Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Sporveisbussene etter krigen
Etter krigen stod trafikkselskapene igjen med en nedslitt vognpark; ja, mange uten busser i det hele tatt. Regjeringen i London hadde erkjent problemet som ville dukke opp etter freden, og satt av midler til busskjøp.
Bussene selskapene anskaffet, var ikke mye å skryte av. De heldig fikk chassiser fra Volvo eller Scania, de mindre heldige fra engelske fabrikanter. Men karosseriene var heller ikke mye å skrive hjem om. Disse bussene fikk et kort liv på ofte svært dårlige veier.
Sporveien var noe heldigere for deres busser hadde ikke vært særlig mye i bruk under krigen; det gikk nemlig dårlig å kjøre dem på knott. Det var derfor en etter datidens vurdering moderne vognpark som kunne rulles ut.
Krigen hadde også bragt hovedstaden et helt nytt kjøretøy: trolleybussen. Den hadde først vært prøve på «5-øringen» mellom Rodeløkka og Åsen allerede i slutten av 1940. Men under krigen ble linje 21 lagt om til elektrisk drift. Det var derfor et velprøvd kjøretøy som Sporveien valgte å satse på i de første etterkrigsårene.
