Pensjonert Sporveisansatt og en av våre hushistorikere Bjørn Andersen skriver spalten Trikkene i trafikken som publiseres her på våre nettsider. Her finner du samtlige utgaver av serien.
- Trikkene i trafikken CXXI
Et Høka-tog har akkurat passert traseen til den prosjekterte, man aldri bygde, Grefsen – Bestum-banen som kanskje ville ha overflødiggjort Oslotunellen? Planer har det vært nok av opp gjennom åra. På et tidspunkt skulle jo Ullevål-sporveien kommet opp på motsatt side av Vestre Aker kirke før man valgte å ta traseen gjennom Sognsveien isteden.
Typisk 70-taller var kombinasjonen av de høye stivkjelkene som liksom dinglet bak boggivognene på linje 1 eller som her, linje 7.
Foto: Kurt G. Rassmussen 8. mai 1971 / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken
Det er en sur vårdag i Hamburg da Kristinia Sporveisselskab trakk ut en av de nye hesteporvognene fra Falkenried for fotografrring i 1898, men fint fotovær. Vi kan merke oss at man stavet Grünerløkken med «Y» på denne tida, og at vognene hadde svært mange likhetstrekk de sju første tilhengerene til Kristiania elektriske Sporvei, spesielt det svært spinke understellet fra 1894. Noe unøyaktig pleier jeg å beskrive understellet som «uten understell».
Vognene fikk nr. 50 – 64, og beholdt da også numrene da de ble «elektriske» i september 1899. Trikkene hadde nr. 1 – 47 så man slapp omnummering og annet kluss, men det hjalp jo ikke. Under 1. verdenskrig fikk vognene nr. 201 – 215 og ble begavet med ordenlige understell og bremsesolenoider når kjørehastighetene økte med innrykket av SS-vognene. I 1924 fikk vognene nr. 418 – 432. Oslo Sporveier omtalte disse tilhengerne som «Union», men vel så ofte som «hatteesker» av betjeningen. Typisk for disse vognene var de tre like store vinduene med buet topp.
I begynnelsen av 1930-åra ryddet Sporveien opp blant hatteskene, nye store vogntyper var på gang, men selv om de her var ute av bildet for lengst, forsvant de siste hatteeskene først i 1958. Bergens eldste trikker fra 1897 hadde identiske vognkasser, og en slik trikk fines jo ennå. Ta en titt kommer dere på de kanter og samlikn med vår hatteeske 220.
God påske!
- Trikkene i trafikken CXX
En gang i tida var «Ekebergparken» et stoppested på Simensbråtenlinja, Ekebergbanens sidelinje mellom Jomfrubråten og Simensbråten, faktisk første etter Jomfrubråten. Jeg tror dette var Oslos mest ubenyttede stoppested på noen av forstadsbanene. Det var ikke lange veien til hverken Jomfrubråten eller Sportsplassen og det var utforbakke å gå, og ikke var det mange som soknet til stedet heller. Stasjonen, la oss kalle det for det, det er tross alt forstadsbane, lå inne i skogen på linjas bratteste strekning.
I dag er alle spor borte, banen ble lagt ned i 1967, lenge kunne man se farene etter det i landskapet, men de er også hvisket bort. Her har 1001 sluppet av en enslig reisende og sjalter opp bakken mot Smestua siste dagen trikken gikk.
Ole Mjelva var den ene som gikk av og tok bildet, og ventet tålmodig de 20 minuttene det var mellom avgangene.
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CXIX
Sløyfa på Ljabru var et travelt sted 4. januar 1977. Gullfiskene hadde fullstendig tatt over scenen på Ekebergbanen siden ettersommeren 1974 og høynet aktivtetsnivået til 10. rute ved samme høve. Denne januarmorgenen finner vi hele 4 vogner av salgsen i en snøfylt sløyfe klar til avgang i retning Jar eller Skøyen. Rutevognene gikk Jar – Ljabru, men ble supplert av ekstravogner, noen av dem til Skøyen, noen til Wessels plass og noen til fjerntliggende steder som Avløs og Kolsås.
De røde sluttlysene på den bakerste vogna røper at det er en B-vogn som vel akkurat har ankommet. Fotografen har tatt et «snapshot» i vintermørket, og må skynde seg fram å og kjøre fram for å plukke opp reisende, noe som fører til fremrykning i hele rekka. Men først bildet, altså.
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CXVIII
Aller ytterst, i alle fall nesten ytterst, var linja til Vippetangen enkeltsporet. Egetnlig var linje dobbelstporet, men fra rett før krysset med Havnebanen som krysset linja i plan, var det et kort enkeltspor før pensen inn til selve sløyfa. Dette var fordi man da ungikk mer en et spesialkryss mellom NSBs havnespor og Sporveiens spor som måtte spesialages. Det førte også til at man måtte passe på at ikke mer en tre vogntog kunne stå i sløyfa. Sporet til de to kornsiloene gik ut fra sløyfsporet og var også en del av kabalen her nede. Var det mer en tre tog i sløyfe, måtte betjeningn vente så de ikke lagde en blokering her. Noe stort problem var det ikke, Vippetangen var ikke så sterkt frekventert. Her har det gått smertefritt, en SS med nr. 104 vrir seg ut av enkeltsporet med en kommunal henger på slep. Typisk for linje 8 var SS og kommunal henger. Linje 8 kjørte Vippetangen – Grefsen jernbanestasjon på denne tida, sommeren 1941. Fotografen var en tysk soldat som brukt fritida til å ta trikkebilder av Oslotrikker.
Foto: Boredin
- Trikkene i trafikken CXVII
Sommeren 1965 avholdt man utstillingen «Form og Flora» i Frognerparken, det er den delen av parken som ikke inneholdt Vigelandsparken. Oslo Sporveier kjørte forsterkningsvogner mellom Østbanen og sløyfa «Frogner plass» som en service for de som ville se utstillingen. Jeg veit ikke om fotografen visste hva han hadde fått bilde av, men 157 som han fikk bilde av, var en av de tre Brill-vognene. For en vanlig osloborger var vel 157 ikke noe man snudde seg etter i 1965, men kjennere kunne ta Brill-vognene på lyden. 157 var forøvrig det høyeste nummeret av de gamle vognene som man sa da. 158 var den første «gullfisken», og var nok en heller sjelden gjest i sløyfa her. 157 derimot, var på hjemmebane. Visste du litt (!!) mer om Oslotrikkene, visste du at vognkassen tilhørte de «kommunale» HaWa-vognene med sine spesielle buer i takoppbygget.
Foto: Peter Sjunnefeldt / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CXVI
Høsten 1967 forsvant mye rart fra gatene da Østensjøbanen ble lagt om til T-bane. Blant annet ble verkstedet i Homansby, Sporveisgata 8, avviklet. Baneavdelingen flyttet til Sagene og komponentverksted flyttet til Ryen.
I oktober tok 86 med seg den ene kornvogn som man egentlig hadde sendt til Homanby for reparasjon, men som ble gitt opp, tauet fra Homansby via Adamstua til Vålerenga. Jeg tror denne turen var «siste trikk ut». 48, en «ombygd SS» skulle følge med som sikringsvogn. Her står den avventende nederst eller ytterst i Sporveisgata. En obligatorisk «kjerring» vil vite om hun får være med, men har nok fått «nei».
48 var rangervogn i Homansby, men nå er det siste ur for den også.
- Trikkene i trafikken CXV
Turister syntes ofte Oslo var et merkelig sted. En «200-vogn» på Holmenkolbanen svaier seg rolig inn på øvre delen av Tryvannsbanen på vei inn i «butten» for å skifte ende for nok en tur mot Nationaltheatret og Undergrunnsbanen. Her kunne «fine by-damer» med skjørt og høye hæler kappes med folk i «markadresser» som skulle ut i «skæwen» med gjester til restauranten. Svette i marka, parfyme i «restaurationen». Opp eller ned. Det ble strødd om vinteren, 469 m.o.h, høye hæler og skjørt gikk bra. Omtrent ved Holmenkollen var det vår-vær, ved Nationaltheatret tidlig sommer på samme billett!
- Trikkene i trafikken CXIV
I februar 1973 var enmannsbetjente gullfisker nå dagligdagen for passasjerene på linje 9 Jar – Østbanen som her med en «stakavogn» ved Skøyen på vei mot Jar. X-en på linje 9 var byttet ut med svart E på gul bunn, Enmanns, som innebar inngang foran og billettslag av føreren. Midtdørene var bare for avstigning. I 1967 hadde Sporveien begynte å male linjenumre på gullfiskens filmer, men noen rød linje 9 på lik linje med linje 8 som vi nyss har viste dere, ble det ikke. 9-eren ble svart som en slags asteriks, og bare på Jar-skiltet. Til gjengjeld kom en forklarende «OVER SKØYEN». Jar var det kanskje ingen som visste hvor var?
