Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Oslo Sporveier blir til
På starten av 1920 var det diskusjon om mulig kommunalisering av sporveisdriften. Under 1. verdenskrig hadde norske interesser kjøpt opp de tyske aksjene hos Grønntrikken. Tyskerne hadde kapitalbehov mens krigen raste.
Men trikkeaksjer var kanskje ikke særlig gullkantede. Like greit å la kommunen overta? Og mange mente at det å drive kollektivtrafikk, det var et offentlig ansvar.
De to selskapene, Grønntrikken og Blåtrikken, hadde samarbeidet i flere år. Kommunen hadde fått dem til å opprette «samtrafikklinjer» hvor de to selskapene delte på vogninnsatsen. Først ute hadde linja mellom Majorstua og Gamlebyen (Oslo) vært. Flere kom til. Kommunal innblanding i kollektivtrafikken og samarbeid mellom selskapene var ikke noe nytt på tjuetallet.
I 1924 løp Blåtrikkens konsesjon ut. Oslo (som enda het Kristiania) slo til. De økte aksjekapitalen i Grønntrikken, som brukte midlene til å kjøpe opp Blåtrikken. Blåtrikken på sin side «tok med seg» pengene og dro til Bærum og etablerte Bærumsbanen.
Det nye selskapet ble for noen måneder hetende Kristiania Sporveier, fra1.1.1925 kalt Oslo Sporveier. Siden det var nytt selskap, måtte det få nye farger: Blått og krem. Emblemet tok de med seg fra Grønntrikken; Akershussilhuetten skulle i mange år framover pryde trikker og Sporveisbusser i byen.
