Trikkeskolen LVIII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen LVIII

De aller fleste vognene som er presentert her, er bestilt av en sporvei eller et baneselskap i Oslo. Unntaket er tre vogner; en trikk som ble bestilt av Norsk elektrisk Aksjebolag i 1895, og de to vognene som ble bestilt av Strømmen og NEBB, primært for å hale hjemordren på 162 vogner til T-banen. Strengt tatt fikk ingen av dem ordren. Vogna i 1895 ble de dog kjøpt, billig får vi tro av Kristiania elektriske Sporvei i 1898, og de to prototypene for T-banen fikk vel Sporveien kastet etter seg.



De fikk nr. 1 og 2, og kom i drift i 1960. Etter diverse prøvekjøringer på Lambertseterbanen, og muligens Østensjøbanen (?) med base på Helsfyr, overtok Oslo Sporveier dem, og sendte dem til Kolsåsbanen. Her kom de i drift på Kolsåsbanen i 1960, og hvor man etter hvert fikk skikk på dem, og brukte dem i trafikken.

I 1970 ble de nummerert 451 og 452 og var innom et par fargevarianter før de stabiliserte seg i Kolsåsbaneblått.

De kunne kobles i tog, men slet jo med at det bare fanes disse to vognene. De byttet på med å mangle deler. I 1977 ble 452 satt bort, for godt skulle det vise seg, men 451 holdt ut lenger. Den var blitt satt bort den også, men fikk et overraskende liv etter døden da man ville kjøre tunnelbanevogner på HkB-nettet. Den ble reparert, den manglet kompressor, og gjennomførte ymse prøveturer på det som nå het «Vestlige T-baner». Her er den på Avløs, kvikk og rask, i Januar 1982, men etter at prøvekjøringen var over, var det slutt.
Ole Mjelva

Avløs 1982. Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv
Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen. Bokmerk permalenken.

1 svar til Trikkeskolen LVIII

  1. Da jeg begynte på BB i 1962 var de ennå ikke kommet i drift på Kolsåsbanen, men det varte ikke så veldig lenge før de var i drift. I begynnelsen gikk de mest i tog – til fortvilelse for konduktørene. Seinere gikk de mest som ekspressvogner om morgenen og om kvelden, sjelden som rutevogner.

Svar på Bjørn O Isachsen Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.