SporveismuseetDen elektriske sporveien startet i Kristiania så tidlig som i 1894. Dette gjør byen til en pioner blant Europas trikkebyer. Men raskt viste de første vogntypene seg for små til den stadig økende trafikken.
I 1909 introduserte Kristiania Elektriske Sporveie de første vognene som skulle danne skole for vogner i 15 år framover. Fra 1912 til 1915 ble det levert et stort antall motorvogner og tilhengere til de to selskapene ”Grønntrikken” og ”Blåtrikken”. De siste vognene av denne typen ble faset ut så seint som i 1968; etter 55 års drift. De var å finne på alle trikkelinjene som gikk inne i byen. Alle osloborgere som har levd en stund, kjenner dem.
Sporveismuseet feirer at disse vognene nå er 100 år gamle. Ett av de gamle settene vil gå i trafikk 15. september (og på Kulturnatta 13. september). I tillegg har vi flere vogner av samme type utstilt i museet. Disse får publikum god anledning til å bli bedre kjent med og høre mer om på ”Sporveismuseets dag”.
Vi fortsetter føljetongen om sporvognshistorien. Vi håper den inspirerer til et besøk på Sporveismuseet på Majorstuen. Vi holder åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag mellom klokken 11.00 til 15.00.
Trikkeskolen XIV
Til SS motorvogner, vi husker nå at «SS» stod for Siemens-Schuckert, og kan ses på som en typebetegnelse, så hørte det jo til ditto tilhengere.
De fantes som «korte», her representert med 641, lang, her ved nr, 496 og endelig «brede», her med 638 som representant?
Vi fortsetter føljetongen om sporvognshistorien. Vi håper den inspirerer til et besøk på Sporveismuseet på Majorstuen. Vi holder åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag mellom klokken 11.00 til 15.00.
Trikkeskolen XII
Den første serien «store» vogner viste seg å ikke holde mål rent konstruksjonsmessig fordi stenderne i vognkassa var for spede så disse vognene fikk forholdsvis kort tid som trafikkvogner. Noe bedre gikk det med vognene fra 1912. Disse fikk grøvre stendere og opplevde ingen «tretthetsbrudd» og vinduer som sprakk. Sporveiene introduserte også en sterkere motortype med disse vognene; Siemens type D58wf med en timeeffekt på 42 kW pr motor. Kupeene var «litt» trangere uten at publikum merket noe, fortsatt 24 sitteplasser. Kristiania Sporveisselskab fikk kloa i 7 av dem, Kristiania elektriske Sporvei 3 stykker.
Oslo Sporveiers vognpark blir nå svær uniform, MX3000 hos T-banen (3001- 30115) og SL18 hos Trikken, 401 – 487. Da et det faktisk for første gang siden 1887 det kun har vært en trikketype i drift. Opp gjennom åra har det vært mange. 87 helt like trikker har det ikke vært siden den gang heller.
De to her som er fotografert på Stortorvet i 1951 var det bare de to av. 83 sin familie var det dog 37 av, levert av Skabo eller Falkenried mellom 1913 og 1914, men i 1949 ble 83 bygd om, mange trikker ble det, og ble annerledes en de andre SS-vognene. Man tok vekk kontrolleren i den ene enden som nå ble bak, kun håndbremserattet ble igjen, tok ut langbenkene med rottingtrekk, og satte inn seter på tvers med stoppede seter med skai-trekk. Førerplassen fikk en skjermvegg bak seg og føreren fikk et sete å sitte på. Dette var litt opphøyd så det passet med det å sitte og kjøre. Konduktøren fikk også en sitteplass ved bakdøra som nå bare var inngangsdør. Ut fikk du gå foran. Til slutt satte man på «Inngang bak» og «Utgang foran»-skilt.
