SporveismuseetBussgruppen restaurerer og drifter veteranbusser, og ledes av busslederen.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva forteller i denne videoen om trolleybuss 810
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss type B6. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #48 i mai 2002.
AS Oslo Sporveier buss B6
En av Sporveismuseets senere ervervelser er en turbinbuss, gjerne også kalt «flodhest», av type B6. Fra før har LTF tatt vare på to turbinbusser, 745 som er kjørbar, og 744 som bærer preg av å ha stått årtier i vær og vind. De to er imidlertid av type B7.
Ryktene om at en «trolleybuss» skulle stå gjemt inne i et hus på Heimevernets område på Ljabru nådde oss for omlag fem år siden. Det viste seg å ikke være en trolleybuss, men det kunne den gjerne ha vært, for i B6-busser ble bygd om til trolleybusser under krigen. Når bussen likevel blir bevart begrunnes det bla. med at B6-typen trolig var verdens første serieproduksjon av selvbærende busskarosserier. Den gang var det unikt å benytte aluminium i alle bærende konstruksjoner, og bussene hadde uavhengige fjærer på hvert hjul, noe som også var langt forut for sin tid.
Prototypen så dagens lys i 1935, deretter fulgte 30 stk. B6 i 1936-37, og 40 stk. B7 i 1938-39. B6 var med sin avrundede stjert noe mer formskjønn enn etterfølgeren B7 og dannet dessuten forbilde for gullfiskenes berømte hekk.
Turbinbussene av type B7 var i trafikk helt til februar 1959, men vår buss som er av type B6 ble tatt ut i 1957. Den ble så kjøpt av Heimevernet og plassert på Ljabru. Etter noen år som grønnmalt sambandsbrakke med plater foran vinduene ble den kledd inn som et hus og fikk endatil gress på taket. Reisverket ble boltet fast i bussen og har etterlatt seg noen stygge hull. Den er likevel ganske komplett med motor og hjul. Bare innredningen og rattet mangler. LTF har samtlige byggetegninger og fordi bussen nesten bare består av aluminium er den et takknemlig restaureringsprosjekt. Bussens identitet ser derimot ut til å bli en godt bevart hemmelighet. Platene med chassis- og motornumre er nemlig borte.
Hoveddata:
Lengde: 9500 mm
Bredde: 2300 mm
Akselavstand: 500 mm
Motortype: Hall-Scott ABHS25
Ytelse: 130 HK
Egenvekt: 5,6 tonn
Sitteplasser: 26
Ståplasser: 29
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss AS Oslo Sporveier #810. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #50 i oktober 2002.
AS Oslo Sporveier #810
Trolleybussdriften i Oslo startet i 1940 og ble utvidet i 1943. Første generasjon trolleybusser bestod av ombygde bensinbusser, de legendariske «flodhestene» med selvbærende karosseri. Etter krigen ble utbyggingen av trolleybussnettet satt i gang for alvor. Mellom 1947 og 1949 ble det levert 50 trolleybusser fra Strømmen, også disse med selvbærende karosseri basert på førkrigstidens revolusjonerende konstruksjon.
I 1949 fulgte 30 tilsvarende dieselbusser, men da med en forbedret utforming av frontvinduene. I 1951 ble det så levert ytterligere ti trolleybusser med samme design. Også teknisk skilte de seg fra den store serien. Det elektriske utstyret på de 50 var fra engelske Vickers, mens de ti siste hadde utstyr fra NEBB. Noen av de nye trolleybussene, blant annet nr. 810, ble stående ubrukt et helt år, og ble først satt inn i trafikken samme dag som de olympiske vinterleker i 1952 åpnet. NEBB-bussene hadde noe svakere motorer, og gikk derfor vanligvis kun på linje 21. Av samme årsak ble de tidlig tatt ut av trafikken. I 1963 ble de solgt til Drammen og gikk der til nedleggelsen i 1967. I februar 1968 forsvant også de siste trolleybussene i Oslo. Selvfølgelig burde en av de typiske Vickers-trolleybussene vært bevart, men det lyktes dessverre ikke den da nystartede foreningen. Derfor får vi prise oss lykkelige over at F-5026 kunne overtas fra Drammen. Dette var tidligere A-15810 og altså Oslos sist leverte trolleybuss. Tidlig på 80-tallet ble den pusset opp, mens noen detaljer i interiøret ikke er avsluttet. Den er heller ikke gjort kjørbar ettersom noe vesentlig mangler i Oslos gater.
