HØKA-vognene

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

HØKA-vognene

Det skulle bli Hønefoss karosserifabrikk som fikk i oppdrag å bygge trikkene for Oslo. Boggier, kontroller og motor kom fra Sverige. Vognene hadde nok ikke Gullfiskenes formfullhet, men mer et preg av nøktern 50-tallsrobusthet.

Vognene ble bygd etter et annet prinsipp enn tidligere sporveismateriell. De fikk sittende konduktør, og passasjerene måtte gå inn bak og ut på midten eller foran. Ganske uvanlig for datiden sporvogner var at de var utstyrte med ratt, ikke for å styre retningen, men for å regulere fart og brems.

Vognene var tiltenkt en rolle på den nye Lambertseterbanen og på Østensjøbanen. Sine første oppdrag fikk de likevel på bytrikkelinjene. Det var i første omgang linje 13 mellom Kjelsås og Sagene via Grünerløkka, Stortorvet og St. Hanshaugen og på linje 1 og 3 at de var hyppigst brukt i de aller første åra. Etter hvert var de å finne på de fleste av byens linjer.

Med åpningen av Lambertseterbanen i 1957 fikk de rå grunnen på en strekning omtrent for seg selv. Imens var det blitt levert først 12, deretter ytterligere 18 tilhengervogner. De 30 opprinnelige motorvognene ble raskt økt til 50. Høka-vognene dominerte virkelig bybildet da vi gikk inn i 1960-tallet.

Tanken var at Høka-vognene skulle brukes på forstadsbanelinjene inntil T-banen var bygd. Deretter skulle de brukes, og brukes opp, på bytrikken. I og med nedleggingsvedtaket i 1960 forutså man at dette skulle bli siste generasjon trikk i Oslo,

Historien ville det ikke slik.

I 1957 kunne Høkaene settes i drift på Lambertseterbanen. Her på Bergkrystallen. Vogn 234 står i dag på Sporveismuseet. (Foto: Lennart Welander / Sporveismuseets arkiv)
Etter at Lambertseterbanen og Østensjøbanen ble omlagt til T-bane, ble Høkaene satt inn på bytrikkelinjene og erstattet dermed det gamle materiellet. Her passerer vogn 219 de sørgelige restene av Aars og Voss skole hvor SAS-hotellet står i dag. (Foto: Ole Mjelva  / Sporveismuseets arkiv)
Dette innlegget ble publisert i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.