Trikkeskolen XXXII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXII

Da Ekebergbanen skulle ha flere tilhengere enn 1031 – 1036 hadde man lært at toakslede vogner ikke var tingen på en forstadsbane, og valgte å satse på boggivogner. Da kunne man også trå til med lengre vogner, så vognene fra 1928 fikk samme lengde som motorvognene, 14,9 m. Vognene måtte jo holde seg innenfor målene i bredden så se ble lange og smale. De ble levert av Atelier Metalurgique de Nivelles i Belgia i 1928 og 1929, og nummer 1037 – 1040.



Vognene ble bygd som toretningsvogner og var endog utstyrt med gjennomgående ledning for styrestrømmen slik at de kunne kobles mellom to motorvogner hvis man ville kjøre trevognstog. Ekebergbanen syslet med planer om å kjøre såpass lange tog på den prosjekterte Lambertseterbanen, og ville da unngå besværlige vendesløyfer. Vognene hadde ikke innvendige skillevegger, kun halvvegger som skulle hindre trekk, forøvrig likt med HaWa-vognene fra 1924 med slepet glass som levegger. Setene ble utført som enkle stoler, stoppede og trukket i skinn. Disse kunne dreies så at man alltid kunne sitte i kjøreretningen.

De var dessuten plassert litt forskjøvet slik at det var mulig å ha dem to og to i bredden.

Naturligvis ble disse vognene svært populære, men etter at banen begynte å byge vogner som var 2,5 m brede så falt de litt igjennom, og ble raskt «lange og smale». Banen forsøkte å rette på det ved å bygge om vognene med stålrørseter framfor lenestolene som kunne snus. Banen hadde strengt tatt ikke bruk for toretningsvogner slik at vognene generelt var å se på som enretningsvogner. Kun fire vogner som ble brukt som kippvogner på Simensbråtenlinja trengte toretningsvogner.

På bildet vårt av 1037 på Holtet er den allerede ensrettet, vi kan skimte de nye setene og at dørene på denne siden vi ser her, er låst i lukket stilling. Til tross for sine dyder, det var for dyrt å bygge de om med bredere vognkasser, og banen fant det enklere og mer hensiktsmessig å bygge helt nye vognkasser mellom 1950 og 1955 og de ble deretter tatt ut av drift selv om de hang med helt til 1957.

Her 1037 på Holtet foreviget av J. Overwater i 1947 på Holtet.
Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.