De to Sinsen-linjene 1 og 7 holdt hverandre med selskap i den «gamle» sløyfa på Sinsen fra 1939. Forlengelsen fra Sinsen til Grefsen vognhall var ingen trafikal suksess selv om Sinsentrikken jo gikk helt til Grefsen, men ble en viktig brikke for forbindelsen til den store moderne vognhallen. På 60-tallet ble linje 1 og 7 primært dekket med «kommunale HaWa-tog» på dagtid, kun ved lavtrafikk tok Høka-vognene seg av saken. Av og til måtte 1 eller 7 slippe forbi den eller andre deltagere, men her er det orden, annenhver sju, annenhver en.
Det var her noen «glemte» å få med seg divanen som konduktørene hadde lesset på nede i sentrum, men som ble hittegods nettopp er på Sinsen. Bælverket ble aldri henta, de ble stående i «brakka», til glede for betjening som brukte divanen slik den var tenkt, om enn å overtid. «Såffan» var godt slitt da den ble glemt, men levde til brakke ble revet i 1969 da Sinsen-trikken flyttet til sløyfa i Muselunden. Divanen kom aldri dit, de spanderte moderne møbler, men ingen divan.
