Trikkeskolen XXXVIII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXVIII

Oslo Sporveier valgte å anskaffe en «byversjon» av gullfiskene, 164 – 183, og en forstadsbaneversjon. De seinere var kjent som «B-vogner», Bærumsbanen hadde bokstaver som typebetegnelser, nr. 184 – 203. Disse vognene ble utstyrt slik at de kunne kobles i tovognstog med multippelkjøring.

Nå kan dere lure litt på det, men slik var det altså. De 20 B-vognene med elektrisk utstyr fra Metropolitan-Vickers, ble leid ut til AS Bærumsbanen fra de kom i drift i første halvdel av 1939, og skulle strengt tatt trafikkere der og bare der til de ble utrangert i 1985 .Fra 1974 kom de dog også i drift på Ekebergbanen, 1974 – 1985. Vognene var bygd for tomannsbetjening, men viste seg å fungere vel så bra som enmannsvogner.

På bildet vårt som er tatt i 1966-67 på Oppsal viser vi 194 i et klassisk B-tog.
Fotografen Per Lyng har blitt sendt ut på tur med barn og barnevogn, og nyttet høvet til å «knipse et par bilder».

Oppsal stasjon på «Bølerbanen», man sier av og til det om den ytterste strekning av Østensjøbanen, var nokså påvert utrustet, her skulle det jo bli T-banen, så plattformene var bare fylt opp med «subbus». Strekning fra Opsal (her) til Bøler fikk jo flotte T-baneplattformer fra 1967 da den tok over, og strekningen fikk bare bare nyte godt av trikk fra 1958 da «bølerbanen» åpna, til T-banen tok over fram til Skullerud allerede i 1967.

B-vognene var herlige, ikke sant?

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | 1 kommentar

Trikkeskolen XXXVII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXVII

Etter at Sporveien hadde fått levert prototypene på gullfiskene, eller «prøvevognene» som de også ble kalt, og man hadde testet dem, var det tid for å ta imot to serier gullfisker i hver sin serieleveranse.

Vognene 164 – 183, kjent som type E, ble satt i drift fra februar 1939 til sommeren 1940. De ble bygd av Skabo av kapasitetsmessige hensyn, men var et Strømmen-produkt så godt som noen. AEG og ELIN (Elin var fra Østerrike) stod for det elektriske. Dette var bytrikkvarianten med et enkelt, og skulle det vise seg, robust og driftssikkert utstyr. Sporveien satt dem i drift på daværende linje 1, 3 og 5 og for å supplere linje 4. Vi skal ikke gå så nøye innpå dette her, gullfiskens historie fortjener langt mer enn det det er plass til her.

Fra 1948 og fram til 1957 ble vognene overført til Lilleaker-Østensjøbanen, sånn en etter en, og skulle i prinsippet forbli der med unntak av en kort periode 1967 – 1971 hvor ti av dem var detasjert for kjøring av ekstravogner hos «bytrikken». Fra 1971 til de ble tatt ut av trafikk i 1985 var de på linje 9 Jar – Ljabru. Flere av dem er bevart, 166, 170 og 183.

174 befant seg i Fred. Olsens gate i 1973 da Erik Borgersen «frøs» den til filmen.
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXVI

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXVI

I 1937 mottok Oslo Sporveier seks prøvevogner, eller prototyper, som skulle vise vei for de nye boggivognene. Vognene ble bygd som boggivogner og var utført som enretningsvogner; førerplass bare i en ende, dører bare på en side og setene rettet forover. Vognene ble etterhvert kjent som «gullfisker», et navn vi ennå ikke har fått noen forklaring på – navnet dukker opp i 1939, men kan være brukt før. Jeg skal ikke gå så mye nærmere inn på dem, det mye å fortelle, så her nøyer jeg meg med noen bilder av «prøvevognene» tatt i 1937-38. De seks protypene fikk nr. 158 og 159 med elektrisk utstyr fra Metropolitan-Vickers som vist her.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXV

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXV

Med Ekebergbanens «type 1932», dvs. vognene 1013 – 1016, tar utviklingen trikken inn i «moderne». Oslo Sporveier var også på vei dit, faktisk er ingeniør C. F. Mathisen en viktig brikke her.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXIV

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXIV

På 30 tallet begynte «man» å bygge moderne lettvektsvogner, og vanligvis regner vi Ekebergbanens 1013 – 1016 som de første, og for meg gjeveste vognene.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXIII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXIII

«Korntrikken(e)» var vel kanskje den mest særpregede trikken i hele flåten. Her var det ingen strømlinjet eleganse eller noe elegant interiør med slepet glass. Her var det en arbeidsgamp, bygd for transport av korn og intet annet. Kristiania Sporveisselskab hadde satt i gang med transport av korn, endog i bulk, kornet ble lastet ved at man helte det inn gjennom luker i taket og losset ved at man tømte det ut via luker i bunnen, Operasjonen tok bare den tida det tok kornet, helt av seg selv, renne inn og ut. KSS bygde selv tre tog, motorvogn og tilhenger fra 1918, og Oslo Sporveier fulgte opp med en vogn til. Disse var basert på motorvogner av type S (Schuckert) med opprinnelse i den kommunale sporveien, men i 1930 anskaffet sporveien helt nye spesialbygde motorvogner, og kunne deretter pensjonere de eldste korntrikkene. De to nye vognene fikk nr. 354 og 355.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXII

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXII

Da Ekebergbanen skulle ha flere tilhengere enn 1031 – 1036 hadde man lært at toakslede vogner ikke var tingen på en forstadsbane, og valgte å satse på boggivogner. Da kunne man også trå til med lengre vogner, så vognene fra 1928 fikk samme lengde som motorvognene, 14,9 m. Vognene måtte jo holde seg innenfor målene i bredden så se ble lange og smale. De ble levert av Atelier Metalurgique de Nivelles i Belgia i 1928 og 1929, og nummer 1037 – 1040.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXXI

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXXI

Oslo Sporveiers tilhenger 541 er for de fleste en nokså ukjent vogn. «Glasskapet», tilnavnet er vel selvforklarende, kom til i 1929, og var et forsøk på å komme opp med en mer moderne sporvognstype. Det ble med den ene vogna, men viste hva som kunne hadde vært vanlig. Vogna var lettbygd og det var brukt metall framfor tre i konstruksjonen. Den var konstruert av Sporveien selv, og ble bygd av verkstedet i Homansby. Den var 2,1 m bred og 11,2 m lang og var helt uten innvendige skillevegger. Den ble bygd opp som toretningsvogn, den skulle jo kunne trafikkere det eksisterende linjenettet og fikk nå tverrseter med omleggbare rygger så alle kunne sitte i kjøreretningen. Her var det også stoppede seter så man kunne sitte mykt. Store vinduer skulle sørge for at det var lyst. Ingen vinduer kunne åpnes, lufting var ved hjelp av luker i overkant av vinduene som kunne klappes inn i overkant som vi ser på dette bildet av interiøret.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXX

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXX

Med unntak av 600-vognene som vi skal høre om seinere, avsluttet 200-vognene nybyggingen av teakvognene ved Holmenkolbanen. Disse vognene, fem i tallet, var egentlig bestilt av AS Akersbanene for trafikk på Sognsvannsbanen, og utgjorde litt under halvparten av vognene AS Akersbanene kom til å anskaffe, sju for Østensjøbanen og de her fem.
Les videre

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Trikkeskolen XXIX

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Trikkeskolen XXIX

Temaet «Holmenkolbanens 100-vogner» er litt innfløkt. Alt i alt ble det bygd 12 «100-vogner» nr. 101 – 112, men det både er så enkelt og ikke så.

Les videre
Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar