Kategoriarkiv: Lokaltrafikkhistorisk forening

Teak-vognene var på mange måter et varemerke for Holmenkolbanen. Med dem introduserte banen de store romslige vognene som hevet «holmenkolltrikken» i en høyere sfære enn de andre trikkene i Oslo. Her kunne man, i alle fall ifølge legendene sitte på … Les videre →

Denne vogntypen ble ofte omtalt som «skramla» av vognbetjeningen og skal ha skramla mer enn de andre vognene, men disse økenavnene var ikke uten videre «oversettbare». Offisielt var de «Kommunal ombygd tilhenger», en egentlig krøkkete betegnelse, men mange kjente dem … Les videre →

Oslo Sporveier opparbeidet seg en omfattende vognpark med ikke passasjerførende vogner som vi noe løselig omtalte som «arbeidsvogner». Disse vogner var til internt bruk, f.eks. denne selvkjørende snøplogen. Grunnelementet var en motorvogn fra Kristiania kommunale Sporvei som man på eget … Les videre →

Etter krigen anskaffet Oslo Sporveier flere serier av det som vanligvis ble omtalt som «Høka-vognene», og som kom til å dominere sporvognstrafikken fra midten av 50-åra og i over 40 år til leddvognene kom på banen. Her er vi ved … Les videre →

Ekebergbanens nr. 1001, nye, måtte vi entusiastene legge til, det fantes (og fines fortsatt en gamle 1001, den står i museet) kommer her ut av Brugata på sin vei fra Simensbråten til Stortorvet en sommerdag i 1958. Utenom rushtida ble … Les videre →

Helt siden Lilleakerbanen mellom Øraker, eller Lilleaker om dere vil, ble åpnet ble det klart at det var litt mindre behov for å kjøre flere avganger helt enn mellom Sentrum og Skøyen. I 1961 ble denne trafikken ivertatt av line … Les videre →

En pussighet i Oslos sporveishistorie er at de nyeste (og største) hestesporvognene som kom til i 1898, kom i drift etter de eldste tilhengervognene. Tilhengervognene av type Kühlstein kom i drift i 1894, men det er vel mer en smakssak … Les videre →

Bildet her stammer fra oktober 1950, og skal komme fra Arbeiderbladet. Vi står øverst St. Halvards gate rette etter kneika. Dett\te er en test av hesteporvogn 6 før jubileumskortsjen 6. oktober 1950 for å ae om det gikk bra» å … Les videre →

Jeg har så langt, primært, beskjeftiget meg «gamle trikker» i denne spalta, men nå som det gjenåpent etter «nedstenginga» tenkte jeg det var på tide å finne noen nyere vogner av og til. Skjønt nyere … 103 hører nå til … Les videre →

Det gjelder å holde tunge rett i munnen i Majorstukrysset i juli 1951, og lene seg inn i vinden kan det se ut som. Vår egen 121, den med alle vinduene som gir inntrykk av å være «sporveiens lengste vogn», … Les videre →