Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Trolleybussene
Trolleybussene skulle sette sitt preg på bybildet fra slutten av 1940-tallet og nesten 20 år framover.
Trolleybuss er en elektrisk buss som ikke behøver å lades, dvs den har kontinuerlig strømtilførsel. Trolleybussen som fenomen er omtrent like gammel som sporvogna, og i og for seg privatbilen; fra 1890-tallet.
Mens trikken klarer seg med én kjøretråd, må trolleybussen ha to. Men den klarer seg uten skinnegang, og er dermed noe mer fleksibel i trafikken. Samtidig har den ulempen ved høyere akseltrykk en det trikk og brenselbuss ofte har.
Mange byer hadde valgt trolleybussdrift, enten det alene eller sammen med sporvei. Trolleybusser var også ofte å finne i mer landlige omgivelser hvor trafikkgrunnlaget for sporvei kanskje ikke var tilstede.
Det var Drammen som var først i Norge til å innføre elektrisk buss. Det skjedde alt i 1909! Og lenge fikk de være aleine om dette transportmiddelet i Norge. Men under krigen kom det trolleybuss på linje 21, og etter krigen kunne man finne dette på linje 20, samt 18 og 24. 20 og 21 var en slags ringlinjer, mens 18 og 24 gikk delvis gjennom sentrum.
Trolleybussene ble brukt for å kunne anvende elektrisitet til transport. Da slapp man å importere diesel eller bensin. Strøm hadde man nok av innenfor landets grenser. Det lå derfor ingen miljøhensyn til grunn for valg av elektriske busser. De hadde heller ingen kapasitetsmessig fordel framfor dieselbusser.
Mens trikker kan gå i 40 år, har trolleybusser en noe mer begrenset levealder, bare noe lenger enn en dieselbuss. Etter 15 år eller så var det sterkt behov utskifting av vognparken. Da valgte Sporveien å satse på diesel. Avviklingen av trolleybussdriften ble koplet sammen med avviklingen av sporveistrafikken.
I 1968, sannsynligvis i februar, var det hele over. Ingen protester eller innvendinger er å spore. Trolig ble elektrisk buss sett på som gammaldags, som også trikk ble.
Sporveien tok ikke vare på noen trolleybuss som museumskjøretøy. Sporveismuseet måtte til Drammen for å hente en av de bussene Sporveien hadde solgt dit. A-15810 står i dag i Sporveismuseet.