En av Sporveiens den gang nye «Radiobiler» av merket DAF har tatt plass i indre sløyfe, linje 16 regulerer i ytre sløyfe, Ekebergbanens 1001 avventer neste avgang til Ljabru, 13 km eller så fra Skøyen, og hadde ennå konduktører på sine trikker.
Foto: Ole Mjelva
- Trikkene i trafikken CXIII
I 1937 begynte Bærumsbanen å samarbeide med Østensjøbanen om å trafikkere begge banene med gjennomgående tog Kolsås – Oppsal. Dette løste floken rundt Østensjøbanens sentrumsforbindelse uten overgang på Etterstad, og under merkenavnet Østensjø-Bærumsbanen, «banen som gikk Østenfor Sol og Vestenfor Måne».
Heldigvis benyttet begge selskap noenlunde ensartede vogner, men i noe snaueste laget. Selskapene valgte å leie tre motorvogner mer av AS Ekebergbanen for sikkert å kunne opprettholde trafiken i nødvendig omfang idet bytrikkene til Oslo Sporveier egentlig var uegnet på forstadsbanene.
Bærumsbanen som overtok driften av Østensjøbanen, valgte å leie inn 20 moderne, skal vi kalle det moderne bybanevogner av Oslo Sporveier som etterehvert overok mye av driften fra 1939, og leiemålet hos Ekebergbanen endte.
To av de tre vognene, omtalt som «Purka» og «Galten» med den tredje vogna som reserve har nesten sneket seg unna fotografenes linser. Folk drev jo ikke å fotograferte trikker, må vite, men her har faktisk en av dem blitt fanget i Stortingsgata ved Nationaltheatret på vei mellom Sol og Måne. Dette et så langt det ene og beste bildet av en Ekeberbanevogn i denne trafikken som vi kunne oppleve de tre årene før B-vognene overtok showet.
Foto med nr. 53241 i Nasjonalbiblioteks arkiv.
- Trikkene i trafikken CXII
Mellom 1910 og 1913 ble 20 av de såkalte «Allgemeine motorvognene» fra 1894-1896 bygd om fra motorvogner til tilhengere. Her har vi 101 og 107 i tilhengerutseende foreviget i kurvene foran vognhall 4 i Gardeveien. Mellom 1917 og 1920 ble alle 20 bygd sammen to og to til 10 tilhengere av type «Sammenbygde». 101 og 107 ble dog ikke sammenbygd med hverandre, men hver sin med to andre vogner og fikk helt nye nummer. De litt abake vognene gikk på dynga i 1949, men beholdt de små Allgemeine plattformene og takbuene, interiøret tilsvarte en lang Allgemeine med skillevegg mellom de to opprinnelige kupeene.
Foto: Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CXI
Åtteren dukket opp i februar 1968 og takket for seg i mai året etter på konstellasjonen Skøyen – Østbanen som erstatning for Lilleakerbanens ekstravogner i samme konstellasjon. Åtteren ble kjørt med gullfisker stasjonert i Grefsen vognhall mandag-lørdag, men kunne flotte seg med Høka-vogner på søndagene. På samme tid begynt Sporveien å bruke linjenummeret «9» på Lilleakerbanen istedenfor «L-ØB» som jo var bitt uaktuelt. Østensjøbanen var jo blitt T-bane i oktober året før.
Føreren later til å ha glemt eller oversett kontakten som la pensen inn til sløyfa på Jernbanetorget, både 8 og 9 snudde normalt der på denne tida.
Foto: Erik W. Johansson / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CX
Stortinget var omringet av trikker omkring 1900. Grønntrikker i Karl Johan og over Eidsvolls plass, Blåtrikker i Stortingsgata og Rødtrikker i Akersgata, hvor enn de folkevalgtes tittet ut av vinduet var det trikk! Et tog av eldste «Allgemeine» type svinger ut av Stortingsgata med 15 og «Külstein» 50 på slep, og inn i Akersgata møter den ene av de to vognene som egentlig var bestilt av Strassburg med en tilhenger av type «Herbrand» på slep. Motorvognene var speisielle med sine kupevinduer med buet topp. Hengeren hadde vinduer som kunne tas ut i varmt vær. Vogna i vingen har allerede rukket å bli bygd om med nye store vinduer mens 50 ennå har de opprinnelige små.
Oppi Akersgate kommer det en rød kommunal vogn og en grønntrikk stikker seg fram ved Egertorget.
Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CIX
Piketten og vel nok stasjonskontrolløren har kjørt ut et byttetog for linje 16 en vårdag. Det er vognbytte på gang. For å komme nedover Strømsveien måtte trikken over i venstre spor for å klare kurven slik at gata og sporene i praksis hadde venstrekjøring. Innkjøring foregikk via Etterstadgata og så nedover, og førte til at også trikken her måtte over på venstre side for å klare kurven inn i Hedmarksgata. Karene venter på det defekte toget, vel også fra linje 16 Etterstad – Østbanen – Vestbanen – Skillebekk.
På denne tida var linje 16 oppsatt med SS-tog i kombinasjonen SS motorvogn og «kommunal ombygd tilhenger», «skramla» i all sit velde.
Bildet er fra 1953. I 1957 ble sporene omlagt tilpasset de nye Høka-vognene som forbedret situasjon. Høka-vognene skulle overta og ta seg av all trafikk på den nye Lambertseterbanen som åpnet i april. Da var det ikke plass til noen linje 16 som forsvant ut ur soga. Lambertseterbanen og Østensjøbanen var eslet en framtid som T-bane og så langt fikk ikke «skramla» kjøre. Vålerenga vognhall ble avviklet i juni 1968 og gjorde gatene helt trikkefrie.
Foto: Ole Olsen / Sporveismuseets arkiv
- Trikkene i trafikken CVIII
Vinteren 1973-74 kunne vi oppleve et bilfritt Oslo i noen vinterhelger som her hvor den lydløse 1018 liksom rusler gjennom gatene i snøværet. Trafikklysene var slått av, det var ingen biltrafikk å regulere. Snøværet hadde ingen innvirkning på trikken, og da den unge konduktøren spurte om han skulle hjelpe vinduspusser, dog ikke akkurat her, 1018 klarer seg som vi ser, svarer føreren med stoisk ro: Det er ikke vi som skal se dem (bilene altså), det er dem som skal se vårs.
Foto: Ulf Berntsen / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken CVII
I 1967 ble Ekebergbanens terminal flyttet fram fra Sporsløyfe 3 til Sporsløyfe 2 på Jernbanetorget og her vår egen 1013 inntatt «poll position» før neste tur. Ekebergtogene fylte liksom godt opp sommeren 1968. Banen tok over sløyfe 2 i oktober 1967, men ga den vel opp allerede i 1969 for å kjøre til Skøyen. Østbanen som det nå skulle stå på vognene, var nå for ekstravogner. Før klokken 9 på helligdager og de to siste nattavgangene fortsatte å vende i sløyfe 2 rutemessig fram til linje 9 overtok på Ekebergbanen fra 1974. De grå og brune vognene takk for seg ved det høvet.
Foto: H. Köler / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken CVI
De to Sinsen-linjene 1 og 7 holdt hverandre med selskap i den «gamle» sløyfa på Sinsen fra 1939. Forlengelsen fra Sinsen til Grefsen vognhall var ingen trafikal suksess selv om Sinsentrikken jo gikk helt til Grefsen, men ble en viktig brikke for forbindelsen til den store moderne vognhallen. På 60-tallet ble linje 1 og 7 primært dekket med «kommunale HaWa-tog» på dagtid, kun ved lavtrafikk tok Høka-vognene seg av saken. Av og til måtte 1 eller 7 slippe forbi den eller andre deltagere, men her er det orden, annenhver sju, annenhver en.
Det var her noen «glemte» å få med seg divanen som konduktørene hadde lesset på nede i sentrum, men som ble hittegods nettopp er på Sinsen. Bælverket ble aldri henta, de ble stående i «brakka», til glede for betjening som brukte divanen slik den var tenkt, om enn å overtid. «Såffan» var godt slitt da den ble glemt, men levde til brakke ble revet i 1969 da Sinsen-trikken flyttet til sløyfa i Muselunden. Divanen kom aldri dit, de spanderte moderne møbler, men ingen divan.
