Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Sporvognsskolen II
Det kan være litt vanskelig å se berettigelsen for åpne sporvogner være seg i Kristiania eller Norge; klimaet er jo ikke gunstig for sånn luksus for de kanskje få ordentlig varme sommerdagene vi til tross har, men ledelsen i Kristiania Sporveisselskab var av en annen mening, og anskaffet seks halvåpne vogner i 1887 – 88 fra Skabo. Vognene fikk nr. 30 – 35 og var en slags mellomting mellom «aaben» og «lukket». Man lot bygge en liten kupé midt på med fire sitteplasser inne og fire, altså åtte til sammen, ute fordelt likelig på hver ende av vogna. Dette var Skabos første leveranse av sporvogner noen sinne. For å unngå at samtidens kvinner skulle få utilsiktet «teint», det var et tegn på at du var ute i sol og frisk luft, så kunne man rulle ned markiser for skygge og le i hver ende av vognene slik vi ser her.
Samtidens influensere hadde mer tro på blek hud og litt sånn tander framtoning for å virke attraktiv. Noen varme var det jo uansett ikke i noen hestesporvogn være seg åpen eller lukket enten du var her eller der. Vogna nærmest hadde nr. 32 og unngikk å bli bygd om til tilhenger etter at hestedriften opphørte i 1899 – 1900. Den ble solgt som lysthus og havnet ute ved Ormøya og gjorde at det lyktes LTF å berge restene. Dessverre er den på puslespillstadiet. De fem andre fikk noen få år som tilhengere med nr. på 80-tallet, først i Kristiania, men havnet i Bergen under 1. verdenskrig. Bergenserne var ikke snauere enn at de bygd om de to de anskaffet i slutten av 1920-åra med store kupeer og som sådan holdt de ut til 1947 eller så, men det var nok ikke så forferdelig mye som var med så lenge; endeveggene med kupédørene og de utvendige sitteplassen ser dog ut til å ha fulgt med.
