Trikkeskolen X

Vi fortsetter føljetongen om sporvognshistorien. Vi håper den inspirerer til et besøk på Sporveismuseet på Majorstuen. Vi holder åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag mellom klokken 11.00 til 15.00.

Trikkeskolen X

Hos Oslo Sporveier fantes en stor gruppe «små» tilhengere som ofte ble referert til som «hattesker». En hatteske var en eske man fikk levert damehatter i, og som altså ble brukt, uoffisielt, om tilhengere med sitteplasser «færre eller lik 18» hvis vi må sette et tall.

Noen av dem har vi presentert alt som tilhengere av type Kühlstein og Herbrand.

Vognene kan sammenfattes slik:

7 tilhengere av type Kühlstein fra 1894, 16 sitteplasser.
15 tilhengere av type Union fra 1897, 16 sitteplasser, brukt som hestesporvogn 1898 – 1899.
5 tilhengere av type Herbrand fra 1898, 18 sitteplasser, delvis åpne, tverrseter.
6 tilhengere type Bautzen fra 1899, 18 sitteplasser.
15 tilhengere av type Union 1902 – 1908, 16 sitteplasser.
22 tilhengere av type Union 1911 – 12, 16 sitteplasser.

Av disse vognene ble alle unntatt de 22 siste levert «uten understell», dvs. si at vognene ikke hadde egne understell, men akselføringer festet direkte i vognkassa og med kun primærfjærer, dvs. at akselfjærene også var festet rett i vognkassa. Disse vognene ble uten solenoidebrems og var således uten gjennomgående brems.

Fra ca. 1914 blir alle disse vognene bygd om med separate understell og dermed også sekundærfjæring:

Primærfjærer: Fjærer mellom hjul og akselkasser («første fjærnivå»)
Sekundærfjærer: Fjærer mellom understell og vognkasse («andre fjærnivå»)

Det viste seg at det i praksis var en fordel å ha to fjærnivåer; vognene gikk penere sporet, og at det var greiere å la bremsesolenoiden hengt opp i understellet slik at kreftene ble tatt opp av understellet og ikke vognkassa som fikk mye juling av bremsestellets bevegelser.

De 22 nyeste vognene ble levert med bremsesolenoider, men de er nesten ti år yngre eller så enn de eldste vognene.

Tilhengere av type Bautzen ble dog med unntak av en ikke bygd om med understell.

Vogn 145. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Med unntak av en tilhengere av type Kühsletin blir alle videreført eller overtatt om dere vil, av Oslo Sporveier i 1924 og får nye nummer i 1925:

Nr. 401 og 402 av type Kühlstein med små plattformer
Nr. 403 – 417 av type Union, makne 433 – 454
Nr. 418 – 432 av type Union, med tre like store kupevinduer med buet topp
Nr. 433 – 454 av type Union, makne til 403 – 417
Nr. 455 – 459 av type Herbrand med tverrseter
Nr. 460 – 465 av typer Bautzen
Nr. 466 – 469 av type Kühlstein med store plattformer

Vogn 420. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Altså 69 «hatteesker», men det var altså 71 av dem inklusiv en tilhenger som forulykket i 1914, det var opprinnelig KES 165, opprinnelig 40, opprinnelig 18, Kühlstein bygd i 1894, som sleit seg under en rangermanøver ved Galgeberg og kjørt ned Schweigaards gate til den sporet av i svingen inn i Grønlandsleiret og endte opp i husveggen til Schweigaards gate 50. Lykken ville at den forintet, men uten at noen ble alvorlig skadd.

Den andre var KSS nr. 216 som rett nok fulgte med over til Oslo Sporveier, men var blitt bygd om i 1919 med større plattformer og økt akselavstand som Oslo Sporveier nr. 473.

De fleste hatteskene ble utrangert i perioden 1930 – 1936. I prinsippet overlevde flere av vognene 433 – 454 og 473 mens de øvrige ble utfaset.

Årsaken var vognene fra serien 433 – 454 var nyere, fra 1911 – 12, og ikke rakk å bli utrangert før 1939 som gjorde at de fikk en utsettelse. De siste ble dog faset ut i 1958.

En «hatteeske» overlevde først som arbeidsvogn, men som ble restaurert i utseende fra 1912 som KSS 220 og kan beskues i Sporveismuseet.

Vogn 220. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.