Lilleakerbanen 100 år

Lilleakerbanen mellom det som da het Øraker, dagens Lilleaker, og Skøyen ble åpnet fredag 9. mai 1919. Banen var en forlengelse av Kristiania elektriske Sporveis Bygdø-linje. Bildet vårt viser vogn 325, en av ti motorvogner som KES selv bygde for å betjene denne banen, og er tatt mellom Furulund og Bestum ved Holgerslystveien. Lilleakerbanen fikk ikke noe linenummer, som vi ser valgte KES en stilisert L som linjesignal.

Ved sammenslåingen av Blå- og Grønntrikk den 1. mai 1924 til Oslo Sporveier ble Lilleakerbanen holdt utenfor. Kristiania elektriske Sporvei solgte bytrikk-delen av selskapet til det nye selskapet. Pengene fra salget ble brukt til å bygge banen fra Lilleaker til Haslum i Bærum, en forlengelse som ble tatt i bruk i to etapper; Øraker (som nå ble Lilleaker) – Bekkestua som åpnet 1. juli 1924, og Bekkestua – Haslum som ble tatt i bruk i november som «Bærumsbanen (Kra. elektriske Sporvei)». Vogn 325 og dens søsken ble erstattet av nye boggivogner. Lilleakerbanen ble nå bare en del av Bærumsbanen. Vogn 325 ble overlatt Oslo Sporveier som nr. 53. Den ble tatt ut av drift i august 1962.

 

 

 

 

 

(Foto J. H. Küenholt, Nasjonalbiblioteket, PK01915)

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Sporveismuseet i påsken

Vi holder åpent hver dag gjennom hele påsken! Kom til oss om bypåsken skulle bli i lengste laget….

På palmesøndag og påskedagene kjører vi guidet tur med veteranbuss fra Sporveismuseet inkludert i inngangsbilletten (50 kr.)!  Begrenset antall plasser; første mann til mølla. NB: Ikke egnet for barn – turen tar opptil 1,5 time.

Lørdag 13. april kl. 11.00 – 15.00
Søndag 14. april kl. 11.00 – 15.00 (palmesøndag) – Bussringen kjører! (12.00)
Mandag 15.april kl. 11.00 – 15.00
Tirsdag 16.april kl. 11.00 – 15.00
Onsdag 17. april kl. 11.00 – 15.00
Torsdag 18.april kl. 11.00 – 15.00 (skjærtorsdag)
Fredag 19.april kl. 11.00 – 15.00 (langfredag)
Lørdag 20.april kl. 11.00 – 15.00 (påskeaften)
Søndag 21.april kl. 11.00 – 15.00 (påskedag) – Bussringen kjører! (12.00 + 13.30)
Mandag 22.april kl. 11.00 – 15.00 (2. påskedag) – Bussringen kjører! (12.00 + 13.30)
Tirsdag 23. april kl. 11.00 – 15.00

 

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Bli med på guidet tur med veteranbuss søndag 14. april!

Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) kjører Bussringen med cicerone søndag 14. april klokken 12.00 fra Sporveismuseet, Gardeveien 15 på Majorstuen. Turen er inkludert i inngangsbilletten til museet – 50 kr.

Det kjøres kun en runde denne dagen, og det er «første mann til mølla» prinsippet som gjelder for tildeling av plass. Plassbilletter utdeles på Sporveismuseet fra klokken 11.00 samme dag.

Bussringen var en bussrute som i årene 1931 til 1940 bandt nesten hele Oslo innenfor datidens bygrense sammen i en stor ring. Vi kjører ringen fra Majorstuen og følger den opprinnelige ruten så nøyaktig som mulig med dagens gateløp og reguleringer. I grove trekk er ruten slik: Majorstuen – Sagene – Torshov – Grünerløkka – Grønland – Tøyen – Galgeberg – Gamlebyen – Østbanen – Vika – Solli – Frogner og tilbake til Majorstuen. Turen tar omtrent 1t 15m avhengig av trafikk mm.

Hvilken buss som får æren av å starte sesongen er ennå uvisst, men under ses bilder av de tre aktuelle busstypene.

Skrevet i Bussringen | Legg igjen en kommentar

Gullfiskene 80 år

I første halvdel av 1939 kom gullfiskene ut i trafikken en masse etter en noe beskjeden start på Kjelsåsbanen to år tidligere.

Bærumsbanen ble tildelt 20 vogner som ble satt inn på Østensjø-Bærumsbanen mens bytrikken fikk tildelt like mange som først også kom i drift på Kjelsåsbanen; det var ikke noe annet sted å kjøre dem, men fra sommer samme år kom de også i drift på linje 16.

