Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om sporvogn Ekebergbanen 1007. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #99 i juni 2017.

Ekebergbanen nr. 1007

Ekebergbanen feirer 100 år i sommer. Selve jubilanten nr. 1001, presenterte vi i Lokaltrafikk nr. 49, så vi benytter isteden anledningen til å vise den tre år yngre nr. 1007.

Ekebergbanens første vogner var lange og smale og spisse i enden, det ga dem navnet «Vikingskip» eller «Strykejern». Utformingen var ingen tilfeldighet, det ga den maksimalt beste utnyttelsen av den plassen man hadde til rådighet når man måtte ta seg via bysporveiens spor til endepunktet på Stortorvet. Bysporene lå den gang mye tettere enn nå, og ga bare plass til 2 meter brede vogner. En liten finurlighet er at det nedsenkede inngangspartiet har nettopp de samme kvaliteter som nå anses som så viktige på moderne lavgulvsvogner, en innstigningshøyde på kun 35 cm.

Den andre serien fra 1920-21 var på syv vogner, levert av Skabo med elektrisk utstyr fra NEBB. Utseendemessig kunne de knapt skilles fra første serie fra 1917, men den noe fryktinngytende hovedstrømskontrolleren var nå erstattet med en nett liten styrekontroller med 110 volt, og koblingen av motorstrømmen ble utført av kontaktorer i betryggende avstand på taket. Dette var vogner som var enkle å manøvrere, og samme utstyr ble brukt på andre trafikkvogner helt til 1974.

Fargen var opprinnelig grå og hvit, men ble midt på 20-tallet endret til rødt og hvitt, og noen år senere til burgunderrødt og grått. Nr. 1007 ble tatt ut av trafikk i 1955 og gjort om til arbeidsvogn. Den ble malt mørkebrun, og var nå uten synlig nummer. Omkring 1970 ble den malt gul, og nå nummerert 399. Først i 1977 ble den utrangert og overlatt til LTF, som ikke ventet lenge med å la den bli malt opp i sine opprinnelige farger. Den går fortsatt for egen maskin, men de elektriske kablene er i svært dårlig forfatning, og må skiftes før vi våger å prøve igjen.

Tekniske data:
Lengde: 15,66 m
Bredde: 2,00 m
Akselavstand: 2,10
Boggisenteravstand: 8,40 m
Egenvekt: 26,50 tonn
Sitteplasser: 38
Ståplasser: 35

Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.