Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Sporveiene i Aker

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Sporveiene i Aker

Mens Østensjøbanen stod ferdig allerede i 1926, tok det flere år til før Sognsvannsbanen kunne åpne. Det skjedde i 1934, og bare noen måneder etter stod Røabanen ferdig til Røa. Det skulle bli Holmenkollbanen som ble operatør for begge disse banene. Aker kommune måtte redde banen fra bankerott etter at den hadde pådratt seg stor erstatningskrav etter byggingen av tunnelen mellom Majorstua og Nationaltheatret.

Men la oss gå litt tilbake i tid og se nærmere på Holmenkollbanen. I 1909 bryter den definitivt med sporveiskonseptet og kjøper nye vogner. Store vogner. I teak. Med en bredde på 3,1 meter er de utelukkende anvendelige på egne baner.

På Sporveismuseet finner man en flott restaurert vogn fra denne banen, levert av Skabo Jernbanevognfabrikk i 1917. Utvendig teakkledning, innvendig ask og eik.   

Før første verdenskrig setter selskapet i gang med å bygge en tunnel. Det går galt i ett sett; grunnvannet synker og bygningene over får setningsskader. Tidlig i prosessen raser hele Valkyje plass sammen. Det er ikke før i 1928 at banen kan åpne tunnelen for drift. Da venter rettssakene, prosesser som banen etter hvert skal tape.

Da Oslo kommunaliserer Sporveisdriften i 1924, faller naturlig nok Lilleakerbanen utenfor. Bygrensa går tross alt ved Skøyen. For pengene Blåtrikken får for kommunal overtakelse, starter de opp Bærumsbanen på Avløs. I ti år skal de få drive for seg selv før de igjen blir innhentet av Oslo kommune. De gjør selskapet om til sitt «forstadsbaneselskap» (Oslo sporveier kunne bare kjøre gatesporvei). På Østensjøbanen streiker passasjerene mot håpløs omstigning. Aker overdrar dermed kjøring av denne banen til Bærumsbanen som dermed introduserer den lengste trikkelinja i byen: Kolsås – Oppsal; ikke så langt fra dagens T-banelinje nr. 3! 

 Holmenkollbanevogn nr. 42 fra 1918. Da den skulle gå i tunnelen, fikk den pantografer i stedet for trolleystang. Vogna er nå utstilt på Sporveismuseet. (Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv)
Vogn nr. 205 hørte til de fem vognene Akersbanene anskaffet til åpningen av Sognsvannsbanen, Vogna avvek teknisk fra banens øvrige vogner. Det var Holmenkollbanen skulle operere så vel Sognsvannsbanen som Røabanen. (Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv)
Østensjøbanen var det minste selskapet i «banefamilien» med fire motorvogner og tre tilhengervogner. Her i sløyfa på Oppsal. (Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv)
Bærumsbanens første vogner var stort sett bygd i Tyskland. Den første turen mot Norge gjorde på lekter på Rhinen, sannsynligvis til Rotterdam. Vogn nr. 1 (underst) er i dag en del av Sporveismuseets samling. (Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv)

Ett svar til “Sporveiene i Aker”

Svar på Lars FotlandAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.