Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Ekebergbanen C-4052 (EB 2). Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #84 i november 2013.

Ekebergbanen C-4052

I 1924 startet Ekebergbanen to bussruter, og var de første til å få busser der også chassiset var beregnet på et busskarosseri som skulle ligge så lavt som mulig. De fire bussene var bygd av Skabo på chassiser fra det franske merket Berliet. Karosseriet er delt med en skillevegg, der den bakerste delen er røykekupé. Foldedørene står i sammenheng med nedsvingbare fotbrett, og åpning og lukking betjenes av sjåføren med to spaker.

De to bussrutene gikk mellom Ankertorvet og Abildsø, og mellom Sæter og Godheim. Det kan ikke ha vært noen spøk å kjøre buss ut av byen. I Kværnerskogen og på Manglerud hadde det skjedd at veifarende var blitt ranet, derfor var også en plombert pistol en del av utstyret sammen med pengeveske og billetter. Vi kan ikke gå god for den faktiske risikoen for å bli ranet, men historien er fortalt av en tidligere sjåfør en gang på 50-tallet.

Allerede i 1931 ble de tatt ut av trafikken. Levealderen kan synes kort, men datidens veistandard og utviklingen av bedre kjøretøyer gjorde sitt til at det ikke var vanlig at busser holdt lenger. I 1933 ble C-4052 donert av AS Ekebergbanen til Norsk Teknisk Museum, og på slutten av 50-tallet ble den satt i kjørbar stand på Sporveiens bussverksted på Bjølsen. I 1961 skulle den komme til å bli udødeliggjort som ”Gamla” i den norske spillefilmen ”Bussen”, med Leif Juster som sjåfør. Tidlig under filminnspillingen brøt motoren sammen, og bussen måtte deretter dras med traktor og rulle nedoverbakke når kameraene gikk. Motoren ble igjen reparert, og bussen skal ha vært kjørt så sent som i 1967. Men det var behov for en bedre teknisk istandsettelse, og den kom til å la vente på seg i nærmere et halvt århundre. I 1980 ble det gjennomført en utvendig oppussing i regi av LTF. Siden 1985 har bussen stått utstilt i Sporveismuseet.

Tidlig i 2012 ble det tatt initiativ til å gjøre bussen kjørbar igjen, og det ble inngått en avtale med eieren Teknisk Museum. 10. mai 2012 ble motoren prøvestartet etter en omfattende overhaling utført av bussmekaniker Tom Rismyhr på Unibuss’ verksted. Pådriver for prosjektet har vært Frode Rusztler. I mai 2013 ble den endelig sertifisert, og for første gang vist frem i kjørbar stand på en veteranbilutstilling på Youngstorget i juni.

Tekniske data:
Lengde: 6,75 m
Bredde: 2,00 m
Akselavstand: 4,19 m
Ytelse: 40 HK
Egenvekt: 4,37 tonn
Sitteplasser: 18
Ståplasser: 16

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/EB2.htm

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.