Ankertorget

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Ankertorget

Ankertorget var i mange år utgangspunkt for busslinjer ut i Akershus fylke. Ett av stedene man kunne reise til, var Nannestad på Romerike. De første bussene var mer å regne som lastebiler med et busskarosseri. Rutebileieren hadde ofte bare et fåtall busser. Det var særlig etter krigen at de store busselskapene så dagens lys.

Ankertorget – Nannestad (Sporveismuseets arkiv)
Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Spanskesyken 1918-20 i Sporveien

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Spanskesyken

Sommeren og høsten 1918 herjet spanskesyken i Norge og resten av verden på sitt verste.

» …den tiltagende sygelighed blant vognbetjeningen…» medførte betydelig driftsinnskrenkninger i rutetilbudet.

31. oktober 1918 kunne Aftenposten melde:

«Under spanskesyge-epidemien har «Grøntrikken» paabudt vognbetjeningen at holde alle tagluger paa den ene side af vognen oppe hele dagen for at tilveiebringe frisk luft i vognene.

Selskabet beder publikum om at være opmerksom paa, at en saadan foranstaltning maa anses nødvendig, selv om temperaturen i vognen derved bliver noget lav. Yderligere kan til de reisendes betryggelse oplyses, at selskabets vogne hver nat bliver vasket med desinficerende stoffe

Linje 5 – Kampen. (Robberstads samling)

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseet holder stengt

På grunn av faren for å bidra til smittespredning i Oslo holder Sporveismuseet stengt.

I første omgang holder vi stengt tom. 14. april. Vi kommer tilbake med oppdateringer etter dette med tanke på fremtidige åpningsdager.

I tillegg er alle arrangementer på Sporveismuseet avlyst (omvisninger, møter, filminnspillinger mm.)

Styret / Lokaltrafikkhistorisk forening

 

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss type B6. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #48 i mai 2002.

AS Oslo Sporveier buss B6

En av Sporveismuseets senere ervervelser er en turbinbuss, gjerne også kalt «flodhest», av type B6. Fra før har LTF tatt vare på to turbinbusser, 745 som er kjørbar, og 744 som bærer preg av å ha stått årtier i vær og vind. De to er imidlertid av type B7.

Ryktene om at en «trolleybuss» skulle stå gjemt inne i et hus på Heimevernets område på Ljabru nådde oss for omlag fem år siden. Det viste seg å ikke være en trolleybuss, men det kunne den gjerne ha vært, for i B6-busser ble bygd om til trolleybusser under krigen. Når bussen likevel blir bevart begrunnes det bla. med at B6-typen trolig var verdens første serieproduksjon av selvbærende busskarosserier. Den gang var det unikt å benytte aluminium i alle bærende konstruksjoner, og bussene hadde uavhengige fjærer på hvert hjul, noe som også var langt forut for sin tid.

Prototypen så dagens lys i 1935, deretter fulgte 30 stk. B6 i 1936-37, og 40 stk. B7 i 1938-39. B6 var med sin avrundede stjert noe mer formskjønn enn etterfølgeren B7 og dannet dessuten forbilde for gullfiskenes berømte hekk.

Turbinbussene av type B7 var i trafikk helt til februar 1959, men vår buss som er av type B6 ble tatt ut i 1957. Den ble så kjøpt av Heimevernet og plassert på Ljabru. Etter noen år som grønnmalt sambandsbrakke med plater foran vinduene ble den kledd inn som et hus og fikk endatil gress på taket. Reisverket ble boltet fast i bussen og har etterlatt seg noen stygge hull. Den er likevel ganske komplett med motor og hjul. Bare innredningen og rattet mangler. LTF har samtlige byggetegninger og fordi bussen nesten bare består av aluminium er den et takknemlig restaureringsprosjekt. Bussens identitet ser derimot ut til å bli en godt bevart hemmelighet. Platene med chassis- og motornumre er nemlig borte.

Hoveddata:
Lengde: 9500 mm
Bredde: 2300 mm
Akselavstand: 500 mm
Motortype: Hall-Scott ABHS25
Ytelse: 130 HK
Egenvekt: 5,6 tonn
Sitteplasser: 26
Ståplasser: 29

https://sporveismuseet.no/vognpark/OSB6.htm

Skrevet i Bussgruppen, Drift med trikk og buss, Lokaltrafikk, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Majorstuen en vårdag i 1987

Et trettenhundretog i linje 16, 1316 og 1315, siger inn mot «nedgående» Majorstuen den 9. mai 1987, to måneder etter at Undergrunnsbanen var blitt åpnet fram til den nylig ferdigstilte og grundig ombygde Stortinget stasjon i samband med at T-banen endelig var blitt et samlet nett.Alle T-banelinjene møttes nå på Stortinget og reisende mellom øst og vest kunne spasere tørrskodd mellom de to systemene.

Vognbetjeningen hadde fått nye blå uniformer og man var i god gang med å viske ut restene av både Holmenkolbanens og Bærumsbanens lange hegemoni på på «vest». Nå snek Oslo Sporveier seg tydelig inn på arenaen. Ikke alle likte det, endringsvegring var et ord som ikke var funnet opp, men som nå utfordret de som sa «sånne har det alltid vært».

For bare ti år siden rammet endringene også 1300-vognene. I mars 2010 gikk også de sine siste turer, og avsluttet de røde T-banevognenes epoke som hadde vart siden 1966, og med unntak av bevarte museumsvogner sendte de siste av dem til høgger’n.

Foto: Jan Jacobsen, Sporveismuseets arkiv

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Nytt krus til salgs på museet!

Krus med motiv av HKB 8, 600-vogn, C-vogn, T-vogn, T-2000 og MX3000. Tegningene viser korrekt størrelsesforhold mellom vognene. Utgitt: 2020

Skrevet i Museumsbutikken, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om sporvogn Ekebergbanen nr. 1001. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #49 i august 2002.

Ekebergbanen nr. 1001

Ekebergbanen åpnet i 1917, og nr. 1001 er banens første vogn. Av den første leveransen var tre enretningsvogner (1001 – 1003) og to toretningsvogner (1004 – 1005).

«Vikingskipenes» eiendommelige smale og spisse utseende skyldtes at banen delte strekningen Gamlebyen – Stortorvet med bytrikken, og den gang lå sporene tettere sammen. Et annet karakteristisk trekk var vognenes lave inngangsparti. Gulvet på plattformen raget bare 35 cm. over bakken, faktisk det samme som dagens moderne lavgulvvogner fra Italia kan oppvise. Vogn 1001 er således en tidlig lavgulvvogn.

Ekebergbanen hadde 1200 volts driftsspenning. Da vognene gikk på bystrekningen var spenningen det halve, hvilket ga vognene vesentlig lavere pådrag og topphastighet.

I 1920-21 fulgte syv nye motorvogner med samme type vognkasse, men med en annen type el-utstyr og styrestrømskontroller og kontaktorer istedenfor hovedstrømskontroller. En hovedstrømskontroller med 1200 volt krevde forøvrig nennsom hånd.

Vognene ble utrangert på 50-tallet og boggier og motorer ble anvendt da banen bygde nye vogner på eget verksted. Vogn 1001 ble i 1957 satt bort som museumsvogn, men forfalt sterkt ved mange års utendørs lagring. I 1982 ble den overtatt av Lokaltrafikkhistorisk forening og senere malt i den opprinnelige fargesettingen grå og hvit. Opp gjennom årene har den også hatt et par varianter av rød farge.

Hoveddata:
Lengde: 14900 mm
Bredde: 2100 mm
Akselavstand: 2100 mm
Boggisenteravstand: 8400 mm
Motortype: D561a
Ytelse: 4x 42Kw (1200V)
Egenvekt: 26,0 tonn
Sitteplasser: 40
Ståplasser: 35

https://sporveismuseet.no/vognpark/EB1001.htm

Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om arbeidsmateriell Oslo Sporveier nr. 372. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #98 i april 2017.

AS Oslo Sporveier #372

T-banen anskaffet i 1966 to diesellokomotiver, som ble brukt til snørydding, og til å dra pukktraller og skinnegående arbeidsredskaper. Lokomotivene tilsvarte NSBs type Skd 220c, som det fantes hele 58 stykker av. De første lokene av denne typen ble bygd av Levahn på Ensjø. Mange senere ble bygd ved NSBs eget verksted på Kronstad i Bergen. Sporveiens lokomotiver ble bygd av Levahn og var noe annerledes. De hadde i tillegg trykkladet motor og utstyr for multippelkjøring. Dessuten manglet de buffere. Men til gjengjeld var motorkassene lengre. Kraftoverføringen fra motoren skjer gjennom en hydraulisk dreiemomentomformer til en blindaksel, som igjen står i forbindelse med drivhjulene via en koppelstang på hver side.

I 1969 ble det anskaffet ytterligere et lok av samme type. Dette var det siste av denne typen som Levahn bygde. Verkstedet Kronstad fortsatte til 1973. Levahn fortsatte med produksjon av jernbanemateriell frem til konkursen i 1996. I 1989 ble de tre lokomotivene med numre 385, 386 og 388 omnummerert til 372-374. Nr. 373 ble utrangert i 1993, nr. 374 i 2007, mens nr. 372 (tidligere nr. 385) ble beholdt. I de siste årene ble det brukt til å rangere vogner på Avløs. Da aktiviteten på Avløs døde ut i 2007 ble det stående igjen sammen med en del museumsmateriell, isolert fra resten av nettet. I 2010 ble loket overtatt av LTF, og nå ble det igjen flittig brukt i forbindelse med flytting av alle museumsvognene. Etter at nr. 372 hadde hjulpet de fleste vognene opp på transportbilen ble den selv med til Follum, hvor den nå står parkert på noen meter med autovern som fungerer som skinner. Loket er foreløpig det eneste arbeidsmateriellet som er bevart fra T-banen.

Lengde: 7,50 m
Bredde: 3,00 m
Akselavstand: 2,80 m
Egenvekt: 22,00 tonn

https://sporveismuseet.no/vognpark/OS372.htm

Skrevet i Follum, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

133 år med ulike trikketyper i drift er snart over

Oslo Sporveiers vognpark blir nå svær uniform, MX3000 hos T-banen (3001- 30115) og SL18 hos Trikken, 401 – 487. Da et det faktisk for første gang siden 1887 det kun har vært en trikketype i drift. Opp gjennom åra har det vært mange. 87 helt like trikker har det ikke vært siden den gang heller.


De to her som er fotografert på Stortorvet i 1951 var det bare de to av. 83 sin familie var det dog 37 av, levert av Skabo eller Falkenried mellom 1913 og 1914, men i 1949 ble 83 bygd om, mange trikker ble det, og ble annerledes en de andre SS-vognene. Man tok vekk kontrolleren i den ene enden som nå ble bak, kun håndbremserattet ble igjen, tok ut langbenkene med rottingtrekk, og satte inn seter på tvers med stoppede seter med skai-trekk. Førerplassen fikk en skjermvegg bak seg og føreren fikk et sete å sitte på. Dette var litt opphøyd så det passet med det å sitte og kjøre. Konduktøren fikk også en sitteplass ved bakdøra som nå bare var inngangsdør. Ut fikk du gå foran. Til slutt satte man på «Inngang bak» og «Utgang foran»-skilt.


83 trekker på «glasskapet», 541, som var blitt levert av Sporveiens verksted i Homansby i 1929. Den hadde vognkasse i metall, og var bygd opp i en selvbærende konstruksjon og var en prototype. I 1948 var den også blitt bygd om til enretningsvogn med konduktørplass bak hvor inngangen var, og utgang foran. Også her fikk konduktøren sitte. Glasskapet hadde myke seter som ny, så den trengte ikke få slikt senere. Begge vognene var  uten dører på venstre side. På 83 manglet de helt mens man på 541 låste dem i lukket stilling. Dørene på høyreside skulle lukkes under kjøring og på 541 måtte konduktørene klare både for- og bakdører. På 83 fikk de to en dør å passe hver seg.


Også vogn 30 ble ombygd slik i 1949. Disse raringene hang med til 1961 da begge ble rasjonalisert bort. Vognkasse til 83 overlevde i mange år, og ble tatt var på, men maurene som hadde flytta inn i den, spiste den opp!

Vogn 83 + 541 på Stortorvet i 1951. Foto: Voermann / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Majorstuen Ring, Siemensvognene, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss AS Oslo Sporveier #810. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #50 i oktober 2002.

AS Oslo Sporveier #810

Trolleybussdriften i Oslo startet i 1940 og ble utvidet i 1943. Første generasjon trolleybusser bestod av ombygde bensinbusser, de legendariske «flodhestene» med selvbærende karosseri. Etter krigen ble utbyggingen av trolleybussnettet satt i gang for alvor. Mellom 1947 og 1949 ble det levert 50 trolleybusser fra Strømmen, også disse med selvbærende karosseri basert på førkrigstidens revolusjonerende konstruksjon.

I 1949 fulgte 30 tilsvarende dieselbusser, men da med en forbedret utforming av frontvinduene. I 1951 ble det så levert ytterligere ti trolleybusser med samme design. Også teknisk skilte de seg fra den store serien. Det elektriske utstyret på de 50 var fra engelske Vickers, mens de ti siste hadde utstyr fra NEBB. Noen av de nye trolleybussene, blant annet nr. 810, ble stående ubrukt et  helt år, og ble først satt inn i trafikken samme dag som de olympiske vinterleker i 1952 åpnet. NEBB-bussene hadde noe svakere motorer, og gikk derfor vanligvis kun på linje 21. Av samme årsak ble de tidlig tatt ut av trafikken. I 1963 ble de solgt til Drammen og gikk der til nedleggelsen i 1967. I februar 1968 forsvant også de siste trolleybussene i Oslo. Selvfølgelig burde en av de typiske Vickers-trolleybussene vært bevart, men det lyktes dessverre ikke den da nystartede foreningen. Derfor får vi prise oss lykkelige over at F-5026 kunne overtas fra Drammen. Dette var tidligere A-15810 og altså Oslos sist leverte trolleybuss. Tidlig på 80-tallet ble den pusset opp, mens noen detaljer i interiøret ikke er avsluttet. Den er heller ikke gjort kjørbar ettersom noe vesentlig mangler i Oslos gater.

Hoveddata:
Lengde: 10350 mm
Bredde: 2450 mm
Akselavstand: 5100 mm
Ytelse: 81 kW
Egenvekt: 7,50 tonn
Sitteplasser: 25
Ståplasser:50

Skrevet i Bussgruppen, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar