Trikkeskolen V

Vi vil på dager museet holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen en søndag eller tirsdag når museet er åpent

Trikkeskolen V

Allgemeine Elektricitäts Gesellschaft avsluttet leveransen av de tre siste av i alt 20 motorvogner av AEG standardtype i 1898, men valgte å levere vognene med serie-parallellkobling og en nyere motor med disse vognene.

Vognene ble levert som nr. 18, 19 og 20, noe som førte til at et par vogner en kort tid hadde «B»-nummer, men dette ble altså ordnet så det ble litt mer logisk. Mellom oss sagt rota de nok litt, men nå ble det orden. Her valgte man en nyere motor hvor anker og feltmagneter var seriekoblede av type VNB120 og en timeeffekt på hele 18 kW  pr. motor. Her er nr. 18 foreviget sammen med tilhenger 45 ved endestasjonen ved Nobels gate.

Med unntak av nr. 2 som jo er bevart som nr. 1, ble alle vognene bygd om til tilhengere mellom 1910 og 1914 og inngikk i nok en ombygging 1918 – 1920. 

Kristianina Drammensveien (N. J. 05)
Dette innlegget ble publisert i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen. Bokmerk permalenken.

2 svar til Trikkeskolen V

  1. Øyvind Engan sier:

    Hvorfor var det ulogisk at trikkene fikk numrene 18, 19 og 20? Det skjønte jeg ikke. Forrige kapittel handlet om nummer 17, og det står at dette var de tre siste i en serie på 20.

    • Bjørn sier:

      Det gjør sant å si ikke jeg heller, men det er ikke alltid like lett å gjennomskue tanken bak nummereringen til ledelsen i Kristania elektriske Sporvei i åra 1894 – 1902/04.

      I ettertid kan jeg lett se at de på en måte har surra det til; de har ikke tatt høyde for ekspansjoen i vognparken, dels kommet opp i problemer da de har forsøkt å rydde opp i det, og til slutt måtte akseptere at pålegg fra politiet om bruk av andre vognnummer.
      Ut av dette ble det orden, men i en overgang altså uorden. I disse kortene presentasjoene valgte jeg å ikke gå så dypt inn i materien slik at leseren blir helt tapt en sporvogn.

      Men altså:

      I 1894 anskaffet KES motorvognene 1 – 11 og tilhengernene 12 – 18 i mars. I desember drar man til med flere motorvognene, nr. 19 – 22. 1-11 er serie I og 19 – 22 av serie II av samme serie, 1 – 11 og 19 – 22.
      I 1896 kommer det to nye motorvogner, 23 og 24, et hurtiginnkjøp, men trengte flere vogner.

      Oppå dette kommer det dels tre motorvogner fra 1898. Her vil man nå ha litt orden, unngå atmotorvogner og tilhengere nummerers omhverandre, men var anskaffet nemlig også 5 tilhengere, og har her man kanskje rota det til, disse vognene får nr. 41 – 45.
      Man vil derfor gi tilhengerne fra 1894 nye nummer. Nr. 12 – 17 får nr. 46 – 51 mens nr- 18 får nr. 40. Her ble de nok svette på nummerkontoret i Slemdalsveien. Man oppfaget at man hadde gitt vognene nr. 18, 19 og 20 nummer som var i bruk fra før.
      Raskt får nr. 18, altså tilhenger 18, nr. 40 før serien 41 – 45 mens 19 og 20 får en A foran seg mens man tenker.

      Gjennom kreativ tenking kan så nr, 19 A og 20 A så få nummer 19 og 20 uten A, og så får man inn motorvogn 17 som man anslkafet i1895.

      Mer kløing i issen skifter 23 og 24 til 13 og 14, disse to vognene skiller seg litt fra den store serien, men så roerdet seg:

      Motorvognene 1 – 11, 12 ex 22, 15 ex 20, 16 ex 19 og 21
      Motorvognene 13 – 14, ex 23 og 24, leveransen fra 1896, men teknisk like 1894 leverasen
      Motorvogn 17, ny 1895, ikke innregistrert før 1896
      Motorvogn 18 – 20, 1898 levernase, teknisk forskjellige fra 1894 og 1896, mer lik 17 fra 1895/96, men annen leverandør

      Tilhengerne fikk nummer 40 fra 1894 (tabbe?), 41 – 45 (1898 leveeransen) og 46 – 51 (1894 leveransen)

      Ble du noe klokere?

      Mvh Bjørn

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.