Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkeskolen XXXIII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXIII

«Korntrikken(e)» var vel kanskje den mest særpregede trikken i hele flåten. Her var det ingen strømlinjet eleganse eller noe elegant interiør med slepet glass. Her var det en arbeidsgamp, bygd for transport av korn og intet annet. Kristiania Sporveisselskab hadde satt i gang med transport av korn, endog i bulk, kornet ble lastet ved at man helte det inn gjennom luker i taket og losset ved at man tømte det ut via luker i bunnen, Operasjonen tok bare den tida det tok kornet, helt av seg selv, renne inn og ut. KSS bygde selv tre tog, motorvogn og tilhenger fra 1918, og Oslo Sporveier fulgte opp med en vogn til. Disse var basert på motorvogner av type S (Schuckert) med opprinnelse i den kommunale sporveien, men i 1930 anskaffet sporveien helt nye spesialbygde motorvogner, og kunne deretter pensjonere de eldste korntrikkene. De to nye vognene fikk nr. 354 og 355.

Et førerrom i hver ende, en svær beholder for korn imellom, to lasteluker i taket, og to losseluker under. Lasterommet var utformet slik at tyngdekraften tok seg av alt det tunge arbeidet både inn og ut. Største jobben var å betjene taklukene. Etter noen tid ble losselukene utstyrt med trykkluftbetjening for ytterligere å lette arbeidet, og ser dere nøye etter, antyder naglinga i vognkassa bunnen i lasterommet.

Uvanlig nok fikk vognene boggier av den typen som ble kalt «Maximum traction» hvor bare det var bare en aksel som var motorisert i hver boggi. Den hadde større hjul, og var plassert på den ytterste akselen. Den andre akselen var uten motor og skulle bare styre noe som også syns godt her.

Ser dere nøye etter var sentertappen i boggiene forskjøvet slik at ca. 70% av vekta hvilte på motorakslene, Man mente å kunne spare kostnadene ved å bare ha to isteden for fire motorer. En ulempe er at man spesielt ved igangsetting så ville boggiene tippe i samme retningen som drivhjulene og dermed lette litt på den bakre akselen som lett kunne lede til avsporing ved ugunstig sporgeometri, noe som kornvognene var beheftet med all sin tid. Spesielt i Kirkerista skulle dette har vært et problem samt i kurven inn til sporet i Grüners gate.

For at kontaktledningen ikke skulle komme i konflikt med lastelukene var ledningen flyttet ut til siden under siloen. Her var det en ekstra strømavtager utformet som en trolleystang som måtte brukes. Føreren måtte skifte om fra trolley til vanlig pantograf når de ville kjøre inn under siloen.

Korntrikken kjørte sin siste tur i februar 1967

Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.