Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om trikk OS 277. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #89 i desember 2014.

Oslo Sporveier nr 277

Göteborgs Spårvägar utviklet sammen med Chalmers Tekniska Högskola en elektronisk vognstyring basert på bruk av transistorer, som ble tatt i bruk på Göteborgs nye sporvogner av type M25 i 1958. ”Elektronvagnen” målte farts- eller bremsepedalens stilling, vognens hastighet, om noen av hjulene spant eller gled, og stilte seg inn på best mulig akselerasjon eller retardasjon. Det samme prinsippet brukes på moderne vognstyringer i dag.

Inntil fire vogner kunne teknisk kobles sammen til et tog, i praksis begrenset det seg til tre i Göteborg og to i Oslo. Gjennom et tog går det en sikkerhetssløyfe som registrerer om alle dører er stengt før det gis klarsignal. En selvfølge i dag, men ikke i 1958.

125 vogner ble bygd i årene 1958 til 1962. Vognene ble bygd for venstrekjøring, men var forberedt for høyrekjøring, og i perioden 1964-70 ble de bygd om. Både før og etter omleggingen til høyrekjøring i 1967 ble vogner med dører på feil side kjørt baklengs som bakre vogn i tog.

Mot slutten av 80-tallet ble noen av vognene overflødige og satt bort. Tidlig på 90-tallet begynte Oslo Sporveier å se på brukte M25-vogner som midlertidig erstatning for Høka-vognene. I første omgang lånte man 20 vogner, det var i 1992. De skulle gå koblet rygg mot rygg og benyttes på linjen til Storo, som på pga. byggearbeider endte i en butt. Vognene forble i Oslo og gjennomgikk 1994-95 en innvendig oppussing med nye seter og veggplater, samtidig som man skaffet ytterligere 14 vogner, deriblant nr. 599 som her fikk nr. 277. Type M25 ble nå hetende SM91.

Vognene ble aldri populære i Oslo, mange førere likte ikke pedalstyring, og passasjerene klaget over at bakdørene måtte skyves opp. Det var forutsatt at SM91 skulle erstattes av nye vogner i 1998-99, men på grunn av forsinkelser kom ikke den endelige utrangeringen før i 2002. Vogn 277 ble da plukket ut som museumsvogn.

Hoveddata:

Lengde: 15,30 m
Bredde: 2,62 m
Akselavstand: 1,80 m
Boggisenteravstand: 7,00 m
Egenvekt: 18,20 tonn
Sitteplasser: 38
Ståplasser: 78

Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.