon med adskilt ankomst og avgangsplattform samt vendebutt ved Nationaltheatret, en mellomliggende stasjon ved Valkyrie plass og en større gjennomgripende ombygging av Majorstuen stasjon. Tunellen var 1,3 km lang. Noen mellomstasjon der banen krysset Oscars gate/Josefines gate materialiserte seg aldri.
Undergrunnsbanen ble øyeblikkelig en trafikal suksess. Hvert 5. minutt avgikk det tog mot Majorstuen, og med en reisetid på lagom 4 minutter. I tillegg til Holmenkollen-Tryvannsbanen trafikkerte også Smestadbanen og etterhvert Røabanen tunnelen liksom det gikk egne tunnelvogner. I 1934 kom Sognsvannsbanen inn i bildet og «spiste opp» de spesielle tunnelvognene. Fra 1942 dukket også Kolsåsbanens vogner opp i Undergrunnsbanen
Undergrunnsbanen er ennå i daglig bruk, men nå som en integrert del av T-banen, og mange veit vel ikke lengre hva Undergrunnsbanen var eller er.
