Vi vil på dager museet holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen en søndag eller tirsdag når museet er åpent.
Trikkeskolen II
Først; noen lurte på hvorfor den bevarte nr. 1 fra 1894 ikke fikk beholde sitt ærlige nummer 2, eller 102 om dere vil, men til det har vi ingen annen forklaring enn at man syns man skulle ha nr. 1 – det var litt fint å ha nummer 1 liksom. LTF-medlemmet Johnny Vaaga har en teori om at bare vognene blir gamle nok, så får de nummer 1.
Altså ingen god forklaring, og så må medlemmene da samle underskrifter og forlange at nr. 2 får igjen nummeret sitt…….
Dagens tema er tilhengerne som passer til de Allgemeine motorvognene fa 1894. Allerede fra første dag valgte Kristiania elektriske Sporvei nemlig å satse på tilhengerkjøring. Tilhengere var billigere; intet kostbart elektrisk utstyr, og kun behov for konduktør. Motorvognene hadde to motorer med en samlet effekt på 24 kW og kunne saktens også trekke en tilhenger, ja endog to, så man slo til med sju tilhengere som også kom i drift våren 1894. Ettersom de, ledelsen, ikke hadde helt grepet på dette enda, fikk de numrene 12 – 18. Vognkassene tilsvarte motorvognene med skjørtet under plattformene og det hele, men altså uten det typisk understellet og det elektriske utstyret. I bunn og grunn fikk de ikke noe eget understell. Som dere ser er akselfjæringene festet rett i vognas ramme og bare med spinkle stag til å holde akselboksene i posisjon.
Doningene ble levert av firmaet Kühlstein i Berlin. Vi vet ikke om Kristiania hadde andre kongelige hoffleverandører, men Kühlstein skrøt av det; de bygde primært kareter til bl.a. kongelige. I og for seg var dette faktisk ukjent for våre tyske venner så her ble det et «Aha!» Nr. 12 står og tar seg ut foran vognhall 1.
Vil dere ha noe å tygge på? Vognene 12 – 18 fikk nr. 46 – 51 og 40 i 1899 og 146 – 151 samt 165 i 1902. I 1925 fikk de nr. 401, 466 – 468, 402 og endelig 469 av Oslo Sporveier. Jammen 18 da? Jo, altså 40 og så 165, men akk, i februar 1914 stakk den av. Den sleit seg under rangermanøver ovenfor Galgeberg og tok turen på egenhånd ned Schweigaards gate. I svingen inn i Grønlandsleiret i Oslo gate-krysset sporet den av og gikk i veggen til Schweigaards gate 50. Kort fortalt, den ble forintet. Disse vognene, faktisk også den ødelagte, fikk montert egentlig understell i 1913 – 14 med bl.a. solenoidebrems, men det hjalp altså ikke 165 ne 40 ne 18. Der ble det skraphaugen neste. De andre hang med til en gang i perioden 1930 – 1935. Nr. 12 forsvant altså i 1930.