Foto: Petter Sjunnefeldt / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken CV
Det var kontrast mellom en SS-vogn, eller om dere vil, et SS-tog fra 1913, og en dyr Mercedes Benz som kanskje var ny i 1966, så god greie på biler har jeg ikke at jeg kan skryte på meg modell, men her titter «Mæsja» så vidt fram parkeringsplassen på Palætomta. Selvet Palæet var blitt ødelagt av brann under Krigen og revet. 91 på sin side var den del av trafikkbildet helt til 1968. Vi er i Fred. Olsens gate og begge kjøretøyene var i daglig bruk i 1966 da bildet ble tatt.
Fotografens navn er dessverre ukjent, men bildet stammer fra LTF i Digitalt Museum.
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken CIV
I juni 1968 opphørte bruken av «gamle vogner» i trafikken helt ved Oslo Sporveier fra 24. juni. Offisielt skulle jo trikken vekk, framtida var enmannsbetjente busser og T-banen. Nå gikk det ikke slik, du kan fortsatt reise med trikk i Oslo og i disse dager er helt nye vogner i ferd med å fases inn, men her kan vi mimre litt med en ekstravogn Etterstad – Skøyen som gjør sin siste regulære tur via «indre sløyfe». Det var litt tuklete, «indre sløyfe» fordret en del mosjon for konduktøren i form av omlegging av penser og tilbakeleging til hovedspor, men 91 har har unnagjort det grøvste. Vogna ser også ut til å ha unnegjort det grøvste, rusta slår igjennom flere steder.
Politikonstablene har ingen ting med trikken å gjøre, de skal dirigere trafikk og er utstyrt med hver sin «langkølle» som var gode å dirigere med.
I 1968 hadde de ennå hvite luetrekk og hvitt bandolær, standard for trafikkdirigering. Fint skulle det være.
Ole Mjelva fikk seg mosjon ved å følge 91 gjennom viderverdigheten på Skøyen.
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken CIII
I 1967 var det ennå mulig å knipe et bilde med sånne aktører som SS 74 som er emigrert til Bergen, nå kaller den seg 47 og som her en vnlig SS-henger på slep, men vi spotter også et Høka-tog og jaggu er det 581 som også er på vei til Skøyen. Bak den kommer et B-tog med Jar-vogna fulgt det kanskje en Elin-vogn som også skal til Skøyen. Deretter er det flere gullfisker, det bør være B-tog (til Jar) og Ein-vogner annenhver gang, kanskje…
Gamlevognene takket for seg sommeren 1968. Våren 1969, 4. mai, overtok Ekebergbanen Skøyen-kjøringa, og gullfiskene fikk holde seg til Jar-kjøringa. Føreren på 74 ser ut til å skifte tak på sveiva, løsner det??
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken CII
I 1969-70 ville Sporveien vurdere å kjøre enmannsbetjente trikker for på forbedre økonomien, og bygde om en Høka-vogn etter modell av V6 og V7 vognene i Hamburg. Dessverre var ikke Sporveisbetjeningens fagforening ikke innstilt på noe slikt, ennå, og 206 fikk ingen etterfølgere da. 206 ble endog utformet slik at den kunne kjøres enmanns ved lavtrafikk og tomanns ved høytrafikk. Her er 206 utenfor Grefsen vognhall i tomannsutførelse, enmannsbetjening var forbudt, man fikk ikke engang ta bilde av dette. Enmanns kom isteden på Gullfiskene, men ti år seinere kom det allikevel, nå med fagforenings velsignelse også på Høka-vognene.
Foto: Per Lyng / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikk CI
Løsningen med to-akslede tilhengere med moderne vognkasser, slo ikke til slik Sporveien hadde håpet. Det var en ubrukelig løsning skulle du kjøre fort på en Ekpressporvei som Lambertseterbanen. Sporveien bestilte derfor moderne boggitilhengere som suplement til Høka-vognene. 12 fra Høka og 18 fra Strømmens verksted som kom til i 1956 og 1957.
Både boggivognene og TO-vognene gikk baklengs i forhold til motorvognene, inngang foran. Dette ga en mer samlet påstiging . De påstigende fordelte seg mye bedre på et tog. Men nå kom den siste utgangsdøra langt bak. Allerede i 1959 ble den bakre døra på boggivognene stengt.
