Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken XC

Vi står på Solli plass en julidag i 1951 og ser et av Bærumsbanens A-tog bremse inn mot pens nr. 1 som lå (og ligger der i dag) ved Solli plass.

Hadde føren tatt seg bryet med å trekke ned den ene pantografen, kunne han ha lagt på slitt luft og gitt på en kontakt og passert «med strøm» og fått pens nr. 1 til smekke over, men enten gadd han ikke eller glemte det, og måtte stoppe for ikke å havne i Frognerveien. Han fikk seg en tur med pensejernet og Opelføreren kunne derfor gi på og rolig passere trikken. 

Turen ut styrker teorien om at han glemte omlegginga, og stoppet så han bommet. A-tog var ennå ikke uvanlig, men uvant for raske B-vognsfolk.

Amerikaneren Frank Goldsmith var på plass og trykket på utløseren i rett øyeblikk.

Foto: Goldsmith / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXIX

En gang i tiden var Jomfrubråten et knutepunkt. Fra 1931 til 1967 var der her Ekebergbanens sidelinje til Simensbråten tok til.

Denne sidelinjen, ofte sett på som Ekebergbanens «blindtarm» ble aldri den suksessen planleggerne hadde sett for seg eller håpet på. Noen forlengelse til Lambertseterbanen ble det aldri noe av.

Til tross for lave trafikktall var den ingen økonomisk belastning ettersom det var en forutsetning at dette skulle dekkes av kommunen.

Bildet vårt stammer fra august 1962 og viser Ekebergbanens nyeste vogn levert så sent som i 1960 og kom i drift 13. mai samme år. Den var da den nyeste trikken levert til Sporveien i Oslo, og var da knapt to år gammel da Ray DeGroote tok bildet av den på Jomfrubråten i august.

En trikk var nok til å dekke avgangene på den 1,3 km lange banen når man kjørte «kipp». Kun i rushtida fikk Simensbråten-trikken kjøre til byen.

Foto: DeGroote / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXVIII

Opp gjennom årene var det for trangt for trikken når noen insisterte på dobbeltspor. Det gikk ikke til tross for gode intensjoner. Man måtte ut med et enkeltspor, slik som her, hjørnet av Hegdehaugsveien og Josefines gate.

Det her forsvant vel da traseen oppover ble flyttet til Pilestredet, tror jeg, i 1926 eller så.

Disse oppleggene kom og gikk. Noen varte i mange år, noen var ment å være midlertidige.

Det viste opplegget var permanent fram til man flyttet traseen vekk fra Josefines gate omlag tjue år seinere. Wilse tok bildet i 1904, trasen ble bort i 1926 (ca).

Trolleybussene kom dit i 1944 og forsvant i 1966.

Nå ryktes det at trikken kommer tilbake. «Man» skal grave i Pilestredet og vil lage ny midlertidig trase via Josefines gate for å komme forbi gravinga. Da kanskje SL18 kan avbildes her sammen med Beatles på vei over gata igjen?

Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXVII

Fra ettersommeren 1963 måtte Ekebergbanen gi opp sin sin mangeårige «city-terminal» på Stortorvet og flytte terminalen til det kanskje kommunikasjonsmessige sentrale Jernbanetorget, hvor banen permanent fikk tilholdssted først i «sporsløyfe» 3 som her hvor hvor 1013 trekker ut av sløyfa på tur mot Ljabru uten overgang til Simensbråten, det står bare Ljabru i skiltet, en dag i 1964. Tre år seinere flyttet banen til «sporsløyfe 2» hvor den holdt seg til 1969 da Ljabrutrikken begynte å gå til Skøyen. Denne dagen i 1964 var det Jean Henri Marne som trykket på utløseren og «frøs» «Sigurd sjukontakt» som speidet etter trafikk fra venstre.

Foto: Marne / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXVI

En av Holmenkolbanens klassiske teak-vogner får fullt lass ved «oppgående Majorstuen» ca. 1930. Her var det orden, ikke noe sniking i køen. Assistanse ved HkB-folk ved «påbinding av ski». En mann tar imot ski som skal til Voksenkollen, de skulle bindes på på venstre side, og det var selvfølgelig utpostert en tjenestemann dersteds som tok seg av det, ingen ble oversett eller glemt. Signal til kontrolløren som passet på at damen kom seg på, og så «kjør». Lufta blåste ut av bremsen og det typisk rykket da føreren tok 1. kontakt og vi var på vei.

Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXV

Like stusselig vær da som nå da Roar Nilsson fanget 158 i linje 13 «ved pensen» på Lilleaker 4. januar 2016. Det er åpenbart problemer med signalsystemet, føreren i skjørt og lange støvletter har gått ut for å betjene knappene som forhåpentlig fører til at hun får rett togvei mot Bekkestua. Hun fikk det forjette «grønne lyset» et øyeblikk etter bildet ble tatt, og kunne trekke seg tilbake til førerplassen og varmen, og ta 158 fortsett videre vestover som planlagt. Ikke alltid en selvfølge som vel ledet til mye frustrasjon ved Trikkenes utpost mot vest. Ikke så lenge siden, men bruken av gamle destinasjonsfilmer med linjefarger har allerede bitt historie.

Foto: Roar Nilsson / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXIV

Scenen er fra Etterstad hvor Vålerenga-trikken og Østensjøbanen møttes i en felles terminal. Linje 7 – Homansby . Vålerengen snudde på bysiden av terminalbygget og Østensjøbanen snudde på Aker-siden av bygget i hver sin sløyfe. Sporene mellom Grønntrikken og Østensjøbanen var koblet sammen, men her var det to revirer som ville ha det på sin måte. Et «kommunalt» HaWa-tog i linje 7 i bytrikksløyfa og en enkel av den typen vi kalte A-vogn, endog en A2 med lange plattformer mot Oppsal. Snø og vinter. Trafikken på  Østensjøbanen ble satt på i 1926, men Oslo Sporveier som regjerte på bysiden hadde ennå ikke gjennomført om-malingen av vognene. Sporveien var stort sett klar med oppgavene i 1926-27, men Østensjøbanen måtte drøye til årskiftet 1937 fik de begynte å kjøre gjennom, men både terminalbygget og sløyfearrangementet ble beholdt til trikk ble skiftet ut med T-banen i 1967. Vålerengatrikken hadde nytte av bygget lenger enn Østensjøbanen. Her ser det urt og forblåst ut?

Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXIII

I 1985 kunne man ennå oppleve scener som dette, i oslotrikktrafikken, som ikke var veteranvognskjøring! her er spylevogn 327 tett fulgt av snøplog 307 og nok en snøplog, jeg vet ikke hvilken, på vei inn Bentsbrugata «hjem» til Sagene hvor de gule vognene holdt til huse. Hva som hefter vet jeg ikke, kanskje en feilparkert bil? Trikk i Bentsebrugata var ikke hverdagskost og vinterføret gjorde vel sitt til at ikke folk satte fra seg bilen slik de burde.327 er med oss ennå, men nå som «Blåtrikk» 307.Ole Mjelva lente seg ut av kjøkkenvinduet og trykket på utløseren i januar 1985.

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXII

Bildet vårt fra et lett snødekket Stortorvet er tatt etter at Ekebergbanen flyttet inn i «ytre sløyfe» som skulle bli Ekebergbanens «city-terminal» fra sløyfa ble tatt i bruk i 1923 til 1963, men før Sporveien tok i bruk «innersvingene» mellom Dronningens gate og Storgata i 1924, og som førte til at korntrikken slapp denne ekstra runden rundt Kristian Kvart som 49 og hengeren må ta her. Ekebergbanen er 1008, en av «Brown-vognene» og har den lysegrå fargesettingen. Jeg veit at HaWa-vogna i indre sløyfe var grønn, men hvilken farge hadde korntrikken? Ytre sløyfe var så lang at her var det plass til tre av de store boggivognene, praktisk å ha etter at vognene fra Simensbråten alternerte med Ljabru eller Sæter-vognene om plassen i ytre sløyfe. 

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken LXXXI

Bildet vårt er tatt i 1961 i krysset Schweigaards gate ved Oslo gate (lastebilen er i Oslo gate) med vogn 240 i linje 6 på vei opp bakken mot Etterstad som har møtt et tog i linje 4, tilhenger 567 bakerst i sagde kryss. Trikken via Grønland er lagt ned siden oktober året før, men ser vi nøye etter ser vi at skinnene stort sett ligger på plass ennå. Stort sett innebar det at man tok bort forbindelsen fra Oslo gate og rett gjennom krysset som ble brukt av Ekebergbanen til svingene som gjorde det mulig for Ekebergbanen svinge inn i Oslo gate som nå måtte gjøre det ennå i mange år før den forsvant til fordel for de nye Dronning Eufemias gate. Med det ble Oslogatekrysset helt trikkefritt, her hadde det jo vært trikk siden 1875, elektrisk siden 1899 og i alle fire hjørner 1957-61 og det som her 1961-68 og til slutt som nevnt til den nå er helt borte. Dagbladets fotograf Johan Bruun knipset dette bildet.

Foto: Johan Bruun Dagbladet