Trikkeskolen XLIV

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XLIV

Holtet bygd en og en trikk, ca. en i året, og etter 1041 – 1043 slo man til med en motorvogn som kom til i 1943 etter tilhenger 1043 ved juletider.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseet ønsker alle venner et godt nytt år

T-vogn 1043 er førende i bakken ned fra Brattlikollen mot Ryen i 1966/67. Kontaktledningsmastene fra da stekningen ble trafikkert med sporvogn står fortsatt. Vekselpartiet i bildet er utkjøringsvekselen fra Ryen vognhall. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XLIII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XLIII

Ekebergbanens tilhengere fra nr. 1041 – 1046 er kanskje egentlig en serie vogner fordi alle er bygd med nye vognkasser på brukte boggier som stammer fra vognene 1031 – 1036. For dere som har fulgt med i timen var dette en serie på seks toakslede tilhengere satt i drift i 1925, og til Ekebergbanen å være «små» vogner. Nå viste det seg, ikke uventa, at kombinasjonen toakslet tilhenger og forstadsbane var uheldig, men man deppet ikke på Holtet; man bygde dem om med boggier. Det skjedde i 1933-34 og kurerte gangegenskapene naturlig.

Men de var fortsatt små, så da man i 1939 og framover ville gjøre disse små vognene (nåja) «store, så bygde man nye vognkasser. Disse vognene fikk boggier fra denne serien og vi har presentert en av dem, 1041 allerede. I 1940 og 1941 kom det to vogner til, nå med strømlinjet vognkasse. Gullfiskene later til å være forbildet. Skabo leverte vognkassene til 1042 og 1043.

Man var i det eksperimentelle hjørnet og utført 1042 med gulv som skrånet ned til plattformgulvet, men tanken var nok god. Skråningen viste seg livsfarlig. Publikum skliende avsted. 1043 fikk derfor trinn. Man gjeninnførte strømavtager på tilhengerne fra og med 1042 og ettermonterte på 1040. Banen valgte å ta 1042 ut av produksjonen. Det skrå gulvet var ingen suksess. Det var også et problem at dette opplegget fikk gulvet til å virke som en plog og som rett og slett lettet vogna av sporet.

1043 derimot fungerte som forventet og forble i drift til 1974.

1042 med akebanen er avbildet på Holtet som nye, 1043 er avbildet av Kjetil Ryen i 1973. 

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XLII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XLII

Vogn 1002 fra 1917 ble befridd fra sin gamle smale vognkasse og fikk nybygd kasse levert av Ekebergbanens eget verkstet. Den nye vogna skulle være enretningsvogn og var utseendemessig influert av Sporveiens nye gullfisker. Boggiene skulle jo utnytte gamle motorer og ikke minst gamle hjulganger, men beholdt lav gulvhøyde. Trinnene ble tatt mellom plattformgulvet og kupegulvet.

Vogna skulle også kunne utnytte den elektriske motstandsbremsen fullt ut med 12 bremsetrinn og mykere oppsjalting.

1017 ble ikke helt vellykket, man fikk ikke til motstandsbremsen, bl.a. fordi motorene fra 1917 ikke ville samarbeide. Løsningen med bare en strømavtager fungerte dårlig i forhold til «dødpunktet» og ble forlatt ved seinere konstruksjoner. I 1955-56 ble vogna bygd om med førerplass i begge ender og dører på begge sider og nummerert til 1003 (nye). Ekebergbanen ønsket å samle vogner med samme motortype i samme nummergrupper, og vi skal presentere den nye vogna som 1003. Her er 1017 med en pantograf bak i sløyfe på Stortorvet i 1946.

EB1017 i Storgata i 1942. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XLI

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XLI

Mens Oslo Sporveier og vasallen Bærumsbanen kastet seg på fornyelsesbølgen med gullfiskene, type E, B2, E1-E4 og Bærumsbanen type B og C, og Holmenkolbanen med sine to stålvogner, hadde ikke Ekebergbanen samme mulighet til «å slå ut håret» og valgte en billigere løsning så vi vel kan sammenligne med Type D hos Bærumsbanen og blant annet vognene 1041 – 1046 og 1017 – 1023.

