Trikkene i trafikken LXXV

SL95 var nesten uhørt i Majorstuerutene i 2013, men uansett tar 153 seg fram i Valkyriegata 4. august 2013. Destinasjonsfilm av den allerede gamle fargede analoge typen var vanlig.

Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken LXXIV

Dette var også en trikk! Holmenkolbanen og Bærumsbanen kom etter hvert til å holde seg med vogner som man ikke tjente penger på, men som viste seg nødvendig for driften. Denne vogna var en ledningsvogn for vedlikehold og «KL»-anlegget, kontaktledningsanlegget. Bærumsbanen hadde overtatt tre vogner av KES som var blitt overflødige som man så bygde om tilpasset andre behov. To av disse vognene ble bygd sammen til denne her ved å bruke to UEG-understell og satte på ny vognkasse. Vinkelhake var nyttig, men jeg kan gjenkjenne understellene som nå har blitt «boggier» og hvor de engang innvendige kupedørene nå var blitt utvendige dører. Pantografen stammet fra type A, arbeidsplattformen var nybygd. Kreasjonen ble kaldt for «Lilja» eller «Blålilja» og fikk nr, 41 hos Bærumsbanen. Da Oslo Sporvier bestemte at Bærumsbanens arbeidsvogner skulle ha nummer fra nr. 391, fikk 41 391. Den gjorde jobben, den gjorde det, men… To aksler ble motoriserte, det fikk holde, men det var noe med vektfordelinga som gjorde at den hadde lett for å spore av. Her rangerer den på Avløs i 1947 før den fikk nr 391.

Foto: Overwater / Sporveismuseets arkiv


Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Opptrykk av plakater fra Holmenkolbanen

Vi har nå gjort opptrykk av to dekorative plakater brukt som markedsføring av Holmenkolbanen på 1930-tallet. Disse er til salgs i museumsbutikken.

Tegnet av Harald Damsleth

Pris: 150 kr.
Størrelse: 50 x 70 cm

Tillegg 25 kr. for plakatlister

Kan kun kjøpes i museumsbutikken på Majorstuen


Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Museumsbutikken, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken LXXIII

Hestesporvognene kjørte ikke med tilhenger, men hos Kristiania elektriske Sporvei var tilhengerer en del av dagliglivet så og si fra dag 1. Bildet vårt av tilhenger 45 bak motorvogn 29 må være fra 1899 eller seinere, 29 kom til da, men ikke så tidlig som 1902 hvor tilhenger 45 hadde rukket å få nr. 145. Blåtrikken måtte ut med nummermalepenselen flere ganger i rask rekkefølge. Vi skal ikke fordype oss i det her, men konstatere at tilhengerne av type Herbrand hadde seter på tvers, plassert 1 og 2 på hver side av midtgangen mot den sedvanlige løsningen med setene på langs. Tverrsetene var viktige fordi man unngikk trekk i nakken. Vognene av typen fikk tre store vinduer pr. side, men delt i tre med to utagbare vindusrammer. I alle fall et fag er tatt ut, gardinene blafrer i fartsvinden i det nærmeste vinduet. Vi kan også se at «midtgangen» er «off senter» med enkel seter til venstre her. Konduktøren og en dame på bakre plattform. Aner vi en liten flirt der bak, eller er man «tjenestelig» og unngår «snakk»?

Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | 1 kommentar

Trikkene i trafikken LXXII

Første gangen jeg så «korntrikken» tenkte jeg at det var en arbeidsvogn. Jeg var med moren min «til byen», og det innebar et besøk i en «sybutikk» som jo var kjempekjedelig, men her gikk det an å stå i vinduet i oppgangen og se på trikkene mens min Fru Mor var i sybutikken, Flittige Hænder. Det «tok tid», flere timer, men jeg kunne digge i timevis. Der fikk jeg se dette vidunderet vri seg ut av Storgata og «ned Kirkerista», altså motsatt av det her. Det falt seg slik at vi gikk forbi da den kom opp fra Vippetangen, vi måtte gå til Jernbanetorget og ta Ljabrutrikken derfra så jeg fikk studere den i detalj i noen korte øyeblikk. Jeg ilte hjem og tegnet vogna, det måte være en arbeidsvogn? Det var det nå ikke, det var «korntrikken», men det lærte jeg mye seinere. Stort! Ekebergbanen var større, men …Jeg skal ikke påstå at jeg opplevde akkurate dette bildet som kommer fra VGs fotograf, men «Serie 1» Leylandbussene var et svært vanlig syn da og jeg kan også briljere med at dette er en av dem med ombygde fronter. Sporveien fikk dispensasjon for å kjøre med dem i originalversjon, det var dårlig utsikt fra fronten det skortet på. Sporveien lovet å bygge om alle 15, men jeg tror det gjorde det med 2 eller 3. Biltilsynet slutta i alle fall å bråke om det, og vognkomiteen på Bjølsen var mer opptatt av innføring av enmannsbetjente busser, så de fikk forbli uombygde og holdt ut like lenge som de andre serie 1 bussene.

Foto Ukjent

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken LXXI

En «stakavogn» er foreviget av Ole Mjelva 13. januar 1977. Ikke noe uvanlig ved det, men hvorfor?
Som eneste stakavogn mistet 167 bakdør etter en kollisjon. Bakdørene ble blokkert etter hvert som de kom i drift på Lilleaker-Østensjøbanen fra 1948 og framover. Dørene var publikumsbetjente og ble «betjent» med en Yale-pumpe som en butikkdør. Det ville ikke Bærumsbanen ha noe av, de stengt den i lukket stilling og slik var de resten av sin tid. I 1977 bla. 167 påkjørt der bak. Ved reparasjonen ble dør eller restene av den, fjernet helt og bakfra ble 167 nesten like B-vognene.

Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseet på Digitalt Museum

Sporveismuseet er nå å finne på Digitalt museum!

Digitalt museum er en webportal hvor du kan utforske millioner av gjenstander og bilder fra norske og svenske museer, og nå også Sporveismuseet!

Sporveismuseet

For å besøke oss på Digitalt museum kan du trykke her.

På digitalt museum har vi planer om å vise frem både samlingen vår av vogner og gjenstander knyttet til kollektivtrafikken (slik som billetteringsutstyr, uniformer, skilt mv.), og vårt store bildearkiv.

Hvis du har spørsmål, kommentarer eller mener noe av informasjonen vi har publisert om et bilde eller gjenstand er feil, setter vi veldig stor pris på om du bruker kommentar-/spørsmålsfunksjonen du finner nederst på hver siden for hvert objekt/bilde.

Tilstedeværelsen vår på Digitalt museum er under arbeid, og nye objekter og bilder vil bli publisert forløpende. Hvis du har spørsmål om Sporveismuseet på Digitalt museum, kan du sende oss en e-post (bytt ut [æ] med @)

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken LXX

Dere har kanskje hørt om «kommunal ombygd tilhenger» i denne spalten før? Her, er en ikke-ombygd ditto, den er jo ikke benevnt det, men er den ene av 12 kommunale tilhengere anskaffet av Kristiania kommunale Sporveie sammen med de øvrige kommunale vognene i 1899. KKS nummererte vognene på 200-tallet. Man unngikk å omnummerere dem da de kommunale trikkene holdt seg helt unna blå og grønntrikken sine nummergrupper. Smart, ikke sant? Tilhenger 253 beholdt nummerert sitt helt 1925. De kommunale tilhengervognene ble overtatt av Grønntrikken i 1905, og bildet vårt er tatt i 1906, altså etter at kommunens vogner var blitt privatisert. Man gadd ikke male om vognene, de fikk derfor beholde den røde fargen helt til ombygging til «ombygde tilhengere» så den rød 253 er rødtrikk god som noen. De kommunale vognene holdt seg ennå slavisk på Sagene-linja, men fant altså også veien til Kampen, men her kan vi nok anta at toget er kommunerødt ennå. Sporene svinger forbi Trefoldighetskirken på sin vei mot Sagene.

Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken LXIX

Det her er, da så vidt jeg vet, det eneste bildet som viser en hestesporvogn i drift i samme bilde som en elektrisk sporvogn, strengt tatt en tilhenger, men allikevel, en trikk. Krysset Rosenkrantz gate/Stortingsgata er det eneste stedet de berørte hverandre, så der måtte det være. Jeg kan ikke briljere med nummeret på hestesporvogna, men trikken er tydeligvis tilhengeren 16. Hestesporveien ble konvertert til elektrisk sporvogn i løpet av sommeren 1899. Ledningene er hengt opp over sporveien inkludert ledningskryssene som måtte til, kontaktrullene måtte jo passere hverandre problemfritt.  Snart kan Sporveisselskabets mann titulere seg som trikkekonduktør. Reglementsmessig hadde hestesporvogna forkjørsrett, men her ser trikken ut til å ha krysset foran? Eller var den så mye kjappere?

Foto: Külhstein / Sporveismuseets arkiv

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkene i trafikken LXVIII

Ekebergbanens 1003 utfører dagens tjeneste som «kippvogn» på Simensbråtenlinja. En avgang hvert 30. minutt fikk holde. Da Ekebergbanen gikk over til 20′ rute kunne kippvoga dekke alle avgangene med samme interval så det ble mer stress om det nå hadde noen betydning. I rushtida kjørte trikken helt til byen, Stortorvet fram til Jernbanetorget fra 1963 fram til linja opphørte i 1967 og det var slutt med «overgang» på Jomfrubråten som annonsert av konduktørene på Ljabrutrikken. 1003 hadde rykte for å være Ekebergbanens tregeste vogn, her foreviget på Simensbråten av Hans Oerlemann i 1967.

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar