Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Trikkeskolen XXXVIII
Oslo Sporveier valgte å anskaffe en «byversjon» av gullfiskene, 164 – 183, og en forstadsbaneversjon. De seinere var kjent som «B-vogner», Bærumsbanen hadde bokstaver som typebetegnelser, nr. 184 – 203. Disse vognene ble utstyrt slik at de kunne kobles i tovognstog med multippelkjøring.
Nå kan dere lure litt på det, men slik var det altså. De 20 B-vognene med elektrisk utstyr fra Metropolitan-Vickers, ble leid ut til AS Bærumsbanen fra de kom i drift i første halvdel av 1939, og skulle strengt tatt trafikkere der og bare der til de ble utrangert i 1985 .Fra 1974 kom de dog også i drift på Ekebergbanen, 1974 – 1985. Vognene var bygd for tomannsbetjening, men viste seg å fungere vel så bra som enmannsvogner.
På bildet vårt som er tatt i 1966-67 på Oppsal viser vi 194 i et klassisk B-tog.
Fotografen Per Lyng har blitt sendt ut på tur med barn og barnevogn, og nyttet høvet til å «knipse et par bilder».
Oppsal stasjon på «Bølerbanen», man sier av og til det om den ytterste strekning av Østensjøbanen, var nokså påvert utrustet, her skulle det jo bli T-banen, så plattformene var bare fylt opp med «subbus». Strekning fra Opsal (her) til Bøler fikk jo flotte T-baneplattformer fra 1967 da den tok over, og strekningen fikk bare bare nyte godt av trikk fra 1958 da «bølerbanen» åpna, til T-banen tok over fram til Skullerud allerede i 1967.
B-vognene var herlige, ikke sant?
Ett svar til “Trikkeskolen XXXVIII”
B-vognene var herlige, ikke minst å kjøre i tog, men i utgangspunktet var koplingssystemet feil, slik at B-vognene ikke ble kjørt i tog før etter 1955, da koplingssydtemet ble rettet slik at det var mulig å bruke. Etter det ble B-tog standard på Lilleaker-Østensjøbanen – til 1971/72 da B-tog av en eller annen grunn opphørte – kanskje på grunn av enmannsbetjenkjøring.