Imidlertid drøyde til desember 1939 da linja til Sinsen stod ferdig, før de ble spredd over «hele byen». I tillegg til linje 4 Stortorvet – Kjelsås tok de seg også av trafikken på 1/5-kombinasjonen som kjørte Østbanen – Frogner – Majorstua – Briskeby – Dronningens gate – Sinsen, og som på bildet her av 182, linje 3 Skøyen – Sinsen mens de forsvant fra linje 16.

Vi er i vestenden av Stortingsgata og både trikk og bygninger stråler funkis. Hvem som tok bildet er dessverre fortapt i det ukjente. Akkurat når så er vi nok rett etter krigen, men før 182 og 183 blir overført til Bærumsbanen i 1948 (Sporveismuseets arkiv).

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5, Trikkegruppen | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om vogn 604. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #83 i oktober 2013.

Holmenkolbanen nr. 604

AS Holmenkolbanen startet i 1910 med store boggivogner, først med endeinngangsvogner. Fra 1916 lot man bygge midtinngangsvogner, og så fra 1951 gjennomstrømningsvogner med store inngangsdører bak, og mindre utgangsdører foran og på midten. Gjennomstrømningsprinsippet fikk sitt gjennombrudd på sporvogner og busser i Skandinavia først rett etter annen verdenskrig. Ideen var å få passasjerene raskt inn på en romslig plattform helt bak, stenge dørene og kjøre, mens en sittende konduktør så kunne ekspedere hver enkelt før de gikk videre forover i vognen.

Vognene 601-608 ble levert i 1951 for å dekke Røabanens forlengelse og OL påfølgende år. Merkelig nok valgte man å bygge vognene i tre, til tross for at man både i 1939 og i 1947 hadde fått levert stålvogner. Trevogner var billigere å bygge, og muligens lå det et ønske bak om holde på gamle tradisjoner.

Holmenkolbanen var tidlig ute med å innføre gjennomstrømningsprinsippet, men tiltaket ble ikke hilst velkommen av banens passasjerer. For å lette gjennomstrømningen var sitteplassantallet redusert, og når passasjerene nå først måtte stå og vente på at en i deres øyne makelig konduktør skulle ekspedere dem, for så å måtte slåss om de få sitteplassene, ble de kalt ”kuvogner”. Men banens ledelse var fornøyd, standtiden på stasjonene var blitt redusert og færre kunne snike. Derfor ble det i 1955 bestilt ytterligere fire slike vogner, og man gikk i gang med å bygge om de eldre vognene til samme utførelse.

Nr. 601-608 var levert med endevegger i kupeen, noe som ble sløyfet på 609-612. Etter en tid ble også endeveggene på den første serien fjernet, slik at kupeen strakte seg i hele vognens lengde. I løpet av 1980-tallet ble så vognene modernisert og ombygd for enmannsbetjening. Konduktørplassen ble fjernet, likeledes gavldørene, de tredelte inngangsdørene ble redusert til to, de buede hjørnevinduene ble byttet med flate, det ble montert nye frontlykter og førerrommet fikk ekspederingsluke. På den tekniske siden ble det lagt til sandapparater og dødmannsbrems, multippelkjøring gjenaktivert, og strømavtageren ble byttet. Arbeidet ble utført i perioden 1981 til 1987, delvis på Strømmen, delvis på eget verksted.

”600-vognene” var i ordinær trafikk frem til 1995. Noen av vognene ble benyttet også etter dette, helt til 1999, men sporadisk, mest som utleievogner. I 2001 ble vognene 602, 604, 609 og 611 satt bort til bevaring.

Tekniske data:
Lengde: 14,55 m
Bredde: 3,10 m
Akselavstand: 2,10 m
Boggisenteravstand: 10,00 m
Egenvekt: 28,0 tonn
Timeytelse: 4×70 kW
Sitteplasser: 40
Ståplasser: 120

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/HKB604.htm

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Turist i egen by på Sporveismuseet

Søndag 28. april åpner vi dørene fra 10.00 – 17.00.

Vi holder omvisninger og kjører turer med veteranbuss gjennom hele dagen.

Inngang denne dagen er gratis for alle med turist-i-egen-by-passet. Passet må bestilles på nett mellom 25. mars og 12. april. Passet gir gratis adgang til en rekke museer samt offentlig transport med Ruter 28. april.

Se mer på nettsiden https://www.visitoslo.com/no/hva-skjer/turist-i-egen-by/

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening, Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss C-17888. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #82 i juni 2013.

Rutebileier Guttorm Torgersen (Enebakk og Rælingen Bilruter) nr. C-17888

Trafikken på strekningen mellom Oslo, Enebakk og Rælingen, samt fra Rælingen til Lillestrøm, ble betjent av seks selvstendige rutebileiere som hver eide 4-6 busser. I 1949 inngikk de et takst- og rutesamarbeid under navnet Enebakk og Rælingen Bilruter, forble selvstendige men måtte fordele billettinntektene etter en avtalt prosentsats. En av dem var Guttorm Torgersen, som drev ruten Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk.