I 1939 anskaffet Ekebergbanen tilhenger 1041 som kom til ved at selskapet bygde en ny vognkasse, men gjenbrukte boggier fra tilhengere av serien 1031 – 1036. Vi husker kanskje at de opprinnelig var blitt levert i 1924, men var blitt bygd om til boggivogner på 30-taller? Dette remedierte problemene man hadde erfart med de toakslede-understellet konstruksjonene.
Ved nå bygge en ny tilhenger med samme plasstilbud som vognene fra 1931 fikk man nå en «stor» boggitilhenger.

Den nye tilhengeren fikk nr. 1041 med egenbygd vognkasse, men med «brukt» teknisk utstyr og med økt kapasitet.

Lengden ble nå 14,9 m og bredden 2,5 m mot 11,2 m og 2,2 m.
Sitteplassantallet økte til 56 fra 26.

Arkitektonisk skal skapelsen ha blitt omtalt som «kirken den er et gammelt hus». Interiøret minnet kanskje om et kirkeskip?

Teknisk sett var 1041 og etterfølgerne 1042 og 1043 samt 1044 – 1046 være like, men altså allikevel forskjellige. Døm selv.

1041 fikk boggier fra 1031 og skal ha blitt parkert for godt i 1955.

Som mye ble den levert uten egen strømavtager og skulle kun brukes bak 1013 – 1016 som fikk stikkontakter og kabler til å betjene den, men fikk slikt ettermontert slik vi ser den her på Lennart Welanders bilde fra 1956 hvor den egentlig var utrangert. Holtet 5. mai 1956.



Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XL

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XL

«Kolsåsbanen», strekningen Jar – Sørbyhaugen, satte Bærumsbanen i forbindelse med Holmenkolbanens nett via Smestadbanen, en løsning som ble tatt i bruk i juni 1942. Dette var jo en øyeblikkelig suksess der midt under krigen, og de åtte C-vognene viste seg å være for få med en gang. Noe måtte gjøres NÅ og løsningen var bygge om to av A-vognene til Undergrunnsbanestandard med 3,1 m brede vognkasser. De to vognene ble bygd om hos Skabo og stod ferdig i 1943 og 1944. De fikk nummer 401 og 402 og var like, nesten, og det var da også noen tekniske forskjeller på dem som jeg ikke kommer inn på nå.

Vognene ble jo sett på som en midlertidig løsning, men kom til å henge med rundt 40 år og 401 kom endog til å kjøre i trafikk samtidig som de første 1300-vognene var i drift.
402 ble satt bort uten motorer i 1980, de trengtes ved ombyggingen av 403, en C-vogn, men 401 hang med til 1982.

Toeren som vi har presentert her, er foreviget ved Furulund, et sted den egentlig ikke hadde noe å gjøre, men til jul går jo det meste. 402 er foreviget av Ole Mjelva som vel også har skylda for besøket på Lilleakerbanen.
401 er foreviget av Lennart Welander i 1947



Toeren som vi har presentert her, er foreviget ved Furulund, et sted den egentlig ikke hadde noe å gjøre, men til jul går jo det meste.401 er foreviget av Lennart Welander i 1947, 402 er foreviget av Ole Mjelva som vel også har skylda for besøket på Lilleakerbanen.

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseet ønsker alle en riktig god jul!

På juleaften SKAL det være SNØ!

Årets julebilde er tatt på Avløs en morgenstund i februar 1976. Snøen laver ned og første vogna på Kolsåsbanen er akkurat i ferd med å gi seg elementene vold. Her har man alt under kontroll.

Det blir jo spennende å se om det blir noe julesnø i år?

Uansett snø eller ei ønsker vi alle medlemmer og venner av foreningen en riktig god jul.

Avløs 1976. Ole Mjelva / Sporveismuseet


Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXIX

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXIX

I årene 1939-42 gjorde AS Holmenkolbanen og AS Bærumsbanen felles sak da de kjøpte inn nye vogner. AS Holmenkolbanen mottok de første stålvognene og AS Bærumsbanen satte i drift de første vognene bygd for den nye Kolsåsbanen som åpnet i 1942. Vognene var i alle fall som nye helt like; store midtinngangsvogner i stål med strømlinjet vognkasse. Forskjellen lå i at Holmenkolbanen anskaffet nye motorer mens Bærumsbanen valgte å bruke brukte motorer fra type A. Opprinnelig var det også slik at C-vognene på Kolsåsbanen kunne kobles i tog med de to «rødstrupene» på Holmenkollbanen, men opp gjennom åra endret dette seg i flere omganger. Vi skal ikke dukke ned i finurlighetene mer enn det, men slektskapet kunne de aldri fornekte. Holmenkolbanens to vogner fikk nr. 113 og 114 mens Kolsåsbanen vogner fikk nr. 301 til 308. Vognene rakk, samtidig faktisk, å skifte nummer, 413 – 414 og 421 – 428.

I 1987 sluttet Sporveien å reparere dem hvis det oppstod store skader og de siste ble tatt ut av bruk i mai 1992. 308, som er bevart, kjørte en avskjedstur  4. mai 1992, men da hadde vognene vært bortsatt en tid.

Bærumsbanens 304 på Avløs i mars 1978. Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv
Holmenkolbanens 113 på Voksenkollen. Foto: Rolf Thoresen
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | 1 kommentar

Trikkeskolen XXXVIII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXVIII

Oslo Sporveier valgte å anskaffe en «byversjon» av gullfiskene, 164 – 183, og en forstadsbaneversjon. De seinere var kjent som «B-vogner», Bærumsbanen hadde bokstaver som typebetegnelser, nr. 184 – 203. Disse vognene ble utstyrt slik at de kunne kobles i tovognstog med multippelkjøring.

Nå kan dere lure litt på det, men slik var det altså. De 20 B-vognene med elektrisk utstyr fra Metropolitan-Vickers, ble leid ut til AS Bærumsbanen fra de kom i drift i første halvdel av 1939, og skulle strengt tatt trafikkere der og bare der til de ble utrangert i 1985 .Fra 1974 kom de dog også i drift på Ekebergbanen, 1974 – 1985. Vognene var bygd for tomannsbetjening, men viste seg å fungere vel så bra som enmannsvogner.

På bildet vårt som er tatt i 1966-67 på Oppsal viser vi 194 i et klassisk B-tog.
Fotografen Per Lyng har blitt sendt ut på tur med barn og barnevogn, og nyttet høvet til å «knipse et par bilder».

Oppsal stasjon på «Bølerbanen», man sier av og til det om den ytterste strekning av Østensjøbanen, var nokså påvert utrustet, her skulle det jo bli T-banen, så plattformene var bare fylt opp med «subbus». Strekning fra Opsal (her) til Bøler fikk jo flotte T-baneplattformer fra 1967 da den tok over, og strekningen fikk bare bare nyte godt av trikk fra 1958 da «bølerbanen» åpna, til T-banen tok over fram til Skullerud allerede i 1967.

B-vognene var herlige, ikke sant?

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | 1 kommentar

Trikkeskolen XXXVII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXVII

Etter at Sporveien hadde fått levert prototypene på gullfiskene, eller «prøvevognene» som de også ble kalt, og man hadde testet dem, var det tid for å ta imot to serier gullfisker i hver sin serieleveranse.

Vognene 164 – 183, kjent som type E, ble satt i drift fra februar 1939 til sommeren 1940. De ble bygd av Skabo av kapasitetsmessige hensyn, men var et Strømmen-produkt så godt som noen. AEG og ELIN (Elin var fra Østerrike) stod for det elektriske. Dette var bytrikkvarianten med et enkelt, og skulle det vise seg, robust og driftssikkert utstyr. Sporveien satt dem i drift på daværende linje 1, 3 og 5 og for å supplere linje 4. Vi skal ikke gå så nøye innpå dette her, gullfiskens historie fortjener langt mer enn det det er plass til her.

Fra 1948 og fram til 1957 ble vognene overført til Lilleaker-Østensjøbanen, sånn en etter en, og skulle i prinsippet forbli der med unntak av en kort periode 1967 – 1971 hvor ti av dem var detasjert for kjøring av ekstravogner hos «bytrikken». Fra 1971 til de ble tatt ut av trafikk i 1985 var de på linje 9 Jar – Ljabru. Flere av dem er bevart, 166, 170 og 183.

174 befant seg i Fred. Olsens gate i 1973 da Erik Borgersen «frøs» den til filmen.
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar