Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om tunnelbanevogn OS 1141. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #85 i desember 2013.

Oslo Sporveier vogn 1141

Til T-banens åpning i 1966 ble det utviklet en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til tidlig på 80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Et helt komplett seksvognstog er blitt bevart, samt en vogn til som nå står i Sporveismuseet. I Lokaltrafikk nr. 72 presenterte vi 1076. Nå er turen kommet til nr 1141.

Type T4 ble levert mellom 1976 og 1978, og ligner mye på sine forgjengere. Likevel er det noen detaljer som skiller. Førerrommet er større, og vinduene i fronten er litt høyere. Interiøret ble holdt helt i nye farger, grå gavlvegger, veggplater i imitert eik, blå dører og røde skaiseter. På den tekniske siden ble feltmatingen fra og med denne serien regulert med en chopper.

1141 siste på driftsdag 19. juni 2009. Foto: Roy Budmiger

Av de 27 vognene av type T4 ble i årene 1984-88 hele 16 bygd om til å kunne gå under luftledning på de vestlige forstadsbaner. Ti av dem (type T7) fikk hele fronten ombygd slik at de tilsvarte 1300-serien, de siste seks (type T8) gjennomgikk kun en enklere tilpassing og beholdt det opprinnelige førerrommet. Vogn 1141 er således en av 11 som ble beholdt på øst-nettet. I 2000 ble den siste gang lakkert utvendig, og i 2001 ble interiøret renovert. Det ble da ikke gjort store forandringer, og interiøret fremstår hovedsakelig som da vognen var ny, med de opprinnelige lysarmaturene og blanke holdestenger. Den mest synlige forandringen er at de røde skaisetene er byttet ut med grå plysj og gavlveggene er blitt røde.

Siste driftsdag var 19. juni 2009, og den rakk å gå 2.399.059 kilometer før den ble museumsvogn.

Hoveddata:

Lengde: 17,70 m (vognkasse 17,00 m)
Bredde: 3,20 m
Akselavstand: 2,17 m
Boggisenteravstand: 11,00 m
Egenvekt: 29,74 tonn
Sitteplasser: 60
Ståplasser: 117

Kategorier
Bussringen Sporveismuseet Vognhall 5

Bli med på Bussringen søndag 12. mai

Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) kjører Bussringen med cicerone søndag 12. mai klokken 12.00 og 13.30 fra Sporveismuseet, Gardeveien 15 på Majorstuen. Turen er inkludert i inngangsbilletten til museet – 50 kr.

Det er «første mann til mølla»- prinsippet som gjelder for tildeling av plass. Plassbilletter utdeles på Sporveismuseet fra klokken 11.00 samme dag.

Bussringen var en bussrute som i årene 1931 til 1940 bandt nesten hele Oslo innenfor datidens bygrense sammen i en stor ring. Vi kjører ringen fra Majorstuen og følger den opprinnelige ruten så nøyaktig som mulig med dagens gateløp og reguleringer. I grove trekk er ruten slik: Majorstuen – Sagene – Torshov – Grünerløkka – Grønland – Tøyen – Galgeberg – Gamlebyen – Østbanen – Vika – Solli – Frogner og tilbake til Majorstuen. Turen tar omtrent 1t 15m avhengig av trafikk mm.

 

Verkstedbetjeningen poserer. Sporveismuseets arkiv

 

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Ekebergbanen C-4052 (EB 2). Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #84 i november 2013.

Ekebergbanen C-4052

I 1924 startet Ekebergbanen to bussruter, og var de første til å få busser der også chassiset var beregnet på et busskarosseri som skulle ligge så lavt som mulig. De fire bussene var bygd av Skabo på chassiser fra det franske merket Berliet. Karosseriet er delt med en skillevegg, der den bakerste delen er røykekupé. Foldedørene står i sammenheng med nedsvingbare fotbrett, og åpning og lukking betjenes av sjåføren med to spaker.

De to bussrutene gikk mellom Ankertorvet og Abildsø, og mellom Sæter og Godheim. Det kan ikke ha vært noen spøk å kjøre buss ut av byen. I Kværnerskogen og på Manglerud hadde det skjedd at veifarende var blitt ranet, derfor var også en plombert pistol en del av utstyret sammen med pengeveske og billetter. Vi kan ikke gå god for den faktiske risikoen for å bli ranet, men historien er fortalt av en tidligere sjåfør en gang på 50-tallet.

Allerede i 1931 ble de tatt ut av trafikken. Levealderen kan synes kort, men datidens veistandard og utviklingen av bedre kjøretøyer gjorde sitt til at det ikke var vanlig at busser holdt lenger. I 1933 ble C-4052 donert av AS Ekebergbanen til Norsk Teknisk Museum, og på slutten av 50-tallet ble den satt i kjørbar stand på Sporveiens bussverksted på Bjølsen. I 1961 skulle den komme til å bli udødeliggjort som ”Gamla” i den norske spillefilmen ”Bussen”, med Leif Juster som sjåfør. Tidlig under filminnspillingen brøt motoren sammen, og bussen måtte deretter dras med traktor og rulle nedoverbakke når kameraene gikk. Motoren ble igjen reparert, og bussen skal ha vært kjørt så sent som i 1967. Men det var behov for en bedre teknisk istandsettelse, og den kom til å la vente på seg i nærmere et halvt århundre. I 1980 ble det gjennomført en utvendig oppussing i regi av LTF. Siden 1985 har bussen stått utstilt i Sporveismuseet.

Tidlig i 2012 ble det tatt initiativ til å gjøre bussen kjørbar igjen, og det ble inngått en avtale med eieren Teknisk Museum. 10. mai 2012 ble motoren prøvestartet etter en omfattende overhaling utført av bussmekaniker Tom Rismyhr på Unibuss’ verksted. Pådriver for prosjektet har vært Frode Rusztler. I mai 2013 ble den endelig sertifisert, og for første gang vist frem i kjørbar stand på en veteranbilutstilling på Youngstorget i juni.

Tekniske data:
Lengde: 6,75 m
Bredde: 2,00 m
Akselavstand: 4,19 m
Ytelse: 40 HK
Egenvekt: 4,37 tonn
Sitteplasser: 18
Ståplasser: 16

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/EB2.htm

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Lilleakerbanen 100 år

Lilleakerbanen mellom det som da het Øraker, dagens Lilleaker, og Skøyen ble åpnet fredag 9. mai 1919. Banen var en forlengelse av Kristiania elektriske Sporveis Bygdø-linje. Bildet vårt viser vogn 325, en av ti motorvogner som KES selv bygde for å betjene denne banen, og er tatt mellom Furulund og Bestum ved Holgerslystveien. Lilleakerbanen fikk ikke noe linenummer, som vi ser valgte KES en stilisert L som linjesignal.

Ved sammenslåingen av Blå- og Grønntrikk den 1. mai 1924 til Oslo Sporveier ble Lilleakerbanen holdt utenfor. Kristiania elektriske Sporvei solgte bytrikk-delen av selskapet til det nye selskapet. Pengene fra salget ble brukt til å bygge banen fra Lilleaker til Haslum i Bærum, en forlengelse som ble tatt i bruk i to etapper; Øraker (som nå ble Lilleaker) – Bekkestua som åpnet 1. juli 1924, og Bekkestua – Haslum som ble tatt i bruk i november som «Bærumsbanen (Kra. elektriske Sporvei)». Vogn 325 og dens søsken ble erstattet av nye boggivogner. Lilleakerbanen ble nå bare en del av Bærumsbanen. Vogn 325 ble overlatt Oslo Sporveier som nr. 53. Den ble tatt ut av drift i august 1962.

 

 

 

 

 

(Foto J. H. Küenholt, Nasjonalbiblioteket, PK01915)