Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Trikkeskolen XXVI
Da Ekebergbanen skulle åpne i 1917 ville man også her ha en terminal i sentrum, men her var man henvist til å trafikkere byens gater (og sporveisnett), og det satt snevre grenser for hvor store vogner man kunne sette inn
Ingeniør Barth som konstruerte vognene ønsket seg store boggivogner slik som hos Holmenkolbanen, men måtte altså gå ned på kravene. Banens 12 motorvogner, 5 i åpningsåret 1917: 1001 – 1005, man ville unngå noen dobbeltnummerering, fulgte opp med sju vogner, 1006 – 1012 i 1920-21, fikk derfor en svært særpreget utforming. Løsningen var å bygge en så lang vogn som mulig, altså den samme som Holmenkollbanen, men mye smalere, og for å få til det, måtte man bygge vognene smale og med svært spisse ender slik at vognene kunne møte hverandre i gatene. Det var da ikke mulig å ha dørene der man var vant til i hver ende, men plassert midt på. Førerrommene ble tilsvarende nærmest med en trekantet grunnflate. Vognene fra 1917 fikk elektriske utstyr fra Siemens med en svær karaterisk store kontroller som tok opp 1/3 av plassen mens de senere vognene fra NEBB fikk en mye mindre kontroller, og som var langt mer lettkjørte. 1001 her som er avbildet på Holtet hører til den eldste typen mens 1010 hører til NEBB-vognene, og er tatt på Ljabru.
Vogn 1003 ble forsøkt modernisert midt på 30-tallet med bredere vognkasse, kan dere se forskjellen? Den er avbildet på Holtet. 1003 fikk også en moderne lyskaster, men disse løsningene ble ikke fortsatt. Banen valgte andre løsninger.