83 trekker på «glasskapet», 541, som var blitt levert av Sporveiens verksted i Homansby i 1929. Den hadde vognkasse i metall, og var bygd opp i en selvbærende konstruksjon og var en prototype. I 1948 var den også blitt bygd om til enretningsvogn med konduktørplass bak hvor inngangen var, og utgang foran. Også her fikk konduktøren sitte. Glasskapet hadde myke seter som ny, så den trengte ikke få slikt senere. Begge vognene var uten dører på venstre side. På 83 manglet de helt mens man på 541 låste dem i lukket stilling. Dørene på høyreside skulle lukkes under kjøring og på 541 måtte konduktørene klare både for- og bakdører. På 83 fikk de to en dør å passe hver seg.
Også vogn 30 ble ombygd slik i 1949. Disse raringene hang med til 1961 da begge ble rasjonalisert bort. Vognkasse til 83 overlevde i mange år, og ble tatt var på, men maurene som hadde flytta inn i den, spiste den opp!
Sommeren 1951 var den amerikanske fotografen og trikkeentusiasten Frank Goldsmith på tur i Skandinavia, selvsagt med kamera, og kneppet bilder med svære pressefotografkamera.
Frank hadde som ung mann fått tur til USA med den ikke ukjente RMS Titanic som vel de fleste kjenner historien til. Imidlertid hørte han til dem som overlevde katastrofen.
Han ble utdannet fotograf og ble pressefotograf, men var også trikkentusiast, som jo var en heldig kombinasjon for oss.
I Oslo fanget han blant annet vogntoget 108 og 506 som linje 2 i sløyfa i Gamlebyen.
Selve ende-stoppestedet lå ved en refuge parallelt med den aller innerste delen av Mosseveien. Ekebergbanen (og Kongsveien) går opp til venstre for huset i bakgrunnen for dem som ikke er kjent.
Linje 2 inngikk som en del av kombinasjonslinje 2/12 Gamlebyen (her) – Østbanen – Frogner – Majorstua – Briskeby – Østbanen – Kampen, og ble betjent av slike 5 vindus SS-vogner i 100-serien med opphav hos blåtrikken.
Haugen til høyre for trikken er et tilfluktsrom bygd litt over 11 år tidligere med luftepipe og det hele. Ser vi nøye etter ser vi at kontaktledningsanlegget antyder et buttspor rett bakover fra toget.
Her kommer også signalskiva for linje 2/12 klart fram. Klaffen er svingt for 1-tallet.
Og som dere vel veit, 108 er med oss den dag i dag i sin gamle kjole fra 1913 som nr. 307 trygt plassert på Sporveismuseet.
()
Den største utvidelsen av sporveisnettet i Oslo ble gjennomført i 1899 – 1900 da det i løpet av litt over et år ble bygd nye trikkelinjer til Sagene, Kampen, Vålerenga, Vippetangen og Rodeløkka samtidig som Kristiania Sporveisselskab elektrifiserte hele hestesporveisanlegget. I løpet av 8 år ble alle disse linjene avviklet igjen, 1960 til Kampen, 1961 til Rodeløkka, 1964 til Vippetangen, 1966 til Sagene og 1968 til Vålerenga. Ca. 1/3 av nettet ble hvisket ut.
Samtidig opphørte bruken av «gamle vogner», siste gamle vogn gikk i trafikk 22. juni 1968. Dagen før, fredag 21. juni passerer 107 Harald Hårdrådes plass i retning Majorstua i vanlig trafikk på en helt vanlig dag.
Veterantrikken står fortsatt med teknisk feil, så kjøringen søndag 3. september 2018 utgår.
Vi oppdaterer salgssystemet vi bruker på Sporveismuseet i august, og i den anledning stenger vi nettbutikken fra 1. august og i ca. 2 uker. Alle bestillinger gjort innen 31. juli blir sendt ut som normalt.
Butikken på Sporveismuseet er åpen som normalt.
Veterantrikken på søndag 6. mai er dessverre innstilt, grunnet tekniske feil på vogna. Det jobbes iherdig med å fikse den, og vi krysser fingrer for at den blir å se i sommer!
Veterantrikken står dessverre fortsatt med tekniske problemer, og kjøringen 1. april må derfor innstilles.
Grunnet vedvarende tekniske problemer, må kjøringen med veterantrikken dessverre innstilles søndag 7. januar 2018.