Her kan vi vise et bilde av at den faktisk var i bruk som vel ikke så mange har sett.
Bildet er fra april 1957 på linje 4 og stammer fra foreningens arkiv.
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken C
For oss trikkeinteresserte ble verden langsom et litt kjedeligere sted. En vinterdag i 1971 kunne vi allikevel opplevede noe utenom det vanlige. En kylling var ikke hverdagskost lengere, og ikke på Jernbanetorget. Spesielt interesserte kunne dog få med seg MO nr. 37 som tok den «store svingen» på Jernbanetorget, hele veien rundt «sporsløyfe 4» fra Strandgata og tilbake via Fred. Olsens gate. Her nede var det på den tida gullfiskene og Ekebergbanen som stod for underholdningen. men opplæring måtte til; trikkeførere inn spe måtte lære seg å traversere alle sporene på Jernbanetorget, og instruktøren (og fotografen) ok dem hele veien rundt. Lenger øst enn sløyfe 4 rakk de ikke, det var nå forbeholdt Ekebergbanen. Denne veien var uvanlig, men måte altså læres
Foto: Bjørn Westersø / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XCIX
Til nå var «Vogga» eller «Gåsa» den mest strømlinjede av alle Oslos trikker, men har vel nå måtte gi plassen til SL18?
163 som var det borgerlige navnet, kunne oppvise ubrutte linjer like godt som noen. Dere som kjenner til historien så var vogna jo ikke uten lyter, men er her kjørt fram så Lennart fikk bildet sitt i all sin eleganse, men bildet er fra 1956 så her har den ikke lenge igjen, Vi får nyte synet, en langsommelig oppussing har vel ført den nære til, om ikke fullførelse, så på god vei. Undre over alle undre overlevde vogna til våre dager.
Foto: Lannart / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XCVIII
Denne gangen skal vi ha en av de nyeste trikkene i fokus, en SL18.
Våren 2022 kom vognene etter noe «prøvekjøring» i regulær drift på linje 17 og 18. Her er 403 i «urbant miljø» den 4. mai 2022 med vanlige reisende.
Før dere vet ordet av det, er dette et vanlig syn.
Foto: Hans Petter Lyshaug - Trikkene i trafikken XCVII
I oktober 1967 gikk siste trikk på linje 3. Jeg vet ikke om 183 var den siste stakavogna som var på Bøler, det var et Høka-tog i linje 3 om kvelden så her er det mest klart. Noen dagers arbeid og litt bussdrift var det gjort, men her er sporene inn til sløyfa klare for riving, vi ser vel for oss at baneavdelingen står klar for å kjøre opp Skullerud – Bøler her.
Litt jobb står igjen, man kjørte T-Bane til Bøler i noe dager her, men så var Østensjøbanen ferdig for lang tid framover.
Per Lyng tok bildet i oktober 1967
- Trikkene i trafikken XCVI
Strekningen mellom Bøler og Oppsal ble tatt i bruk som den aller siste utvidelsen av Sporveien i Oslo på svært mange år. Strekningen fikk ingen lang karriere som «trikk», allerede i 1967 gikk siste trikk her da T-banen overtok. Her har en «stakavogn» stoppet på Ulsrud, kanskje venter den på at fotografen skal karre seg ombord før den iler avsted og smetter inn i tunellen mellom Ulsrud og Oppsal. Med dette hadde både Lambertseterbanen og Østensjøbanen fått hver sin tunnel.
Foto: Erling Nøglegaard / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XCV
Bildet er fra Schweigaards gate i august 1962 i den «nyere» delen som kom til da man anla en bred gate som en fortsettelse av gata vest for Akerselva. Den gamle brua som gikk på skrått over, ble erstattet av en bred betongbru som svelget gater som Vognmannsgangen, Rødfyllgata og en stor del av Repslagergangen. og førte gata brutalt gjennom til Vognmannsgata. Dette inngikk i den nye midlertidig traseen for Lambertseterbanen som ble tatt i bruk i 1957. I 1960 ble Ekebergbanen flyttet til den nye traseen etter at trikken over Grønland ble avviket og 1011 og med tilhenger 1052 (ikke 1051, de var ikke «alltid» parhester) passerer innkjøringa til sløyfa «Vognmannsgata» som ble bygd i Repslagergangen, og var snudd andre veien en andre sløyfer.
Jeg kan dog trøste med at 1010 – 1012 foretrakk tilhengee fra serien 1050-1052 i den grad trikker har noe følelser for hverandre.
Ray DeGrote tok bildet i august 1962
Foto: DeGrote / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XCIV
Årets Påskekylling er nettopp det, en «kylling».
Lars-Olov Karlsson fanget Oslo Sporveier nr. 39 på vi gjennom Biskop Gunnerus’ gate etter å ha skaket og brommet seg gjennom det mange trikke-entusiaster kaller «Kirkerista», fra Stortorvet og alle pensene mellom Dronningens gate og Storgata, marerittområdet for dem som var opptatt av «sporgeometri» og avsporingsfare.
Men det gikk altså stort sett som her, ganske greit.
Bildet vårt er tatt i 1963, rett før linje 5 ga opp traseen «ned Kirkerista» og fikk holde seg på Stortovet.
Det lille stillverket bak 39 kunne stenge dørene for godt. Det kunne jo ikke brukes i usiktbart. Da måtte pensevakta jobbe for hånd.
Linje 5, Sagenetrikken ga opp helt i 1966, men selv om ingen trodde det i 60-åra går det fortsatt trikk i Oslo, også her.
Foto: Lars-Olov Karlsson / Jernbanemuseet - Trikkene i trafikken XCIII
Liten og stor på samme tid. Ekebergbanens nr. 1005 har stoppet ved inngående Bråten den 28. juli 1973. Fem av Ekebergbanens «små» Siemensvogner, de het så fordi de var blitt utstyrt med 4x 42 kW morer av type D561a og skulle normalt ikke brukes «i tog», det overlot man til de store vognene 1010-1016 eller de litt (!) mindre Brown-vognene. Dog har nettopp 1005 blitt observert med en av de nyere tilhengerne ved et høve. Imidlertid ble fire av gruppen (1001 -1005) regnet som «store» når det gjaldt kapasitet. Alle fire hadde nemlig store plattformer, og var ofte å se i oppdrag for plassen var viktigere en motorkraften.
Foto: Ole Mjelva knep den store og lille 1005 / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XCII
Fotografen har fanget dette i det det ramler over pensene inn til Vognmannsgata aller ytterst i Brugata. Toget er ennå ute på Vaterlands bru med hengeren. Motorvogna er en de sju Brown-Boveri vognene, 1012 endog mens hengeren som vi ikke kan identifisere er en av HaWa tilhengerne fra 1924. I 1941 eller så, var alle blitt bygd fra toakslede til boggivogner, men Ekebergbanen hadde på denne tida allerede et program med å bygge nye 15 m lange og 2,5 m brede vognkasser til vognene, en av dem, 1041 var allerede tatt hånd om i 1939 og ute av soga. Og fram til 1946 ble 1031-1036 utrangert. Boggiene fikk et langt liv under de nye vognene 1041 – 1046 som oppstod i samme tidsrom.
Foto: Boredhin / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XCI
Noen vogner er det mange bilder av, men 90 har jeg bare funnet ett av, dette av 90 i linje 0/8/13. På slutten av Sagene Ring sin tid inngikk den i en underlig kombinasjon med linje O mellom Stortorvet og Sagene i en retning. Motsatt vei het den 8 mellom Sagene og Stortorvet mens resten av veien het den 13 Sagene – Carl Berners plass, dvs. Rodeløkka. Det daterer bildet til 1955, og 90 kjører her i linje 13-beinet av denne kombinasjonen Sagene – St. Hanshaugen – Rodeløkka hvor skiltet Carl Berners plass.
90 er prydelig skiltet men med linjenummeret malt på kubben så skiltene ble like med Høka-vognene. Sagene Ring blir droppet ut av O/8/13 som blir til bare 8/13 i 1957. Dere kan jo fundere litt på det. Der er heller ikke montert «Undsæt»-dører liksom 90 har sluttlys av den opprinelige gamle typen med løst skilt tredd over frontlyset med rødt glass.
Og ja, vi er ved Sagene. Noen år seinere, ca. 1963, blir 90 degradert til arbeidsvogn og malt gul som nr 306. Den er faktisk med ennå LTFs eie og befinner seg på Vinterbro som nr, 206 .
