Det er en sur vårdag i Hamburg da Kristinia Sporveisselskab trakk ut en av de nye hesteporvognene fra Falkenried for fotografrring i 1898, men fint fotovær. Vi kan merke oss at man stavet Grünerløkken med «Y» på denne tida, og at vognene hadde svært mange likhetstrekk de sju første tilhengerene til Kristiania elektriske Sporvei, spesielt det svært spinke understellet fra 1894. Noe unøyaktig pleier jeg å beskrive understellet som «uten understell».
Vognene fikk nr. 50 – 64, og beholdt da også numrene da de ble «elektriske» i september 1899. Trikkene hadde nr. 1 – 47 så man slapp omnummering og annet kluss, men det hjalp jo ikke. Under 1. verdenskrig fikk vognene nr. 201 – 215 og ble begavet med ordenlige understell og bremsesolenoider når kjørehastighetene økte med innrykket av SS-vognene. I 1924 fikk vognene nr. 418 – 432. Oslo Sporveier omtalte disse tilhengerne som «Union», men vel så ofte som «hatteesker» av betjeningen. Typisk for disse vognene var de tre like store vinduene med buet topp.
I begynnelsen av 1930-åra ryddet Sporveien opp blant hatteskene, nye store vogntyper var på gang, men selv om de her var ute av bildet for lengst, forsvant de siste hatteeskene først i 1958. Bergens eldste trikker fra 1897 hadde identiske vognkasser, og en slik trikk fines jo ennå. Ta en titt kommer dere på de kanter og samlikn med vår hatteeske 220.
God påske!