Vi fortsetter føljetongen om sporvognshistorien. Vi håper den inspirerer til et besøk på Sporveismuseet på Majorstuen. Vi holder åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag mellom klokken 11.00 til 15.00.
Trikkeskolen XV
Type AEG kom til da Kristiania Sporveisselskab bygde om 32 av sine motorvogner av type UEG/U til type AEG ved å gi vognene store lukkede plattformer med hele 62 plasser, og økte plasstilbudet som det het i nytale fra fattigslige 34 «pax». Økningen ble tatt i flere ståplasser for sitteplassantallet var de opprinnelige 20 og setene de gamle harde trebenkene, men med på kjøpet fikk du nå kupevarme som jo ikke var å forakte, kraftigere motorer og motstandsbrems som kunne brukes fullt ut.
AEG nr 15 på Sagene 1918. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Vi fortsetter føljetongen om sporvognshistorien. Vi håper den inspirerer til et besøk på Sporveismuseet på Majorstuen. Vi holder åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag mellom klokken 11.00 til 15.00.
Trikkeskolen XIV
Til SS motorvogner, vi husker nå at «SS» stod for Siemens-Schuckert, og kan ses på som en typebetegnelse, så hørte det jo til ditto tilhengere.
De fantes som «korte», her representert med 641, lang, her ved nr, 496 og endelig «brede», her med 638 som representant?
Vi fortsetter føljetongen om sporvognshistorien. Vi håper den inspirerer til et besøk på Sporveismuseet på Majorstuen. Vi holder åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag mellom klokken 11.00 til 15.00.
Trikkeskolen XII
Den første serien «store» vogner viste seg å ikke holde mål rent konstruksjonsmessig fordi stenderne i vognkassa var for spede så disse vognene fikk forholdsvis kort tid som trafikkvogner. Noe bedre gikk det med vognene fra 1912. Disse fikk grøvre stendere og opplevde ingen «tretthetsbrudd» og vinduer som sprakk. Sporveiene introduserte også en sterkere motortype med disse vognene; Siemens type D58wf med en timeeffekt på 42 kW pr motor. Kupeene var «litt» trangere uten at publikum merket noe, fortsatt 24 sitteplasser. Kristiania Sporveisselskab fikk kloa i 7 av dem, Kristiania elektriske Sporvei 3 stykker.
Oslo Sporveiers vognpark blir nå svær uniform, MX3000 hos T-banen (3001- 30115) og SL18 hos Trikken, 401 – 487. Da et det faktisk for første gang siden 1887 det kun har vært en trikketype i drift. Opp gjennom åra har det vært mange. 87 helt like trikker har det ikke vært siden den gang heller.
De to her som er fotografert på Stortorvet i 1951 var det bare de to av. 83 sin familie var det dog 37 av, levert av Skabo eller Falkenried mellom 1913 og 1914, men i 1949 ble 83 bygd om, mange trikker ble det, og ble annerledes en de andre SS-vognene. Man tok vekk kontrolleren i den ene enden som nå ble bak, kun håndbremserattet ble igjen, tok ut langbenkene med rottingtrekk, og satte inn seter på tvers med stoppede seter med skai-trekk. Førerplassen fikk en skjermvegg bak seg og føreren fikk et sete å sitte på. Dette var litt opphøyd så det passet med det å sitte og kjøre. Konduktøren fikk også en sitteplass ved bakdøra som nå bare var inngangsdør. Ut fikk du gå foran. Til slutt satte man på «Inngang bak» og «Utgang foran»-skilt.
83 trekker på «glasskapet», 541, som var blitt levert av Sporveiens verksted i Homansby i 1929. Den hadde vognkasse i metall, og var bygd opp i en selvbærende konstruksjon og var en prototype. I 1948 var den også blitt bygd om til enretningsvogn med konduktørplass bak hvor inngangen var, og utgang foran. Også her fikk konduktøren sitte. Glasskapet hadde myke seter som ny, så den trengte ikke få slikt senere. Begge vognene var uten dører på venstre side. På 83 manglet de helt mens man på 541 låste dem i lukket stilling. Dørene på høyreside skulle lukkes under kjøring og på 541 måtte konduktørene klare både for- og bakdører. På 83 fikk de to en dør å passe hver seg.
Også vogn 30 ble ombygd slik i 1949. Disse raringene hang med til 1961 da begge ble rasjonalisert bort. Vognkasse til 83 overlevde i mange år, og ble tatt var på, men maurene som hadde flytta inn i den, spiste den opp!
Vogn 83 + 541 på Stortorvet i 1951. Foto: Voermann / Sporveismuseets arkiv
Kristiania elektriske Sporvei introduserte linjenummer i 1909 fulgt av Kristiania Sporveisselskab året etter.
Linjenumrene var deretter den foretrukne identifikasjon av linjene, eller rutene som mange sa, helt opp i moderne tid. Enkle og lett lest. Vognene fulgte linjene og kjørte etter rutetidene, i alle fall i prinsippet og er enn i dag den foretrukne løsningen. Man må jo ikke brukte nummer, bokstaver gikk like bra liksom kombinasjoner av dem.
Noen steder valgte man f.eks. geometriske figurer som skulle være lettere å identifisere for folk som ikke kunne lese.
Dette kunstferdige linjenummeret (se foto) er det ene av to som ble benyttet av Kristiania Sporveisselskab som må sies å tilhøre gruppen «geometriske figurer». Det beskriver kombinasjonen av linje 7 og 8 som gikk Homansby – Sagene – Vålerengen i en kort periode på en svært visuell måte.
Kombinasjonen ble innført fra 3. august 1915, og førte til at Sagene Ring, den eneste andre linja med geometrisk figur framfor linjenummer, opphørte idet linje 7 overtok Homansby – Torshov – Sagene og den da nye linje 8 Sagene – St. Hanshaugen – Vålerengen. Dette er altså en linje 7 mot Homansby.
Avisene skrev at sporveiene hadde fått en Gordisk knute da dette linjesignalet viste seg i gatene.
Allerede 24. februar 1916 forsvant den gordiske knuten for godt, da linje 7 ble rettet ut og man slapp omveien om Sagene hvis man ville reise direkte Homansby – Vaalerengen. Kristiania, eller Oslo om dere vil, fikk tilbake sin eldste linje med geometrisk figur, O Sagene Ring. Rett nok har linje O gjerne blitt plassert i 0-posisjonen i linjeoversiktene, men dette var altså en ring, ikke 0. Det kan jo være nyttig å vite hvis samtalen ellers går trått ved en festlig anledning? O-en forsvant for godt i 1954 som ring, men O var i bruk helt til april 1957 i kombinasjon med andre ordentlige linjenummer
Bildet av 523 må dog være tatt før 15. november 1915 idet vogna ennå har strømavtager av trolley-typen.
523 begynte sin karriere som «kort SS-motorvogn nr. 223» i 1912, skiftet nummer til 523 seinest i 1913 og igjen i 1921, nå til 63. Fra høsten 1925 fikk den nummer 43 og skulle bli den siste vogna av type «kort SS» i drift. Den ble utrangert i 1963 og rangerte da i Majorstua vognhall.
Velkommen til oss på Sporveismuseet søndag 25. august klokken 11.00 – 15.00.
Vi åpner portene i begge ender av hallen og inviterer til en lærerik dag på museet. Bli med på:
– Bussringen, guidet tur rundt i Oslo med fokus på byutvikling og kollektivtransport. Avgang med veteranbuss kl. 11.30, 12.15, 13.00 og 13.45. Varighet ca. 1,5 time.
– Omvisning på museet, rundtur i samlingen vår. Starter kl. 11.30, 12.30, 13.30 og 14.30 ved hestesporvogna.
– Veteranbuss i nærområdet – vi kjører småturer rundt på Majorstuen. Perfekt for barna. Kjører fortløpende hele dagen.
– Minitrikk – barna kan sitte på taket av batteritrikken som kjører på egen skinnegang!
– Vi selger vafler, pølser mm. og holder vår rikholdige museumsbutikk åpen. Salg av varme kalendere for 2020 rett fra trykkeriet.
Inngangpriser: Voksne 50 kr, barn 25 kr og familie (3+2) 100 kr. Inngangsprisen inkluderer alle aktiviteter.
Sommeren 1951 var den amerikanske fotografen og trikkeentusiasten Frank Goldsmith på tur i Skandinavia, selvsagt med kamera, og kneppet bilder med svære pressefotografkamera.
Frank hadde som ung mann fått tur til USA med den ikke ukjente RMS Titanic som vel de fleste kjenner historien til. Imidlertid hørte han til dem som overlevde katastrofen.
Han ble utdannet fotograf og ble pressefotograf, men var også trikkentusiast, som jo var en heldig kombinasjon for oss.
I Oslo fanget han blant annet vogntoget 108 og 506 som linje 2 i sløyfa i Gamlebyen.
Selve ende-stoppestedet lå ved en refuge parallelt med den aller innerste delen av Mosseveien. Ekebergbanen (og Kongsveien) går opp til venstre for huset i bakgrunnen for dem som ikke er kjent.
Linje 2 inngikk som en del av kombinasjonslinje 2/12 Gamlebyen (her) – Østbanen – Frogner – Majorstua – Briskeby – Østbanen – Kampen, og ble betjent av slike 5 vindus SS-vogner i 100-serien med opphav hos blåtrikken.
Haugen til høyre for trikken er et tilfluktsrom bygd litt over 11 år tidligere med luftepipe og det hele. Ser vi nøye etter ser vi at kontaktledningsanlegget antyder et buttspor rett bakover fra toget.
Her kommer også signalskiva for linje 2/12 klart fram. Klaffen er svingt for 1-tallet.
Og som dere vel veit, 108 er med oss den dag i dag i sin gamle kjole fra 1913 som nr. 307 trygt plassert på Sporveismuseet.
Foto: 108 + 506 i Gamlebyen juli 1951. Frank Goldsmith / Sporveismuseets arkiv.
Vi oppdaterer salgssystemet vi bruker på Sporveismuseet i august, og i den anledning stenger vi nettbutikken fra 1. august og i ca. 2 uker. Alle bestillinger gjort innen 31. juli blir sendt ut som normalt.
