Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Sporveiens vognpark etter krigen

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Sporveiens vognpark etter krigen

Da krigen var, over satt Sporveien igjen med en nedslitt vognpark og en nedslitt infrastruktur. Det var gjort minimale investeringer i vogner og skinnegang. Flere av de vognene som var blitt sendt til Tyskland, var i en så dårlig forfatning at de ikke kunne brukes. Noen kom heller ikke tilbake, men endte i Øst Tyskland eller Polen som «fiendtlig eiendom»: På den annen side kunne Sporveien ta i bruk sine turbinbusser som i stor grad hadde vært avstilt under krigen. Her var de i en gunstigere situasjon enn andre busselskap som hadde fått sine busser tatt av okkupasjonsmakta og slik fått dem kjørt helt ned.

Men krigen hadde bragt et nytt transportmiddel inn i bybildet. Linje 21 hadde fått trolleybuss; en busstype som skulle få større utbredelse i årene som kom. Ekebergbanen var blitt forlenget fra Sæter til Ljabru, og det var kommet en helt ny bane, Kolsåsbanen, mellom Sørbyhaugen og Jar.

Den norske eksilregjeringen i London hadde satt av penger til busselskapene til å kjøpe nytt bussmateriell etter krigen. Dette for å sikre mobiliteten.

Sporveien hadde også et stor behov for nytt materiell. Ønsket om å kjøpe nye trikker etter amerikansk forbilde forble en drøm. Amerikanske dollar skulle anvendes til andre formål. Bussene som ble kjøpt inn, bar preg av materiellknapphet og skulle få et kort liv. Nedkjørte veier hadde heller ingen gunstig virkning på disse kjøretøyene.

Allikevel var Oslo langt gunstigere stilt enn mange byer på Kontinentet som hadde fått smadret mye av sin vognpark. Passasjerøkningen hadde vært formidabel under krigen, og tilstrømningen av reisende skulle fortsette i mange år ennå; ja helt til bilsalget ble frisluppet i 1960.

Gullfiskene som var blitt sendt til Düsseldorf, var i heller sjaber forfatning ved krigens slutt. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
 8. mai kunne blendingen tas av. Her på Holtet. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Krigsskadd buss på Bjølsen verksted. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Innføring av trolleybuss var en direkte  følge av krigen. I 1945 var det bare linje 21 som hadde elektrisk drevne busser. I årene som fulgte skulle flere linjer omlegges til elektrisk drift. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

C-vogn 405 fra Kolsåsbanen

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva forteller om C-vogn 405 fra Kolsåsbanen

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Krigshandlinger som påvirket Sporveien

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Krigshandlinger som påvirket Sporveien

Stort sett forløp krigen i Oslo uten dramatiske krigshandlinger. Unntak var det. Det var flere sabotasjeangrep. For kollektivtrafikken betydde angrepet på Bjølsen bussgarasje mest siden det satte verkstedet ut av funksjon. De meste dramatiske hendelsen var likevel da ammunisjonsskipet Selma gikk i lufta på Filipstad i 1943, og bombeangrepet på Victoria terrasse nyttårsaftenen 1944.

Eksplosjonen på Filipstad: 19. desember 1943, på ettermiddag gikk det tyske ammunisjonsskipet Selma i lufta. Det lå da til havn på Filipstad. 500 tonn eksplosiver gikk av. Granater haglet over store deler av Oslo. 49 nordmenn omkom, et stort antall ble skadet. 75 tyskere og et ukjent antall krigsfanger mistet også livet. Et stort antall bygninger ble helt eller delvis ødelagt. Schøyens Bilcentraler hadde sitt hovedanlegg liggende på Filipstad. Dette gikk også med under eksplosjonen.

Angrepet på Bjølsen: Wikipedia skriver: » Natten mellom 13. og 14. august 1944 gjennomførte medlemmer av Oslogjengen en sabotasjeaksjon i hallen. Max Manus, Gunnar Sønsteby, William Houlder, Henrik Henriksen Hop og Andreas Aubert var blant deltakerne. Angrepsmålet var et lager i kjelleren under hallen hvor tyskerne lagret 25 Messerschmitt-jagere, en rekke flymotorer og store mengder reservedeler. De var flyttet hit på grunn av bombefaren på Kjeller flyplass.

Mennene dirket seg inn i busshallen litt over midnatt. En av dem tok seg av den norske vakten. De øvrige tok seg ned i kjellerhallen, der de la ladningene. Det ble brukt 120 kilo plastisk sprengstoff fordelt på fire kofferter og 70 kilo vanlig dynamitt. Omtrent kl. 02.00 om natten ble luntene tent, og karene trakk seg tilbake. Noen vaskekoner som jobbet i hallen fikk beskjed om at bygningen ville gå i lufta om få minutter. Da ladningene eksploderte var vaskekonene ute av bygningen, og vaktmannen var sluppet løs. Etter eksplosjonen var blant annet 150 flymotorer og tyskernes største lager av reservedeler for jagerfly i Norge ødelagt. Gunnar Sønsteby forlot stedet på sykkel.»

Sju av trolleybussene falt ned i kjelleren. Seks av disse ble såpass skadet at de måtte avstilles for reparasjon. Brannen som oppsto, ble ikke slukket før to og et halvt døgn senere.

Luftangrepet på Victoria Terrasse: nyttårsaften 1944 gikk allierte fly, i denne sammenheng fløyet av kanadisk og australsk mannskap, til angrep på Oslo. Målet var Victoria Terrasse hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter. Angrepet var ikke udelt vellykket; bombene falt i stor grad på leiegårder i Vika og området nedenfor Drammensveien. Victoria Terrasse kom stort sett uskadd fra angrepet. Det gjorde derimot ikke sporvogn nr. 115 som kom fra Frogner på vei mot Østbanen. Den ble truffet i Glitnebakken. Det anslås at 44 ble drept på trikken, Til sammen 105 antas omkom under angrepet, nordmenn og tyskere.

På slutten av 1943 ble det sendt sporvogner fra Norge til krigsrammede tyske byer. Vogn 121, som i dag står på Sporveismuseet, ble sendt til sporveien i Köln. Den ble skadd, men var ikke verre faren enn at den kunne repareres igjen i Oslo etter krigen. Etter det skulle den gå 22 år i Oslos gater. Bærumsbanevogn nr. 3, som også står i museet, måtte tjenstgjøre i München.

Schøyens Bilcentraler hadde sitt hovedanlegg på Filipstad. Dette gikk det hardt ut over da Selma gikk i lufta (Ukjent / Sporveismuseets arkiv)
Vogn 115 ble truffet av en bombe ved Abelhaugen nyttårsaftenen 1944. 44 passasjerer og betjeningen omkom. (Ukjent / Sporveismuseets arkiv)
Vogn 121 var blant vognene som ble sendt til krigsskadde tyske byer under krigen. Den ble bygd opp igjen etter krigen på Sporveiens verksted i Homansbyen. I dag står den på Sporveismuseet.
Kategorier
Bussgruppen Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Trolleybuss 810

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva forteller i denne videoen om trolleybuss 810

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

En tysk soldats bilder fra Oslo

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

En tysk soldats bilder fra Oslo

Naturlig nok så mange seg lei av den tyske okkupasjonen. Flere valgte demonstrativt å la være å sette seg ved siden av tyske soldater og offiserer, og i enda større grad ved siden av folk i Nasjonal samlings uniformer. Dette ble ikke tatt nådig opp, og straff truet dem som på en slik måte viste sin motstand mot det nye regimet.

Det fantes tyske soldater som så de positive sidene ved oppholdet i Norge på en noe uvanlig måte. En av Wehrmachts soldater la ut på tur i byen og dens omegn og fotograferte trikker! Bakgrunnen for hans interesse er ikke helt klar; kanskje hadde han en yrkesmessig bakgrunn for interessen. Men bildene hans er kommet Sporveismuseet i hende, og viser et litt annet liv enn det vi vanligvis tenker på.

Sporveien trengte folk også under krigen. Men de norske regjeringen i London hadde forbudt nordmenn å ta tjeneste i offentlig virksomhet. For dem som alt var ansatt, var det problemløst, men å søke stilling ved sporveiene var ikke tillatt. Likevel gjorde mange det, uten at det i ettertid fikk for store konsekvenser. Men alle som hadde fått stilling under okkupasjonen, fikk sin ansiennitet satt til 8. mai 1945. Det var ikke noen særlig ære å ha nettopp den startdatoen.

Det bel slått hardt ned på ethvert forsøk på å demonstrere mot besettelsesmakten eller deres medløpere
Ekerbergbanevogn en vinterdag på Grønland fanget inn på bilde av tysk soldat. Foto: Boredhin / Sporveismuseets arkiv
Denne gang med to medsoldater på Høyenhall. Foto: Boredhin / Sporveismuseets arkiv
 Boredhin på farta på Ljabru i 1942. Vogn 1013 står i dag i Sporveismuseet. Foto: Boredhin / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Lavgulvsvogn 1001

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva forteller i denne videoen om lavgulvsvogn 1001 fra Ekebergbanen

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Krigens gang i Sporveien

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Krigens gang i Sporveien

Etter hvert begynte dagliglivet å senke seg over Oslo. Bussene forsvant fra bybildet, og snart var det trikk og de vestlige undergrunnsbaner som måtte trekke lasset aleine. Sporveien klarte en stund å holde tilbudet oppe som før krigen. Men kravet om strømsparing gjorde at trikketilbudet ble innskrenket, særlig ved at en del av ekstravognstilbudet ble borte. Nå hadde Sporveien hatt «flaks» for de hadde hatt en stor sporvognsleveranse rett før krigen. Hele 46 nesten fabrikknye trikker stod i Sporveiens trikkehaller. Også bussparken var topp moderne, så moderne at den ikke kunne gå på knott, Den ble dermed i stor grad stående gjennom krigen.

Alle vogner måtte ha blending for å vanskeliggjøre luftangrep. I begynnelsen forårsaket dette en rekke ulykker ved stygge påkjørsler. Men etter hvert vente folk seg til den nye tid. Men ulykkene gikk også ofte ut over materiellet. Skabo jernbanevognfabrikk på Skøyen, som også hadde levert sporveismateriell, fikk fylt ordrebøker med gjenoppbygging av trikker.

I 1941 fikk daværende direktør avskjed, og en ny, nazivennlig administrasjon fant veien til kontorene i Sporveisgata. Sporveisdriften var viktig for å holde samfunnet i gang, og da var en lojal ledelse i bedriften påkrevd.

Det var ikke så mye å ta seg til i Oslo nå man hadde fritid. Ikke alle ville gå på kino og se tyske filmer. Noen søkte avkopling og fravær fra okkupasjonsmaktas nærvær ved for eksempel å gå på ski. Holmenkollbanen ble i så måte en populær bane.

Trikk i Frognerveien. Legg merke til at frontlykta er blendet. Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv
Vogn nr. 56 ble under krigen anvendt som godstrikk. Den dekket det meste av Sporveiens linjenett. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Mørkleggingen førte til mange ulykker. Her er en Gullfisk til gjenoppretting på Skabo på Skøyen etter kollisjon. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
En enslig Østensjøbanevogn på Grønland med ski. Foto: Boredhin / Sporveismuseets arkiv
To spenstige skiløpere i datidens stil.
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Spanskesyken og Sporveien i 1918

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

I denne videoen forteller Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva om hvordan Sporveien håndterte spanskesyken i 1918.

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Sporveien 9. april 1940

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Sporveien 9. april 1940

I dag for 80 år siden kom krigen til Norge. Den kom like overraskende på sporveiene som på resten av befolkningen. Skjønt signalene om en tilstundende krise hadde vært klare nok: Nyhetene fra Kontinentet hadde vært tydelige: det hadde hersket krigstilstand mellom maktene i Sentral-Europa siden høsten før. Og det hadde vært merket også her til lands: Blant annet gjorde brennstoffrasjonering situasjonen vanskelig for transporten. Slik at da året startet, var det allerede reduksjoner i bussdriften i Oslo.

Begivenhetene rundt selve okkupasjonsdagen påvirket ikke kollektivtrafikken i særlig grad. Rett nok ble både trikk og buss benyttet til å flykte ut av byen den s.k.»panikkdagen» 10. april da det gikk rykter om at engelskmennene ville bombe Oslo.

Nå skjedde ikke det, og folk vendte tilbake til byen og sine daglige aktiviteter slik styresmaktene ønsket. Det ble strakts innført blending for å vanskeliggjøre nattlige bombeangrep. Med uopplyste gater og vogner omtrent uten frontlys økte naturlig nok ulykkene betydelig.

Bussene gled etter hvert ut av bybildet da brennstoffmangelen ble prekær. Trikkene og Undergrundsbanen ble derfor enerådene i kollektivtrafikken, og i stor grad i trafikken generelt.

Mot slutten av 1940 dukker Oslos første, for en god stund, eneste trolleybuss opp. Den såkalte 5-øringen trafikkerte strekningen Rodeløkka – Åsen.

Tyske soldater, kanskje på vei fra leieren i Romsdalsgata, over Nybrua. Fotograf ukjent. Roy Budmigers samling

Oslos første trolleybuss, kalt 5-øringen. Åsen. Fotograf: Ukjent / Sporveismuseets samling
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Velkommen til Sporveismuseet – ved en senere anledning!

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

I denne videoen forteller Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva om vognhallen og hva den rommer.