Blåtrikkens vogn 307

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Blåtrikkens vogn 307

Etter en sporveiskonferanse i Wien i 1908 fant man ut at det var mulig å bygge langt større vogner enn hva man tidligere hadde trodd. Før gjaldt regelen om at avstanden mellom akslene ikke kunne være mer enn én tiendedel av kurveradien. Det vil si at om radien av 17 meter, ja, da kunne vognene ikke ah større akselavstand enn 1,7 meter. Da ble nødvendigvis vognen ganske små.

Men på denne konferansen ble det vist at hvis man justerte litt på hjulprofilet og avstanden mellom sporene i kurvene, så var det mulig å ha lenger akselavstand.

Direktøren på Kristiania elektriske Sporveie (Blåtrikken) bestilte straks slike store vogner; de første allerede i 1909. De fungerte utmerket, og fra nå av kunne de store sporveisselskapene i Oslo bestille store vogner.

I 1913-4 kunne Blåtrikken motta en større leveranse av motorvogner, hele 18 stykker, fra Tyskland. På Sporveismuseet står en av disse, vogn 307. Den er i trefarget blått og med gule stafferinger.

I 1924 ble sporveisdriften kommunalisert, og 307 fikk nye farger (blå og kremgul), men også nytt nummer. Fra nå «het» den 108. Den skulle trafikkere Oslos gater helt fram til 1968, altså i 55 år.

Seinere ble den rangeringsvogn, deretter arbeidsvogn, før den ble museumsvogn.

Vogn nr. 108 i sløyfa i Gamlebyen klar for avgang på linje 2 til Frogner/Majorstua via Jernbanetorget i juli 1951.
Foto: Frank Goldsmith / Roy Budmigers samling
Museumsvogn 307 i Valkyriegata med tilhengervogn 347. Foto: Kristian Kortgård / Sporveismuseets arkiv
Dette innlegget ble publisert i Sporveismuseet Vognhall 5. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.