Hoveddata:
Lengde: 10350 mm
Bredde: 2450 mm
Akselavstand: 5100 mm
Ytelse: 81 kW
Egenvekt: 7,50 tonn
Sitteplasser: 25
Ståplasser:50
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss NSB Kongsvingerrutene nr D-14849. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #97 i desember 2016.
NSB Kongsvingerrutene nr. D-14849
Denne bussen ble i 1955 levert til NSB Veholtruten, en rute som gikk fra Hønefoss over Ask til Veholt i Buskerud. Ruten hadde vært privatdrevet frem til 1954, da den ble overtatt av NSB. Allerede i 1956 ble NSB Veholtruten, som da kun hadde to busser, innlemmet i NSB Krøderenrutene.
I juni 1969 ble bussen solgt videre til NSB Kongsvingerrutene. Før den ble satt i trafikk igjen i april 1970 gjennomgikk den en full renovering av interiøret. Den fikk nå nye seter fra VBK og Respatex-veggplater med imitert treverk. I 1976 ble den tatt ut av rutetrafikk og solgt til en privatperson i Ski, men ble stående uten skilter. I 1978 ble den solgt enda en gang, og nå registrert som BL 57463 av Asker Heimeverns Ungdomsavdeling. Den skal også ha vært benyttet av Asker Røde Korps Hjelpekorps.
I 1980 ble bussen avskiltet og satt til å forfalle. Vårt medlem Hans Martin Kollerød fattet interesse for å ta vare på den, og et par år senere tok han initiativ til å kjøpe den, for så å forære den til foreningen. Bussen var fortsatt i rimelig god stand, motoren gikk som en klokke, men vakuumbremsene trengte overhaling. I privat eie var den blitt lakkert i en rustrød farge, men allerede i 1987 fikk den tilbake NSB-fargene i blått og grått med det klassiske vingehjulet.
I noen år var den på utlån til Jernbanemuseet på Hamar. I 2005 fikk vi endelig satt den stand teknisk, og fikk den registrert. Vi har valgt å la den bli i den utførelsen den har hatt siden 1970, og derfor var den naturlig å registrere den som D-14849. Bussen har siden vært en trofast tjener og kjørt mange utleieturer for oss.
Hoveddata:
Lengde: 11,17 m
Bredde: 2,30 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 115 HK
Egenvekt: 6,63 tonn
Sitteplasser: 44
Ståplasser: 0
https://sporveismuseet.no/vognpark/NSB849.htm
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om trikk buss Siggerudruten C-16120. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #90 i april 2015.
Siggerudruten nr. C-16120
De enkelte bussrutene i Oslos omegn ble som regel drevet av rutebileiere og familieforetak med en liten håndfull busser hver. En typisk slik rute var 74 Oslo-Sværsvann-Siggerud-Ski, også kalt Siggerudruten, som ble drevet av rutebileier Henry Solberg frem til 1961. Rute 74 ble så overtatt av AS Prinsdalsruten, som etter utvidelse av rutenettet kom til å bli hetende Oslo og Follo Busstrafikk AS. Senere overtok AS Oslo Sporveier ruten.
I 1950 bestod vognparken til Henry Solberg av fem gule busser, merket som ”Henry 1”, ”Henry 2” osv. En av disse var C-16120, men vi vet dessverre ikke hvilken ”Henry”, i rekken den var. Den var i alle fall i rutetrafikk fra 1947 til 1960. Etter dette fikk den en omflakkende tilværelse, først for murmester Olaf. E. Eriksen, som benyttet den til å transportere egne arbeidere. I 1964 ble den solgt til AS Isco, som fjernet setene og benyttet den til godstransport. Den ble i 1965 solgt videre til Norsk Gallupinstitutt, som benyttet den til ukjent formål, og så i 1969 til Rolf Nyhus, som igjen brukte den til godstransport til en gang på 1970-tallet. Den ble deretter parkert utendørs i et vandalfritt område, og holdt seg relativt godt frem til LTF overtok den i 2004. Motoren går, men en omfattende jobb gjenstår før den kan rulle på veiene igjen.
Utsnittet viser hvordan bussens front så ut da den var ny. Vi ser at det er blitt gjort flere endringer i fronten. Grillen har fått ekstra pyntelister ytterst, lufteluken er blitt til et tredelt spjeld, frontlyktene er blitt byttet, vinduspussermotorene er blitt innbygd og vinduene har fått ny innfatning med utenpåliggende gummilist. Dessuten er sykkelstativet blitt borte. Merk også stavemåten ”Sversvann” i skiltkassen. Dette bildet er det eneste vi har av den fra den gang, men det vil være nyttig når bussen en dag skal gjenoppstå som Siggerudruten.
Tekniske data:
Lengde: 9,90 m
Bredde: 2,25 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 100 HK
Egenvekt: 6,20 tonn
Sitteplasser: 40
Ståplasser: 5
Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) kjører Bussringen med cicerone søndag 14. juli klokken 12.00 og 13.30 fra Sporveismuseet, Gardeveien 15 på Majorstuen. Turen er inkludert i inngangsbilletten til museet – 50 kr.
Det er «første mann til mølla»- prinsippet som gjelder for tildeling av plass. Plassbilletter utdeles på Sporveismuseet fra klokken 11.00 samme dag.
Bussringen var en bussrute som i årene 1931 til 1940 bandt nesten hele Oslo innenfor datidens bygrense sammen i en stor ring. Vi kjører ringen fra Majorstuen og følger den opprinnelige ruten så nøyaktig som mulig med dagens gateløp og reguleringer. I grove trekk er ruten slik: Majorstuen – Sagene – Torshov – Grünerløkka – Grønland – Tøyen – Galgeberg – Gamlebyen – Østbanen – Spikersuppa – Solli – Frogner og tilbake til Majorstuen. Turen tar omtrent 1t 15m avhengig av trafikk mm.
Velkommen til en lærerik dag på Sporveismuseet!
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss SBC 74. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #88 i september 2014.
Schøyens Bilcentraler nr 74
Årets siste tilskudd til samlingen er denne Schøyen-bussen. I perioden 1988 til 1995 fikk Schøyens Bilcentraler 52 forstadsbusser fra Arna Bruk med Mercedes-chassis av typene OH1625L, OH1626L, OH1627L og OH1628L (også benevnt OHL1625 etc.). Mellom 1993 og 1996 ble det i tillegg kjøpt 39 busser med chassistype OH1627L fra Vest Karosseri.
I 1995 ble nr. 74 levert. Det fantes 18 vogner av denne typen, med OH1627L-chassis og samme karosseri. Vi kjenner igjen fronten på en annen bevart Arna-buss fra den tiden, vår leddbuss nr. 932 fra 1997.
Da Schøyens Bilcentraler tapte anbudet på Romerike ble basen i Leiraveien på Lillestrøm fraflyttet, og en del av bussene solgt. Seks av bussene ble i 2002 solgt til TrønderBilene, med base i Åfjord på Fosenhalvøya, nord for Trondheim, der de var i trafikk til 2012-2013. Trønderbilene gjorde ikke store forandringene på dem, og da de ble utrangert var de fortsatt i de gamle Schøyen-fargene, selv det gamle emblemet var intakt.
LTF ønsket å bevare en typisk langrutevogn fra 1990-tallet, og valget falt på tidligere nummer 74 hos SBC. For å kunne overta den måtte det imidlertid til et spleiselag blant interesserte medlemmer. Den er i svært god teknisk forfatning, likeledes interiøret, mens flere ruter trenger utskifting.
Tekniske data:
Lengde: 12,14 m
Bredde: 2,50 m
Akselavstand: 6,30 m
Ytelse: 265 HK
Egenvekt: 11,30 tonn
Sitteplasser: 46
Ståplasser: 26
I samarbeid med Ruter kjører vi i sommer veteranbuss på linje 160, 21 og 83!
Velkommen ombord! Turene er gratis og «første mann til mølla» prinsippet gjelder.
Veteranbusser og -trikker skaper positive assosiasjoner og mimring over transporttilbudet slik det en gang var. Noe av hensikten er å vise forståelse for at bussparken har gjennomgått en stor og omfattende transformasjon fra dieselkrevende busser til dagens el-busser.
Gjennom bussturen opplever man kollektivtrafikkhistorie, byhistorie og hverdagshistorie. Bussturen gir en opplevelse av motorduren, lydene, luktene, manglende klimaanlegg osv. Man opplever forskjellen mellom transportløsning i en ikke fjern fortid vis-à-vis dagens fokus på elektrisk strøm.
Første kjøredag er søndag 30. juni på linje 160. Turen kjøres med buss Bærum forenede bilruter #4649.
Andre kjøredag er søndag 7. juli på linje 21. Turen kjøres med buss Oslo Sporveier #964
Tredje kjøredag er søndag 28. juli på linje 83. Turen kjøres med buss Oslo og Follo Busstrafikk #67.
I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss SB/UB 732. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #86 i mars 2014.
Sporveisbussene/Unibuss nr. 732
I 1992 fikk Oslo Sporveier sine første busser med lavt gulv, leddbusser av typen NG272 fra MAN. Siden skulle Sporveien og dens datterselskaper holde seg til å kjøpe leddbusser av samme produsent, og som operatør av flere av de tyngste busslinjene i byen ble disse bussene kanskje de mest typiske for Oslo i drøye 20 år. Det var derfor viktig at en representant for busstypen ble bevart. De tidlige utgavene av type NG272 og NG312 forsvant relativt fort da bussdriften ble satt ut på anbud, og det ble satt strengere krav til utslippene. Valget falt derfor på en buss av typen NG313 med tre doble dører. Den representerer således de første 75 bussene med tre dører, men også 117 busser av type NG313, hvorav 78 av dem har fire dører og er 75 cm lengre.
Nr. 732 ble i 2002 satt i trafikk på rute 20 og 37. I 2003 ble datterselskapet Nexus Trafikk opprettet for å kunne delta i anbudsutsettingen av bussruter. 732 kom da til å kjøre under dette selskapets navn. I 2007 endret Nexus navn til Unibuss. Men eierskapet til bussen forble i Sporveisbussene til like før den ble avhendet i 2013. Nr. 732 har hele tiden vært lakkert i bybussenes vanlige røde og blå farge, men i perioden 2005-2006 var den i tillegg dekorert med gul folie i hjørnene, noe som var tenkt å skulle synliggjøre alle busser som gikk på linjene 20 og 37 spesielt. I noen få måneder i 2008 kjørte vår buss faktisk i Stockholm, dit den var utleid mens en t-banelinje var under oppgradering.
Da vi overtok bussen i oktober 2013 var 732 nettopp blitt kollisjonsskadet på høyre side, bak leddet. Den ble likevel valgt etter en totalvurdering av pris og taksering av skade. Den er i svært god teknisk stand. Skaden vil bli reparert så snart vi finner midler til det.
Tekniske data:
Lengde: 17,95 m
Bredde: 2,50 m
Akselavstand: 5,10/6,75 m
Ytelse: 310 HK
Egenvekt: 17,13 tonn
Sitteplasser: 49
Ståplasser: 66
Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) kjører Bussringen med cicerone søndag 9. juni (pinsedag) klokken 12.00 og 13.30 fra Sporveismuseet, Gardeveien 15 på Majorstuen. Turen er inkludert i inngangsbilletten til museet – 50 kr.
Det er «første mann til mølla»- prinsippet som gjelder for tildeling av plass. Plassbilletter utdeles på Sporveismuseet fra klokken 11.00 samme dag.
Bussringen var en bussrute som i årene 1931 til 1940 bandt nesten hele Oslo innenfor datidens bygrense sammen i en stor ring. Vi kjører ringen fra Majorstuen og følger den opprinnelige ruten så nøyaktig som mulig med dagens gateløp og reguleringer. I grove trekk er ruten slik: Majorstuen – Sagene – Torshov – Grünerløkka – Grønland – Tøyen – Galgeberg – Gamlebyen – Østbanen – Vika – Solli – Frogner og tilbake til Majorstuen. Turen tar omtrent 1t 15m avhengig av trafikk mm.
Velkommen til en lærerik dag på Sporveismuseet!