Teak-vognene var på mange måter et varemerke for Holmenkolbanen. Med dem introduserte banen de store romslige vognene som hevet «holmenkolltrikken» i en høyere sfære enn de andre trikkene i Oslo. Her kunne man, i alle fall ifølge legendene sitte på «ekte bøffelskinn» og vognen skulle ha «ekte grossererseter». Hvor mye som var uhemmet skryt og fakta får forbli Holmenkolbanens hemmelighet. Endelig i 1978 kom moderniteten også til Holmenkolbanen og utfasing av herlighetene tok til. I 1983 var det kun en av de klassiske Westinghouse igjen i trafikk. Gamle 110 fikk leve lenge, helt til 1987 faktisk. Degget med og passet på til fansen flyttet den inn i Sporveismuseet Vognhall 5 hvor den fikk en grundig oppussing hvor den nesten sorte looken den har her, fikk igjen den varme teakfargen, men hvem vet? Noen syns jo nettopp den svarte velbrukte stilen passet vel så godt. Her er den på vei til Slemdal fra «midtsporet på Majjorstu’n». Rolf Thoresen tok bildet.
