Oslo Sporveiers vognpark blir nå svær uniform, MX3000 hos T-banen (3001- 30115) og SL18 hos Trikken, 401 – 487. Da et det faktisk for første gang siden 1887 det kun har vært en trikketype i drift. Opp gjennom åra har det vært mange. 87 helt like trikker har det ikke vært siden den gang heller.
De to her som er fotografert på Stortorvet i 1951 var det bare de to av. 83 sin familie var det dog 37 av, levert av Skabo eller Falkenried mellom 1913 og 1914, men i 1949 ble 83 bygd om, mange trikker ble det, og ble annerledes en de andre SS-vognene. Man tok vekk kontrolleren i den ene enden som nå ble bak, kun håndbremserattet ble igjen, tok ut langbenkene med rottingtrekk, og satte inn seter på tvers med stoppede seter med skai-trekk. Førerplassen fikk en skjermvegg bak seg og føreren fikk et sete å sitte på. Dette var litt opphøyd så det passet med det å sitte og kjøre. Konduktøren fikk også en sitteplass ved bakdøra som nå bare var inngangsdør. Ut fikk du gå foran. Til slutt satte man på «Inngang bak» og «Utgang foran»-skilt.
83 trekker på «glasskapet», 541, som var blitt levert av Sporveiens verksted i Homansby i 1929. Den hadde vognkasse i metall, og var bygd opp i en selvbærende konstruksjon og var en prototype. I 1948 var den også blitt bygd om til enretningsvogn med konduktørplass bak hvor inngangen var, og utgang foran. Også her fikk konduktøren sitte. Glasskapet hadde myke seter som ny, så den trengte ikke få slikt senere. Begge vognene var uten dører på venstre side. På 83 manglet de helt mens man på 541 låste dem i lukket stilling. Dørene på høyreside skulle lukkes under kjøring og på 541 måtte konduktørene klare både for- og bakdører. På 83 fikk de to en dør å passe hver seg.
Også vogn 30 ble ombygd slik i 1949. Disse raringene hang med til 1961 da begge ble rasjonalisert bort. Vognkasse til 83 overlevde i mange år, og ble tatt var på, men maurene som hadde flytta inn i den, spiste den opp!
