Kategorier
Drift med trikk og buss Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Trikkene i trafikken CXI

Åtteren dukket opp i februar 1968 og takket for seg i mai året etter på konstellasjonen Skøyen – Østbanen som erstatning for Lilleakerbanens ekstravogner i samme konstellasjon. Åtteren ble kjørt med gullfisker stasjonert i Grefsen vognhall mandag-lørdag, men kunne flotte seg med Høka-vogner på søndagene. På samme tid begynt Sporveien å bruke linjenummeret «9» på Lilleakerbanen istedenfor «L-ØB» som jo var bitt uaktuelt. Østensjøbanen var jo blitt T-bane i oktober året før.

Føreren later til å ha glemt eller oversett kontakten som la pensen inn til sløyfa på Jernbanetorget, både 8 og 9 snudde normalt der på denne tida. 

Foto: Erik W. Johansson / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Drift med trikk og buss Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5

Trikkene i trafikken CX

Stortinget var omringet av trikker omkring 1900. Grønntrikker i Karl Johan og over Eidsvolls plass, Blåtrikker i Stortingsgata og Rødtrikker i Akersgata, hvor enn de folkevalgtes tittet ut av vinduet var det trikk! Et tog av eldste «Allgemeine» type svinger ut av Stortingsgata med 15 og «Külstein» 50 på slep, og inn i Akersgata møter den ene av de to vognene som egentlig var bestilt av Strassburg med en tilhenger av type «Herbrand» på slep. Motorvognene var speisielle med sine kupevinduer med buet topp. Hengeren hadde vinduer som kunne tas ut i varmt vær. Vogna i vingen har allerede rukket å bli bygd om med nye store vinduer mens 50 ennå har de opprinnelige små. 

Oppi Akersgate kommer det en rød kommunal vogn og en grønntrikk stikker seg fram ved Egertorget.

Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Sporveismuseet Vognhall 5

Sporveismuseets åpningstider i julen

Vi holder stengt julaften og første juledag.

Andre juledag holder vi åpent fra kl. 11.00 til 15.00

Velkommen =)

Kategorier
Museumsbutikken Sporveismuseet Vognhall 5

Ny bok om T-banens rute- og driftsopplegg

Årets julegavetips fra Sporveismuseet er denne rykende ferske boken om T-banens rute- og driftsopplegg utgitt av Stian Halsrud og Lokaltrafikkhistorisk forening.

«Og så kan vognene begynne å rulle!» beskriver drifts- og ruteopplegget på T-banen siden 1966 – inkludert hovedtrekkene i matebussystemet. Stoffet fordeles på to bøker (bind to kommer i 2023). I denne boken ser vi på ulike sider av det å holde togene i gang – som bemanningen og billettsalget, trafikkstyringen, vognhaller, verksteder og mye mer. Det klart største kapittelet omhandler ruteopplegget fra år til år. I denne bindet ser vi på de første 20 årene, og stopper like før gjenåpningen av Stortinget i 1987 og møtet mellom øst og vest.

Boken kan kjøpes på Sporveismuseet eller i vår nettbutikk

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken CIX

Piketten og vel nok stasjonskontrolløren har kjørt ut et byttetog for linje 16 en vårdag. Det er vognbytte på gang. For å komme nedover Strømsveien måtte trikken over i venstre spor for å klare kurven slik at gata og sporene i praksis hadde venstrekjøring. Innkjøring foregikk via Etterstadgata og så nedover, og førte til at også trikken her måtte over på venstre side for å klare kurven inn i Hedmarksgata. Karene venter på det defekte toget, vel også fra linje 16 Etterstad – Østbanen – Vestbanen – Skillebekk. 

På denne tida var linje 16 oppsatt med SS-tog i kombinasjonen SS motorvogn og «kommunal ombygd tilhenger», «skramla» i all sit velde.

Bildet er fra 1953. I 1957 ble sporene omlagt tilpasset de nye Høka-vognene som forbedret situasjon. Høka-vognene skulle overta og ta seg av all trafikk på den nye Lambertseterbanen som åpnet i april. Da var det ikke plass til noen linje 16 som forsvant ut ur soga. Lambertseterbanen og Østensjøbanen var eslet en framtid som T-bane og så langt fikk ikke «skramla» kjøre. Vålerenga vognhall ble avviklet i juni 1968 og gjorde gatene helt trikkefrie.

Foto: Ole Olsen / Sporveismuseets arkiv

Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken CVIII

Vinteren 1973-74 kunne vi oppleve et bilfritt Oslo i noen vinterhelger som her hvor den lydløse 1018 liksom rusler gjennom gatene i snøværet. Trafikklysene var slått av, det var ingen biltrafikk å regulere. Snøværet hadde ingen innvirkning på trikken, og da den unge konduktøren spurte om han skulle hjelpe vinduspusser, dog ikke akkurat her, 1018 klarer seg som vi ser, svarer føreren med stoisk ro: Det er ikke vi som skal se dem (bilene altså), det er dem som skal se vårs.

Foto: Ulf Berntsen / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken CVII

I 1967 ble Ekebergbanens terminal flyttet fram fra Sporsløyfe 3 til Sporsløyfe 2 på Jernbanetorget og her vår egen 1013 inntatt «poll position» før neste tur. Ekebergtogene fylte liksom godt opp sommeren 1968. Banen tok over sløyfe 2 i oktober 1967, men ga den vel opp allerede i 1969 for å kjøre til Skøyen. Østbanen som det nå skulle stå på vognene, var nå for ekstravogner. Før klokken 9 på helligdager og de to siste nattavgangene fortsatte å vende i sløyfe 2 rutemessig fram til linje 9 overtok på Ekebergbanen fra 1974. De grå og brune vognene takk for seg ved det høvet.

Foto: H. Köler / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken CVI

De to Sinsen-linjene 1 og 7 holdt hverandre med selskap i den «gamle» sløyfa på Sinsen fra 1939. Forlengelsen fra Sinsen til Grefsen vognhall var ingen trafikal suksess selv om Sinsentrikken jo gikk helt til Grefsen, men ble en viktig brikke for forbindelsen til den store moderne vognhallen. På 60-tallet ble linje 1 og 7 primært dekket med «kommunale HaWa-tog» på dagtid, kun ved lavtrafikk tok Høka-vognene seg av saken. Av og til måtte 1 eller 7 slippe forbi den eller andre deltagere, men her er det orden, annenhver sju, annenhver  en.

Det var her noen «glemte» å få med seg divanen som konduktørene hadde lesset på nede i sentrum, men som ble hittegods nettopp er på Sinsen. Bælverket ble aldri henta, de ble stående i «brakka», til glede for betjening som brukte divanen slik den var tenkt, om enn å overtid. «Såffan» var godt slitt da den ble glemt, men levde til brakke ble revet i 1969 da Sinsen-trikken flyttet til sløyfa i Muselunden. Divanen kom aldri dit, de spanderte moderne møbler, men ingen divan.

Foto: Petter Sjunnefeldt / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken CV

Det var kontrast mellom en SS-vogn, eller om dere vil, et SS-tog fra 1913, og en dyr Mercedes Benz som kanskje var ny i 1966, så god greie på biler har jeg ikke at jeg kan skryte på meg modell, men her titter «Mæsja» så vidt fram parkeringsplassen på Palætomta. Selvet Palæet var blitt ødelagt av brann under Krigen og revet. 91 på sin side var den del av trafikkbildet helt til 1968. Vi er i Fred. Olsens gate og begge kjøretøyene var i daglig bruk i 1966 da bildet ble tatt. 

Fotografens navn er dessverre ukjent, men bildet stammer fra LTF i Digitalt Museum.

Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Kategorier
Lokaltrafikkhistorisk forening Sporveismuseet Vognhall 5 Trikkegruppen

Trikkene i trafikken CIV

I juni 1968 opphørte bruken av «gamle vogner» i trafikken helt ved Oslo Sporveier fra 24. juni. Offisielt skulle jo trikken vekk, framtida var enmannsbetjente busser og T-banen. Nå gikk det ikke slik, du kan fortsatt reise med trikk i Oslo og i disse dager er helt nye vogner i ferd med å fases inn, men her kan vi mimre litt med en ekstravogn Etterstad – Skøyen som gjør sin siste regulære tur via «indre sløyfe». Det var litt tuklete, «indre sløyfe» fordret en del mosjon for konduktøren i form av omlegging av penser og tilbakeleging til hovedspor, men 91 har har unnagjort det grøvste. Vogna ser også ut til å ha unnegjort det grøvste, rusta slår igjennom flere steder.

Politikonstablene har ingen ting med trikken å gjøre, de skal dirigere trafikk og er utstyrt med hver sin «langkølle» som var gode å dirigere med. 

I 1968 hadde de ennå hvite luetrekk og hvitt bandolær, standard for trafikkdirigering. Fint skulle det være.

Ole Mjelva fikk seg mosjon ved å følge 91 gjennom viderverdigheten på Skøyen.

Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv