Trikkene i trafikken LII

Ekebergbanens nr. 1001, nye, måtte vi entusiastene legge til, det fantes (og fines fortsatt en gamle 1001, den står i museet) kommer her ut av Brugata på sin vei fra Simensbråten til Stortorvet en sommerdag i 1958. Utenom rushtida ble sidelinjen til Simensbråten betjent av en «kippvogn» som pendlet mellom Jomfrubråten og Simensbråten hvert 30. min, men som ble kjørt hvert 15. min. hele veien mellom Stortorvet og Simensbråten i rushtida, og ut fra det kan vi slutte oss til at det her dreide seg om rushtida. Selve Ekebergbanen kjørte mellom Ljabru og Stortorvet, og ble altså betjent av banens særpregede vogner bygd for kombinert driftsspenning 600 volt (i byen) og 1200 volt mellom Oslo hospital og Ljabru eller Simensbråten. 1001 var bygd ikke bare for banens spesielle driftsspenning, men også som to-retningsvogn spesielt for å ivareta kippkjøringa på sidelinja. Vårt bilde som er festet til plata av David Beath i 1958, men i 1960 måte Simensbråtentrikken så vel som de andre Ekebergbanevognene fortrekke til en mer direkte trase gjennom Schweigaards gate via Jernbanetorget i takt med det langsomt skrumpende sporveisnettet som ble innledet i 1960, samme år Ekebergbanen kunne sette i drift sin nyeste vogn.

Dette innlegget ble publisert i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.