Kategori: Sporveismuseet Vognhall 5

I juni 1968 opphørte bruken av «gamle vogner» i trafikken helt ved Oslo Sporveier fra 24. juni. Offisielt skulle jo trikken vekk, framtida var enmannsbetjente busser og T-banen. Nå gikk det ikke slik, du kan fortsatt reise med trikk i Oslo og i disse dager er helt nye vogner i ferd med å fases inn, men her kan vi mimre litt med en ekstravogn Etterstad – Skøyen som gjør sin siste regulære tur via «indre sløyfe». Det var litt tuklete, «indre sløyfe» fordret en del mosjon for konduktøren i form av omlegging av penser og tilbakeleging til hovedspor, men 91 har har unnagjort det grøvste. Vogna ser også ut til å ha unnegjort det grøvste, rusta slår igjennom flere steder.

Politikonstablene har ingen ting med trikken å gjøre, de skal dirigere trafikk og er utstyrt med hver sin «langkølle» som var gode å dirigere med. 

I 1968 hadde de ennå hvite luetrekk og hvitt bandolær, standard for trafikkdirigering. Fint skulle det være.

Ole Mjelva fikk seg mosjon ved å følge 91 gjennom viderverdigheten på Skøyen.

I 1967 var det ennå mulig å knipe et bilde med sånne aktører som SS 74 som er emigrert til Bergen, nå kaller den seg 47 og som her en vnlig SS-henger på slep, men vi spotter også et Høka-tog og jaggu er det 581 som også er på vei til Skøyen. Bak den kommer et B-tog med Jar-vogna fulgt det kanskje en Elin-vogn som også skal til Skøyen. Deretter er det flere gullfisker, det bør være B-tog (til Jar) og Ein-vogner annenhver gang, kanskje…

Gamlevognene takket for seg sommeren 1968. Våren 1969, 4. mai, overtok Ekebergbanen Skøyen-kjøringa, og gullfiskene fikk holde seg til Jar-kjøringa. Føreren på 74 ser ut til å skifte tak på sveiva, løsner det??

I 1969-70 ville Sporveien vurdere å kjøre enmannsbetjente trikker for på forbedre økonomien, og bygde om en Høka-vogn etter modell av V6 og V7 vognene i Hamburg. Dessverre var ikke Sporveisbetjeningens fagforening ikke innstilt på noe slikt, ennå, og 206 fikk ingen etterfølgere da. 206 ble endog utformet slik at den kunne kjøres enmanns ved lavtrafikk og tomanns ved høytrafikk. Her er 206 utenfor Grefsen vognhall i tomannsutførelse, enmannsbetjening var forbudt, man fikk ikke engang ta bilde av dette. Enmanns kom isteden på Gullfiskene, men ti år seinere kom det allikevel, nå med fagforenings velsignelse også på Høka-vognene.

Løsningen med to-akslede tilhengere med moderne vognkasser, slo ikke til slik Sporveien hadde håpet. Det var en ubrukelig løsning skulle du kjøre fort på en Ekpressporvei som Lambertseterbanen. Sporveien bestilte derfor moderne boggitilhengere som suplement til Høka-vognene. 12 fra Høka og 18 fra Strømmens verksted som kom til i 1956 og 1957.

Både boggivognene og TO-vognene gikk baklengs i forhold til motorvognene, inngang foran. Dette ga en mer samlet påstiging . De påstigende fordelte seg mye bedre på et tog. Men nå kom den siste utgangsdøra langt bak. Allerede i 1959 ble den bakre døra på boggivognene stengt.

Her kan vi vise et bilde av at den faktisk var i bruk som vel ikke så mange har sett.

Bildet er fra april 1957 på linje 4 og stammer fra foreningens arkiv.

For oss trikkeinteresserte ble verden langsom et litt kjedeligere sted.  En vinterdag i 1971 kunne vi allikevel opplevede noe utenom det vanlige. En kylling var ikke hverdagskost lengere, og ikke på Jernbanetorget. Spesielt interesserte kunne dog få med seg MO nr. 37 som tok den «store svingen» på Jernbanetorget, hele veien rundt «sporsløyfe 4» fra Strandgata og tilbake via Fred. Olsens gate. Her nede var det på den tida gullfiskene og Ekebergbanen som stod for underholdningen. men opplæring måtte til; trikkeførere inn spe måtte lære seg å traversere alle sporene på Jernbanetorget, og instruktøren (og fotografen) ok dem hele veien rundt. Lenger øst enn sløyfe 4 rakk de ikke, det var nå forbeholdt Ekebergbanen. Denne veien var uvanlig, men måte altså læres

Til nå var «Vogga» eller «Gåsa» den mest strømlinjede av alle Oslos trikker, men har vel nå måtte gi plassen til SL18?

163 som var det borgerlige navnet, kunne oppvise ubrutte linjer like godt som noen. Dere som kjenner til historien så var vogna jo ikke uten lyter, men er her kjørt fram så Lennart fikk bildet sitt i all sin eleganse, men bildet er fra 1956 så her har den ikke lenge igjen, Vi får nyte synet, en langsommelig oppussing har vel ført den nære til, om ikke fullførelse, så på god vei. Undre over alle undre overlevde vogna til våre dager.

Denne gangen skal vi ha en av de nyeste trikkene i fokus, en SL18.

Våren 2022 kom vognene etter noe «prøvekjøring» i regulær drift på linje 17 og 18. Her er 403 i «urbant miljø» den 4. mai 2022 med vanlige reisende.

Før dere vet ordet av det, er dette et vanlig syn.

I oktober 1967 gikk siste trikk på linje 3. Jeg vet ikke om 183 var den siste stakavogna som var på Bøler, det var et Høka-tog i linje 3 om kvelden så her er det mest klart. Noen dagers arbeid og litt bussdrift var det gjort, men her er sporene inn til sløyfa klare for riving, vi ser vel for oss at baneavdelingen står klar for å kjøre opp Skullerud – Bøler her.

Litt jobb står igjen, man kjørte T-Bane til Bøler i noe dager her, men så var Østensjøbanen ferdig for lang tid framover.

Per Lyng tok bildet i oktober 1967

Strekningen mellom Bøler og Oppsal ble tatt i bruk som den aller siste utvidelsen av Sporveien i Oslo på svært mange år. Strekningen fikk ingen lang karriere som «trikk», allerede i 1967 gikk siste trikk her da T-banen overtok. Her har en «stakavogn» stoppet på Ulsrud, kanskje venter den på at fotografen skal karre seg ombord før den iler avsted og smetter inn i tunellen mellom Ulsrud og Oppsal. Med dette hadde både Lambertseterbanen og Østensjøbanen fått hver sin tunnel.