Kategori: Trikkegruppen

En «stakavogn» er foreviget av Ole Mjelva 13. januar 1977. Ikke noe uvanlig ved det, men hvorfor?
Som eneste stakavogn mistet 167 bakdør etter en kollisjon. Bakdørene ble blokkert etter hvert som de kom i drift på Lilleaker-Østensjøbanen fra 1948 og framover. Dørene var publikumsbetjente og ble «betjent» med en Yale-pumpe som en butikkdør. Det ville ikke Bærumsbanen ha noe av, de stengt den i lukket stilling og slik var de resten av sin tid. I 1977 bla. 167 påkjørt der bak. Ved reparasjonen ble dør eller restene av den, fjernet helt og bakfra ble 167 nesten like B-vognene.

Dere har kanskje hørt om «kommunal ombygd tilhenger» i denne spalten før? Her, er en ikke-ombygd ditto, den er jo ikke benevnt det, men er den ene av 12 kommunale tilhengere anskaffet av Kristiania kommunale Sporveie sammen med de øvrige kommunale vognene i 1899. KKS nummererte vognene på 200-tallet. Man unngikk å omnummerere dem da de kommunale trikkene holdt seg helt unna blå og grønntrikken sine nummergrupper. Smart, ikke sant? Tilhenger 253 beholdt nummerert sitt helt 1925. De kommunale tilhengervognene ble overtatt av Grønntrikken i 1905, og bildet vårt er tatt i 1906, altså etter at kommunens vogner var blitt privatisert. Man gadd ikke male om vognene, de fikk derfor beholde den røde fargen helt til ombygging til «ombygde tilhengere» så den rød 253 er rødtrikk god som noen. De kommunale vognene holdt seg ennå slavisk på Sagene-linja, men fant altså også veien til Kampen, men her kan vi nok anta at toget er kommunerødt ennå. Sporene svinger forbi Trefoldighetskirken på sin vei mot Sagene.

Det her er, da så vidt jeg vet, det eneste bildet som viser en hestesporvogn i drift i samme bilde som en elektrisk sporvogn, strengt tatt en tilhenger, men allikevel, en trikk. Krysset Rosenkrantz gate/Stortingsgata er det eneste stedet de berørte hverandre, så der måtte det være. Jeg kan ikke briljere med nummeret på hestesporvogna, men trikken er tydeligvis tilhengeren 16. Hestesporveien ble konvertert til elektrisk sporvogn i løpet av sommeren 1899. Ledningene er hengt opp over sporveien inkludert ledningskryssene som måtte til, kontaktrullene måtte jo passere hverandre problemfritt.  Snart kan Sporveisselskabets mann titulere seg som trikkekonduktør. Reglementsmessig hadde hestesporvogna forkjørsrett, men her ser trikken ut til å ha krysset foran? Eller var den så mye kjappere?

Ekebergbanens 1003 utfører dagens tjeneste som «kippvogn» på Simensbråtenlinja. En avgang hvert 30. minutt fikk holde. Da Ekebergbanen gikk over til 20′ rute kunne kippvoga dekke alle avgangene med samme interval så det ble mer stress om det nå hadde noen betydning. I rushtida kjørte trikken helt til byen, Stortorvet fram til Jernbanetorget fra 1963 fram til linja opphørte i 1967 og det var slutt med «overgang» på Jomfrubråten som annonsert av konduktørene på Ljabrutrikken. 1003 hadde rykte for å være Ekebergbanens tregeste vogn, her foreviget på Simensbråten av Hans Oerlemann i 1967.

Vi er i Storokrysset en sommerdag i 1974, linje 11 har kommet opp bakken fra Torshovkrysset og stoppet på stoppestedet på brua over Gjøvikbanen midt på brua. Typisk for Kjelsåstrikken var Høka-vognene som dominerte linje 11 så og si fra de ble innført, enkle motorvogner fra 1952, Høka-tog fra 1956. Løvverket på trærne antyder 1. eller 17. mai? Dørene er lukket, toget er klar til raskt å følge eter bilen oppover Grefsenveien. Vi hører kanskje lufta slippe ut? 

Jeg vet ikke om Frits van Dam jaktet på den første kyllingen eller om det var et tilfelle, men her MO nr. 33 på vei inn i svingen fra Karl Johans gate og inn i Kirkegata. van Dam var trikkejeger så umulig var det ikke. 33 var ennå i 1956 utstyrt med opprinnelige løsningen med en skiltkasse for destinasjonsfilm med røde tall og en større med de vanlige mørkeblå tallene vi kjenner fra Høka-vognene. 33 var et smart forsøk, men vant ikke fram. Hvorfor vet jeg ikke, men man ble ved standardløsningen med bare en bred felles film som resten av kyllingene og Høka-vognene ble utstyrt med, og som også 33 etterhvert fikk. Visste van Dam dette? Her har han uansett foreviget 33 i all sin prakt sommeren 1956.

Jeg skvatt da jeg fant dette bildet. I og for seg ikke noe spesielt ved at bilde av en av de «store» Ekebergbanevognene i serien 1013-1016, nærmere bestemt 1015 i sløyfa på Stortorvet, men uvanlig nok med en tilhenger fra serien 1050-1052. Det er faktisk første (og eneste?) gangen jeg har sett den kombinasjonen. 1050 var vanlig med 1010-1012 og i 70-åra 1051 i modernisert form helst da 1011 og 1051 som var nesten limt sammen. 1052 var blitt satt bort i 1966, men ble funnet fram da man trengte et tog til og var da å se med vognene 1021-1022 eller 1023 i 1970 Svært umake vogner, 1052 var ingen lykke å ende opp med der bak. Jeg kan ikke se hvem 1015 trekker på dessverre, men denne kombinasjonen er det ikke mange bilder av, hvis noen. Noe å glede seg over.

«Blaatrikken», Kristiania elektriske Sporvei, innså at det var kronglete å vende tre trikkelinjer i butt ved Østbanen, og anla allerede i 1909 en vendesløyfe på Christian Frederiks plass ved «sjøsia av Øsspan». Dette var jo en smidig løsning og ledet til at også Frogner plass og Bygdøy også fikk trikkesløyfer (Og etter hvert flere andre endestasjoner). Som vi vel ser på dette bildet, var setningsskader ikke ukjent allerede da, og sløyfa her bærer preg av dem allerede da. Bildet er tatt etter at KES-vognene var blitt nummerert i 100-serien (1904) og linjenummer kom til i 1909 og som vi ser, har motorvognene fått innebygde plattformer og er av nyeste type også fra 1909, men før man har introdusert bøyle som strømavtager (1915), og før sporene var forlenget inn i og gjennom Vognmannsgata. Ja, vi kan også ta med et havnetoget hadde begynt å kjøre i 1907. Statsbanene hadde endog latt bygge bremsehus på noen godsvogner. Noen sporforbindelse mellom trikk og tog var det allikevel ikke.

K. Johansen, han påberopte seg dog enerett til å publisere dette bildet av Kristiania Østbanestasjon

Sommeren 1951 var det ennå mulig å møte fullblods A-tog i trafikk i konstellasjonen Jar – Oppsal, vel nok også til og fra Avløs og Kolsås, A-vognene ble nå kjørt mest som X-tog i rushtida, men de var nå blitt en raritet da. Her er nr. 11 ved Solli plass med en «lang» tilhenger (langt vindu på plattformen, motorvogn 11 har «kort» vindu. Pensen på Solli kunne manøvreres elektrisk (men vi vet av bildet at dette ikke gikk bra så fører måtte ut med pensejernet). Bilen var nok en førkrigs Opel Kadett. Du kunne få en etterkrigs versjon som het Moskvits ned fire dører forøvrig, men altså fra Russland. Typisk nok har konduktøren på tilhengeren lagt ned pantografen for ikke å røre det til med en elektriske pense (som ikke gikk). Med strøm til venstre mot Skøyen, uten strøm opp Frognerveien.

Vi er i juli 1951, fotografeen het Goldsmith og hadde faktisk vært med Titanic i 1912 og havnet i USA hvor han slo seg ned og utdannet seg til pressefotograf

Bildet her er tatt siste lørdag med gammel vogn. Her med vogn 65 og gullfisk 169, 65 i i indre sløyfe og 169 i ytre sløyfe. 3x måtte bruke indre sløyfen og var dermed mer kronglete fordi man måtte pense over på rett spor ut av Skøyensløyfa for å komme på rett vei.

Her får vi også med oss en «Panther» i 20x. Det var ennå X-vogner på en lørdag ettermiddag og fikk turer på den versjonen av 20x som endte i Skøyen-sløyfa. Linje 8 kjørte bare fra 1968 til 1969 og var den siste gangen hvor E-vognene gikk om byen. 

Ole tok bildet sommeren 1968