Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Trikkeskolen XIX
Mellom vognene 473 og 474, hvis vi for letthets skyld holdt oss til Oslo Sporveiers tradisjonelle vognnummer, var det tydelig skille mellom «små» tilhengere og «store» tilhengere.
Vi husker kanskje at tilhengervognene hos Sporveien ble nummerert fra 401 – 469 samt de fire «halv-små /store» vognene 470 – 473. Små vogner hadde 16 eller 18 sitteplasser og lagom 14 ståplasser, kort akselavstand (mellom 1,6 og 1,8 m ) og de «halvstore» som ny SS har blitt presentert i bolken VII og VIII.
De var et forsøk på å gjøre små til store, og åpenbart noe de ikke ønsket seg i Kristiania elektriske Sporvei eller Kristiania Sporveisselskab. Arvtageren Oslo Sporveier valgte å utrangerte disse «hatteeskene» fra 1930. De hadde nok tilhengere. Vi veit jo at de parallelt med SS-tilhengere anskaffet ditto store tilhengere som var helt nye, og vi husker vel også «kommunal ombygget tilhenger»?
Kristiania elektriske Sporvei valgte å bygge om de tjue tilhengerne som stammet fra de tjue små eldste motorvognene fra 1894 – 1898 fra motorvogner til tilhengere i årene 1910-14, men var ikke fornøyd, man ønsket flere store tilhengere for blant annet trafikkavviklingen på den nye Lillakerbanen som åpnet i 1919. Midt under 1. verdenskrig var det ikke lett å skaffe nye vogner, men Falkenberg visste råd, han bygde om disse vognene en gang til. Han bygde nye rammer som han plasserte vognkassene fra 1894-98 oppå, to og to, slik at han fikk 10 store «nye» tilhengere. Han måtte spandere på seg nye understell også, men resten var gjenbruk. Understellene kom fra Skabo, resten gjorde man selv.
Akkurat hva Andreas Falkenberg tenkte, er ikke godt å si, men de ble altså en vogn med hele 32 sitteplasser, ingen andre gamle tilhengere kunne skryte av så mange sitteplasser, dobbelt som mye som de eldste vognene, men kun 20 ståplasser, vognene fikk ganske små plattformer. Vi ser det vel også på vognene, plattformene var de samme som 1894-årgangene hvor man rett og slett tok bort den ene plattformen på hver vogn hvor de ble «sammenbygget»- Kupeveggen ble beholdt, men uten dør, bare åpning mellom kupeene.Interiøret var likt de opprinnelige vognene med de samme hard trebenkene osv. Vognene overgikk til Oslo Sporveier og fikk nr. 474 – 483. Sporveien gjorde to forbedringer; de fikk skinnebremser siden var klassifisert som «store», og fikk bygd inn kupevarme. Her kan dere jo synet av nr. 481. De fungerte som SS-tilhengere som sådan.
Allerede i 1949 ble de strøket av rullene selv om de var «store», og hugd opp i mai samme år. Nedleggelsen av hhv. Korsvollinja og «den gamle Rodeløkka»-linje på samme tid, beseglet skjebnen. Noen «sammenbygget tilhenger» har vi derfor ikke.
