Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om Drammen kommunale trikk #11. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #73 i desember 2009. Drammen kommunale trikk nr 11
La det være klart med en gang, Drammen har hatt trikk. For hvem har sagt at trikken må gå på skinner? Drammen fikk skinneløs trikk i 1909, på et tidspunkt da transportmiddelet var på eksperimentstadiet, og lenge før noen hadde tenkt på at det måtte kalles trolleybuss. Dermed ble ”trikken” et begrep i Drammen, et begrep som til slutt omfattet alle bybusser. Frem til 1938 hadde selskapet AS Trikken, ja stort enklere kan ikke et firmanavn bli, bygd alle vognene sine på eget verksted, noe man kan lese mer om i en egen artikkel i dette blad. Men nå tok man altså det store skrittet og bestilte to moderne trolleybusser, ferdig levert fra Høka på Hønefoss, og bygd på chassiser fra den engelske trolleybussprodusenten Ransomes, Sims & Jefferies. Kontrasten til de gamle trevognene kunne ikke ha vært større, et stålkarosseri med trykkluftopererte dører, romslige skinnseter utført som tverrseter på venstre side og en langbenk til høyre. Og føreren fikk for første gang pedaler til fart og brems, akkurat som på en….ja, buss. Og det var selvsagt trykkluftbrems og kontaktorstyring av motoren. Se for øvrig bilde av nr 10 inne i bladet. Kort tid etter at kommunen og det nye selskapet Drammen kommunale trikk tok over, gjennomgikk de to fremdeles ganske nye nr 10 og nr 11 en grundig renovering. Fordøren ble omkring 1950 flyttet bak forhjulet, fronten ble fornyet og ble avrundet nedentil, nye frontlykter, plattformen bak ble forlenget med 35 cm og hjørnevinduene tettet igjen, og den fikk skikasse. Ti år senere ble enmannsbetjening innført, og nå ble det nødvendig å flytte fordøren frem der den opprinnelig hadde sittet. Nr 10 ble like etter avstilt, men nr 11 var med til aller siste dag i 1967. LTF fikk overta nr F-5011 og fraktet den til Oslo, senere Vinterbro. I 1988 ønsket entusiastene i Drammen og Omegn Busshistoriske Forening å låne den nå eneste gjenværende trikken fra Drammen, og sette den i stand til det forestående jubileet året etter. På rekordtid ble den fullt restaurert, og er blitt litt av et smykke. Siden har nr 11 blitt i hjembyen. Nå er det også utsikter til at den kan få en permanent utstillingsplass. Strengt tatt ser bussen ut slik den gjorde på 60-tallet, å få den enda mer original ville blitt for omfattende. Men ennå er det mye igjen fra 1938. Legg merke til at nr 11 bare har én trolleystang, med splitt på toppen – en arv fra trolleybussenes barndom, og som alle andre hadde gått bort i fra for lenge siden. Hoveddata: Lengde: 9,95 m Bredde: 2,30 m Akselavstand: 4,88 m Ytelse: 48 kW Totalvekt: 6,95 tonn Sitteplasser: 28 Ståplasser: 37
Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikk, Sporveismuseet Vognhall 5. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.