Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
HaWa-vognene
Etter første verdenskrig var det behov for ytterligere fornyelse av vognparken. Sporveisselskapene løste dette på flere måter:
Kjøpe nye vogner, fortrinnsvis fra utlandet, dvs. Tyskland
Grunnen til at Grønntrikken valgte å handle i Tyskland i stedet for å bestille vogner i Norge, var selvsagt den svake markkursen. Norsk industri kunne ikke konkurrere.
Bygge om og modernisere eldre vogner, primært for å øke kapasiteten.
Grønntrikken valgte å få levert en slags forstørret og litt modernisert utgave av den typen vogner de hadde kjøpt fram til 1915. Stadig vekk 24 sitteplasser, men med større plattformer fikk de noe større kapasitet. Selve konstruksjonen var kraftigere, ikke minst understellene. Men direkte moderne var de ikke.
Kjennere mener å vite at dette var de vakreste vognene som noensinne var levert til byen. Interiørene var i lyst treverk. Det er mulig å ane en kommende strømlinjeform i karosseriutformingen. Det var Hannoverische Wagonfabrik i Hannover som stod for leveransen av de i alt 17 motorvognene og 34 tilhengerne. Leveransen var ferdig i 1924, samme år som selskapet gikk inn i Oslo Sporveier.
Vognene fikk på «sporveisk» navnet «HAWA-vogner». Siden de var sterke og hadde god kapasitet, ble de satt inn på de tyngste linjene på nettet. Siste gangen HAWA-vognene er i trafikk, er i oktober 1967.
Sporveismuseet har tatt vare på en slik motorvogn, nr. 149.