Blå- og Grønntrikken del I

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

I denne filmen forteller Tom Arne Nygaard og Ole Mjelva om de to sporveisselskapene «blåtrikken» og «grønntrikken»

Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Sporvognsskolen III

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Sporvognsskolen III

Vi fortsetter med sporvognsskolen, og er nå kommet fram til de helåpne hestesporvognene fra 1890. Behovet for helt åpne vognene må jo ha vært minimalt i Norge. Sesongen er jo kort, for å si det mildt, men Kristiania Sporveisselskab slo uansett til med å anskaffe fire helt åpne vogner som ble levert av Skabo.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss OS 879. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #100 i november 2017.

Oslo Sporveier nr 879

Scania type CR var i likhet med Büssing Prëfekt en helbygd selvbærende modell. De første ble introdusert som type CR76 i 1966. Oslo Sporveier kjøpte i 1969 tre slike busser, som nå ble kalt CR110, men ventet så til 1973 med å kjøpe flere.

Les videre
Skrevet i Bussgruppen, Bussringen, Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Sporvognsskolen II

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Sporvognsskolen II

Det kan være litt vanskelig å se berettigelsen for åpne sporvogner være seg i Kristiania eller Norge; klimaet er jo ikke gunstig for sånn luksus for de kanskje få ordentlig varme sommerdagene vi til tross har, men ledelsen i Kristiania Sporveisselskab var av en annen mening, og anskaffet seks halvåpne vogner i 1887 – 88 fra Skabo. Vognene fikk nr. 30 – 35 og var en slags mellomting mellom «aaben» og «lukket». Man lot bygge en liten kupé midt på med fire sitteplasser inne og fire, altså åtte til sammen, ute fordelt likelig på hver ende av vogna. Dette var Skabos første leveranse av sporvogner noen sinne. For å unngå at samtidens kvinner skulle få utilsiktet «teint», det var et tegn på at du var ute i sol og frisk luft, så kunne man rulle ned markiser for skygge og le i hver ende av vognene slik vi ser her.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Sporvognsskolen I

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Sporvognsskolen I

I 1875 leverte Stephensons vognfabrikk i New York 22 hestesporvogner med nr. 1 – 22 til Kristiania Sporveisselskab. Disse ble fulgt av ytterligere sju slik at vi til slutt hadde 29 vogner i 1877. En av dem var endog en snartur innom Stockholm hvor den stod modell for Stockholms Nya Spårvägabolga vogner levert av AB Atlas til sporveien der i 1877. Men slapp av, vi vet at den kom hjem.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

HØKA-vognene

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

HØKA-vognene

Det skulle bli Hønefoss karosserifabrikk som fikk i oppdrag å bygge trikkene for Oslo. Boggier, kontroller og motor kom fra Sverige. Vognene hadde nok ikke Gullfiskenes formfullhet, men mer et preg av nøktern 50-tallsrobusthet.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Kollektivtrafikken til de nye boligfeltene etter krigen

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Kollektivtrafikken til de nye boligfeltene etter krigen

Sammenslåingen av Oslo og Aker gav muligheten for en storstilt utbygging av boliger i det tidligere Aker. Det ble raskt klart at skulle dette virkeliggjøres, måtte transporten fra bykjernen og ut til de nye boligområdene skje med kollektivtrafikk. Husk dette var en tid hvor tilgang til egen bil bare var for de ytterst få, og de færreste forutså den voldsomme veksten i biltrafikken som skulle komme etter 1960.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Frigjøringen og Sporveien

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Frigjøringen og Sporveien

8. mai 1945 var det hele over. Alle restriksjonene og forbudene, blendingsgardinene og de sensurerte avisene. Hemningene slapp, og noen, heldigvis ikke så mange, valgte å reise på taket på trikken.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

T-banen kommer

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

T-banen kommer

Det var åpenbart at man ikke kunne få den nye T-banen klar samtidig som de nye boligene stod klare. En midlertidig løsning måtte derfor finnes.

Det ble lagt planer for til sammen fem østlige og nordlige T-banelinjer: Sørover planla man for Østensjøbanen og Lambertseterbanen, østover for Furusetbanen og Grorudbanen og nordover for Kjelsåsbanen.

Les videre
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Drabantbyene kommer

Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!

Drabantbyene kommer

Sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 skulle få stor betydning for boligutbyggingen i regionen. Og siden boliger måtte knyttes til den øvrige byen med kollektivtrafikk, fikk den også stor betydning for særlig baneutbyggingen.

Aker kommune hadde et godt utbygd banenett vestover da de to kommunene ble slått sammen. Kommunen hadde lagt ned store ressurser i bygging av Sognsvannsbanen og

Røabanen. Men også i sør hadde kommunen engasjert seg, som den aller første av herredets baner ble Østensjøbanen anlagt alt i 1926.

Det var primært i det som skulle bli kalt Groruddalen i øst og Østensjøbyen i sør at den nye boligbyggingen skulle finne sted. Store åpne arealer, faktisk noe av landets beste matjord, ble parsellert ut til boliger i Groruddalen. Sørover var det ofte behov for å gå inn på jomfruelig mark for å utnytte de ønskede tomtene.

Aker ble helt forandret på bare et tiår eller to. De gamle gårdshusene ble ofte liggende igjen, men jordene var forsvunnet for godt. Drabantbyene var oppstått.

Drabantbyene hadde sitt forbilde særlig fra Storbritannia, men også Sverige. Rundt Stockholm var det bygd ut store boligområder som skulle avhjelpe den voldsomme boligmangelen i byen. Industrialiseringen krevde at folk flyttet fra landsbygda og inn til byene. Så også i Norge.

Bare få år etter kommunesammenslåingen planla man for et banenett som skulle muliggjøre å nå de nye bosetningene med sporbunden kollektivtrafikk. Etter forbilde fra Stockholm satte man i gang med byggingen av T-banen.

Gullfisk i sløyfa på Bøler i 1959. Gullfiskene var blitt satt inn på Lilleaker-Østensjøbanen allerede før krigen og skulle trafikkere banen fram til 1967. Foto: Meulman

Trikken hadde sitt fulle hyre med å ta unna alle de reisende på Østensjøbanen. Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv
Skrevet i Drift med trikk og buss, Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar