Godstrafikk under krigen

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Godstrafikk under krigen

Under okkupasjonen fikk jo Holmenkolbanens regelmessige godstrafikk et skikkelig oppsving og kunne endog utvide. De hadde jo allerede en godsvogn og kunne endog plusse på med ymse andre kjøretøyer, men også Oslo Sporveier, Ekebergbanen og Bærumsbanen fant det opportunt å innføre godstog.Som nevnt hadde jo Holmenkolbanen eget materiell fra gammelt av mens de andre i større eller mindre grad måtte løse dette ved å ominnrede vanlige vogner, som vi kan kalle det det, for formålet.

AS Bærumsbanen valgte å ominnrede tilhenger nr. 25 for formålet. Setene ble tatt ut og det ble bygd en bred skyvedører midt på på hver side. Vinduene ble platet igjen; stykkgods trengte ikke se ut og vogna fikk en fiffig luke i fronten hvor man kunne stikke inn lange gjenstander som lange planker som ble brukt ved bygging av hus uten å måte surre med å tre de inn mellom alskens annet rask som man måte ha med seg. Vogna hadde den vanlige Oslo-fargen blå og krem, men påskriften ser veldig håndmalt ut.Det gjorde sikkert lykken uansett. Bærumsbanen kjørte «godstog» hele veien fra Kolsås i vest til Oppsal i øst og hadde egen terminal i Cort Adelers gate hvor den korresponderte med bytrikkens godstog hvor man utvekslet gods.Trafikken opphørte jo med frigjøringa i 1945.Her er godsvogn stilt opp i buttsporet i sløyfa på Kolsås sammen med noe som skal være tilhenger 37, tidligere Østensjøbanen nr. 6 som hadde blitt rekvirert for kjøring i München. Oppholdet ser ikke ut til å ha vært bra der nede i Bayern, men om det er direkte krigshandlinger eller bare mangel på vedlikehold er ikke godt å si. Den ble uansett aldri satt i stand igjen selv om den ble returnert i 1946. A-vognenes tid var i grunnen over uansett. Nr. 43, Bærumsbanens nr. 3, hadde også en runde der nede i Bayern. Da den kom hjem ble den bygd om til Arbeidsvogn. Den ble innredet som verkstedvogn eller «utrykningsvogn» og kom med verktøy og andre hendige saker hvis du hadde sporet av, eller som her, til sleping av defekte vogner. Nr. 43 fikk nyt nr. 393 i 1955 og fines faktisk i dag i Vognhall 5. De to andre vognene ble hogd opp kort etter at dette bildet ble tatt.

Dette innlegget ble publisert i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.