Torgersen anskaffet i 1947 to like busser fra karosserifabrikken A. W. Iversen i Lier, C-17888 og C-17918. Kort tid før kjøpte rutebileier Henry Solberg (Siggerudruten) fra samme fabrikk en helt tilsvarende buss, som også finnes i vår samling, C-16120.

Sent på 50-tallet fikk bussen en oppgradering av karosseriet hos A. W. Iversen, og i 1962 ble det skiftet motor og girkasse. Bussen var i trafikk på Enebakkruten til 1966, og deretter satt bort. Da Torgersen i 1968 gikk sammen med de andre rutebileierne om å danne AS Enebakkrutene stod den fortsatt, men året etter havnet den i Skoger ved Drammen, der den ble omgjort til kjørbart salgslokale. Setene ble da fjernet. Etter å ha stått avstilt i flere år ble den i 1984 så registrert på ny, nå benyttet som campingbuss, og ble kjørt på turer helt til Tyskland. I 1997 ble den avskiltet for godt.

Nå fattet ansatte i Enebakkrutene interesse for bussen, og den ble snart hentet tilbake til hjemtraktene. Flere deleiere var involvert, og fra årsskiftet 2001/2002 ble den tatt hånd om av Kristian Høntorp, som fra 1955 selv hadde vært sjåfør på nettopp C-17888. Han fortsatte med istandsettelse av interiøret, der alt av treverk inni bussen måtte rives og settes opp på ny. Det ble gjort en del arbeide, men den måtte flere ganger flyttes på grunn av plassproblemer, og i 2012 fikk LTF tilbud om å overta.

Bussen er i svært god stand, chassiset har lite rust, den har nye dekk, og karosseriet er med unntak av noen bulker ganske skadefritt. Og den har igjen fått seter. Motoren går godt, men en full overhaling av alle bremser er helt nødvendig for at den skal kunne registreres.

Tekniske data:
Lengde: 9,90 m
Bredde: 2,30 m
Akselavstand: 5,20 m
Ytelse: 115 HK (oppr. 100 HK)
Egenvekt: 6,70 tonn
Sitteplasser: 38
Ståplasser: 0

Se mer: https://sporveismuseet.no/vognpark/GT88.htm

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om buss Bærumsbanen #308. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #81  i november 2012.

Bærumsbanen nr. 308

Kolsåsbanen startet som en forlengelse av Lilleakerbanen, etappevis åpnet til Avløs i 1924 og Kolsås i 1930. Materiellet var de smale A-vognene som var tilpasset kjøring i bygater. Det var en forutsetning at trafikkering av bysporveiens nett var midlertidig, derfor startet man på 30-tallet å bygge forbindelsen Lysakerelven-Sørbyhaugen for å komme inn på Røabanen og tunnelen til Nationalteatret. På strekningen Jar-Kolsås ble det bygd nye plattformer tilpasset 3,2 meter brede vogner og høy innstigning. Den nye forbindelsen åpnet i 1942.

Allerede i 1939 ble den første bredprofilvognen levert, nr. 301, utseendemessig svært lik AS Holmenkolbanens nye stålvogner 113-114, levert samme år. I 1940 fulgte neste vogn, men krigen bremset arbeidet med å bli ferdig. På forsommeren 1942 kunne forbindelsen endelig åpne, og nå var også ytterligere seks vogner levert, til og med nr. 308. De ble kalt C-vogner, senere C1 for å skille dem fra den neste serien som begynte å komme i 1949.

Mens Holmenkolbanens to stålvogner var helt nye valgte Bærumsbanen å gjøre gjenbruk av de dengang rundt 17-18 år gamle A-vognene, motorer, hjulganger, deler av luftanlegg og det elektriske anlegget. I 1949 ble det montert skinnebremser, og fra 1955 ble det aktuelt å ta i bruk multippelkoblingen for togkjøring, som hadde vært der siden vognene var nye. I perioden 1965-68 fikk fire av vognene (nr. 302, 303, 305 og 308) fornyet interiør med bl.a Respatex-plater, samtidig som de fikk installert dødmannsbrems. Etter dette kunne disse fire ikke kobles sammen med de andre, men nå derimot med type C2.

C-vognene forbindes først og fremst med Kolsåsbanen, men fra 1981 ble de også å se på de øvrige linjene, og fra 1987 og i de siste årene frem til utrangering i 1992-93 gikk de fast på Frognerseterlinjen. Vogn 405 av type C2 ble i 1993 tatt vare på av LTF, mens Sporveien selv valgte å beholde vogn 428 av type C1. Den hadde gått sin siste tur i 1992. I mai 1995 ble det arrangert rutekjøring med disse to i tog. Vogn 428 fikk i 2011 en utvendig oppmaling, og ble samtidig gitt tilbake sitt opprinnelige nummer 308, som den hadde frem til 1982.

