Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
T-banen kommer
Det var åpenbart at man ikke kunne få den nye T-banen klar samtidig som de nye boligene stod klare. En midlertidig løsning måtte derfor finnes.
Det ble lagt planer for til sammen fem østlige og nordlige T-banelinjer: Sørover planla man for Østensjøbanen og Lambertseterbanen, østover for Furusetbanen og Grorudbanen og nordover for Kjelsåsbanen.
Østensjøbanen var allerede i drift med sporvogn. Men en betydelig styrket vogninnsats kunne den duge fram til T-banen ble ferdig.
Lambertseterbanen ble en helt ny bane. Egentlig var den en kombinasjon av to baner: Ekebergbanens linje til Simensbråten som var forutsatt forlenget på åsryggen fram mot Brattlikollen og videre sørover, og Abildsøbanen som skulle ta fra Østensjøbanen på Høyenhall og gå mot Ryen og deretter bøye sørover mot Abildsø. Dette ble for omfattende, og i stedet ble det lagd en kombinasjon med en bane via Manglerud og Ryen opp til Lambertseter og videre ut mot Bergkrystallen. Dette ble den første banen som ble bygd mot de nye bydelene i Oslo.
Østover var det ingen baneforbindelse, unntatt jernbanen, som gikk midt i dalen og egentlig ikke betjente hverken nord- eller sørsida. Her fikk man inntil videre klare seg med bussforbindelsen som hhv. Schøyens Bilcentraler og De blå Omnibusser stod for.
T-bane på Kjelsåsbanen gikk etter hvert i glemmeboka: Maridalsvannet skulle være drikkevannskilde og den planlagte storstilte boligbyggingen rundt vannet måtte droppes.
I 1956 gikk Oslo i gang med å bygge tunnel fra Helsfyr/Hasle og inn mot sentrum. Oslos største byggeprosjekt var i gang. Med i dragsuget gikk hele Vaterland som ble spavendt og som fullstendig forsvant. Oslo var på full fart inn i den nye tid!