Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Oslo Sporveier nr. 6. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #71 i mai 2009.

Oslo Sporveier nr. 6

Litt forvirrende kan det være at vogn nr 6 vekselvis presenteres som en vogn fra 1899 eller en vogn fra 1918. Begge deler er riktig, og hva man velger kommer an på hva man legger i begrepet ”byggeår”. Historien starter i 1899, da Kristiania Sporveisselskab legger om til elektrisk drift og kjøper inn 47 motorvogner med el-utstyr fra UEG. Vognene med numrene 20-34 bygges ved Falkenried i Hamburg, mens leverandøren av numrene 1-19 og 35-47 i følge gamle lister kun omtales som ”Breslau”. Fabrikken var etter alt å dømme Breslauer AG für Eisenbahnwagenbau, også kjent som Linke, en av forløperne til LHB-konsernet.

AEG 6 på Homansby i 1944. Foto: Ukjent

Da KSS 6 var ny var den identisk med KSS 32, og således har vi et godt referansepunkt når man skal se hvor mye som er igjen av den opprinnelige nr 6. En lettere ombygging ble utført omkring 1910 ved at den fikk lukket plattform, og motorene ble byttet ut med noen kraftigere i 1914. Mot slutten av 1. verdenskrig hadde tiden løpt fra motorvognene av første generasjon, de var blitt for små. Mens vognene 20-34 ble tatt ut av trafikken og brukt som arbeidsvogner eller ombygd til tilhengere, ble alle vognene fra Breslau nå gjort større. Ved ombyggingen av vogn 6 i 1918 ble plattformene forlenget slik at vognens lengde økte fra 7,8 meter til 10,2 meter, og det ble plass til 20 flere stående passasjerer. Kupeen ble beholdt slik den var, og det ble gjort gjenbruk av det elektriske utstyret. Understellet ble også ombygd og strukket i lengde, slik at akselavstanden økte fra 1,8 til 3,0 meter. Var gamle nr 6 nå blitt en ny vogn med gjenbruk av gamle deler? Eller var den fremdeles en gammel vogn som var blitt ombygd og modernisert? En interessant parallell er KES 322 (se Lokaltrafikk nr 60). Den var opprinnelig også identisk med KSS 6 og KSS 32, men ved ombyggingen hos Blåtrikken i 1918 ble kun kupeen beholdt, mens understell og el-utrustning ble skiftet ut.

Mens forvandlingen i 1918 var omfattende, skjedde det bemerkelsesverdig lite i resten av tiden nr 6 var i drift. De mest synlige endringene er linjenummerlanternen fra midten av 20-tallet og pantografen fra 50-tallet. Derfor fremstår den i dag som en av de mest autentiske av de eldste sporvognene. I 1961 ble alle AEG-vognene tatt ut av trafikken. Vogn 6 ble da tatt vare på og overlatt til Norsk Teknisk Museum, som fortsatt eier den. Siden 1985 har den vært utstilt på Sporveismuseet.

Hoveddata:
Lengde:  10,20 m
Bredde:   2,00 m
Akselavstand:  3,00 m
Egenvekt:  12,10 tonn
Sitteplasser:  20
Ståplasser:  44

Les mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/OS6.htm

Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening, Majorstuen Ring. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.