Tekniske data:
Lengde: 17,4 m
Bredde: 3,13 m
Akselavstand: 2,15 m
Boggisenteravstand: 10,0 m
Egenvekt: 30,4 tonn
Timeytelse: 4×55 kW
Sitteplasser: 72
Ståplasser: 88

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | 1 kommentar

Elektrikken 125 år

Den 3. mars 1894, for 125 år siden, tok en for oss ukjent vogn første avgang fra Kristiania elektriske Sporveis vognhall ved Majorstuen ytterst i det som ennå het Valkyriegaten. Blant passasjerene var det endog en dame som denne årle lørdagsmorgen ville prøve å reise med trikk. Dagen før var det hele blitt offisielt innviet etter alle kunstens regler, men lørdagen var altså første vanlige arbeidsdag. Det ble anslått at damen fikk følge av noe slikt som 7499 andre som også ville «kjøre trikk».

Da bildet vårt ble tatt i 1902 var Stortinget omringet av trikk. Vognene 3 og 12 som her runder svingen mellom Stortingsgata og Akersgata tilhørte den første leveransen av trikker fra 1894, den typen som ble kalt for «Allgemeine»- Litt borte i Akersgata ser vi et av Kristiania kommunale Sporveis vogner av type Schuckert på vei mot Sagene.

De to siste kvadrantene ble dekket av Kristiania Sporveisselskabs linjer, det eldste sporveisselskapet som hadde startet med hester i 1875, men som skiftet over til elektrisk i 1899, og gjorde den siste sporveishesten arbeidsløs i januar 1900.

Kristiania elektriske Sporvei gjorde Kristiania til Nordens første by med trikk. Sett med europeiske øyne var det det 32. elektriske sporveisanlegget og på verdensbasis var det nå omlag 150 byer med trikk. I 1902 var det bare så vidt London hadde fått, f.eks., men vi kunne si at hele byen var dekket av trikkelinjer.

Vi vet ikke om fotografen Anders B. Wilse var trikkeentusiast, men han er i alle fall mester for dette og en lang rekke andre trikkebilder.

Skrevet i Sporveismuseet Vognhall 5 | Legg igjen en kommentar

Fra Sporveismuseets samlinger

I en årrekke har vi på baksiden av bladet «Lokaltrafikk» presentert vognene som inngår i LTFs eie og samling. Til glede for nye medlemmer og interesserte presenterer vi i dag historien om Sporveisbussene #042. Omtalen av vognen stod på trykk i «Lokaltrafikk» #80  i mai 2012.

Sporveisbussene nr 042

Karosserifabrikken Vest i Stryn introduserte modellen ”Vest Liner” i 1987. I 1991 kom varianten Vest Liner 320 OL, som selvsagt også kom til OL-byen Lillehammer og selskapet Litra Buss AS, i alt ni busser. Vår buss var da hvit med en rød og en blå stripe nedentil.

Etter 1995 er bussene i Lillehammer satt ut på anbud, og nettopp dette førte til at vår buss fra 1996 fikk en omflakkende tilværelse med en rekke eiere. Først tilhørte bussen Mjøsbuss Lillehammer AS, et selskap eid av Swebus Norge AS, deretter Stagecoach, så Norgesbuss Invest AS. Selskapet het så bare Mjøsbuss AS, for så å endre det til Norgesbuss Mjøsa AS. I 2000 ble bussen overført til bruk i Hamar, under selskapsnavnet Norgesbuss Hedmark AS. Fire år senere tapte Norgesbuss anbudet til Ing. M. O. Schøyens Bilcentraler, som fikk leie bussen i noen måneder.

I 2004 ble bussen solgt til Sporveisbussene AS, som leide ut til datterselskapet Nexus Trafikk AS (fra 2007 kalt Unibuss AS), som hadde vunnet anbudet på Romerike. Den hadde frem til nå hatt den opprinnelige hvitfargen fra Litra, men ble så lakkert i SL-grønn, og ble med internnummeret 042 stasjonert på Nannestad. Vi overtok bussen i 2009, og vil beholde den slik den så ut i siste periode.

Tekniske data:
Lengde: 12,40 m
Bredde: 2,50 m
Akselavstand: 6,20 m
Ytelse: 340 HK
Egenvekt: 12,13 tonn
Sitteplasser: 48
Ståplasser: 12

 

Skrevet i Lokaltrafikkhistorisk forening | Legg igjen en kommentar