Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Ombygde vogner
De små vognene, de som både Grønntrikken og Blåtrikken hadde anskaffet rett før og like etter århundreskiftet, ble raskt umoderne og alt for små sammenliknet med de nye vognene selskapene etter hvert anskaffet. Storstilte ombyggingsprosjekt ble derfor satt i gang, gjerne på egne verksteder, for å få dem mer moderne.
Grønntrikken tok 32 av sine 47 vogner fra 1899/1900 og gav dem forlengede plattformer, nytt understell og nytt elektrisk utstyr. Tanken var nok å drøye dem i drift i noen år framover. Men disse vognene skulle være å se i bybildet helt fram til 1960.
En av dem står på Sporveismuseet. Det er nr. 6.
Blåtrikken valgte en liten annen måte å gjøre det på. Da Lilleakerbanen skulle åpne i 1919, tok de 10 av sine 1899-modeller og bygde om etter samme prinsipp som Grønntrikken samtidig gjorde, men fikk en noe mer klumpete og uelegant vogn. Også en slik finnes i museet, i dag tilbakeført med sitt gamle nummer, 322. Inni den er det litt minimuseum. 322 var nemlig i drift, om enn i noe ulike utførelser, fra 1899 til 1997. I museet inne i trikken ser man glimt fra de nesten 100 årene denne trikken gikk rundt i Oslos gater, fra 1963 som arbeidsvogn.