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XC
Vi står på Solli plass en julidag i 1951 og ser et av Bærumsbanens A-tog bremse inn mot pens nr. 1 som lå (og ligger der i dag) ved Solli plass.
Hadde føren tatt seg bryet med å trekke ned den ene pantografen, kunne han ha lagt på slitt luft og gitt på en kontakt og passert «med strøm» og fått pens nr. 1 til smekke over, men enten gadd han ikke eller glemte det, og måtte stoppe for ikke å havne i Frognerveien. Han fikk seg en tur med pensejernet og Opelføreren kunne derfor gi på og rolig passere trikken.
Turen ut styrker teorien om at han glemte omlegginga, og stoppet så han bommet. A-tog var ennå ikke uvanlig, men uvant for raske B-vognsfolk.
Amerikaneren Frank Goldsmith var på plass og trykket på utløseren i rett øyeblikk.
Foto: Goldsmith / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXIX
En gang i tiden var Jomfrubråten et knutepunkt. Fra 1931 til 1967 var der her Ekebergbanens sidelinje til Simensbråten tok til.
Denne sidelinjen, ofte sett på som Ekebergbanens «blindtarm» ble aldri den suksessen planleggerne hadde sett for seg eller håpet på. Noen forlengelse til Lambertseterbanen ble det aldri noe av.
Til tross for lave trafikktall var den ingen økonomisk belastning ettersom det var en forutsetning at dette skulle dekkes av kommunen.
Bildet vårt stammer fra august 1962 og viser Ekebergbanens nyeste vogn levert så sent som i 1960 og kom i drift 13. mai samme år. Den var da den nyeste trikken levert til Sporveien i Oslo, og var da knapt to år gammel da Ray DeGroote tok bildet av den på Jomfrubråten i august.
En trikk var nok til å dekke avgangene på den 1,3 km lange banen når man kjørte «kipp». Kun i rushtida fikk Simensbråten-trikken kjøre til byen.
Foto: DeGroote / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXVIII
Opp gjennom årene var det for trangt for trikken når noen insisterte på dobbeltspor. Det gikk ikke til tross for gode intensjoner. Man måtte ut med et enkeltspor, slik som her, hjørnet av Hegdehaugsveien og Josefines gate.
Det her forsvant vel da traseen oppover ble flyttet til Pilestredet, tror jeg, i 1926 eller så.
Disse oppleggene kom og gikk. Noen varte i mange år, noen var ment å være midlertidige.
Det viste opplegget var permanent fram til man flyttet traseen vekk fra Josefines gate omlag tjue år seinere. Wilse tok bildet i 1904, trasen ble bort i 1926 (ca).
Trolleybussene kom dit i 1944 og forsvant i 1966.
Nå ryktes det at trikken kommer tilbake. «Man» skal grave i Pilestredet og vil lage ny midlertidig trase via Josefines gate for å komme forbi gravinga. Da kanskje SL18 kan avbildes her sammen med Beatles på vei over gata igjen?
Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXVII
Fra ettersommeren 1963 måtte Ekebergbanen gi opp sin sin mangeårige «city-terminal» på Stortorvet og flytte terminalen til det kanskje kommunikasjonsmessige sentrale Jernbanetorget, hvor banen permanent fikk tilholdssted først i «sporsløyfe» 3 som her hvor hvor 1013 trekker ut av sløyfa på tur mot Ljabru uten overgang til Simensbråten, det står bare Ljabru i skiltet, en dag i 1964. Tre år seinere flyttet banen til «sporsløyfe 2» hvor den holdt seg til 1969 da Ljabrutrikken begynte å gå til Skøyen. Denne dagen i 1964 var det Jean Henri Marne som trykket på utløseren og «frøs» «Sigurd sjukontakt» som speidet etter trafikk fra venstre.
Foto: Marne / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXVI
En av Holmenkolbanens klassiske teak-vogner får fullt lass ved «oppgående Majorstuen» ca. 1930. Her var det orden, ikke noe sniking i køen. Assistanse ved HkB-folk ved «påbinding av ski». En mann tar imot ski som skal til Voksenkollen, de skulle bindes på på venstre side, og det var selvfølgelig utpostert en tjenestemann dersteds som tok seg av det, ingen ble oversett eller glemt. Signal til kontrolløren som passet på at damen kom seg på, og så «kjør». Lufta blåste ut av bremsen og det typisk rykket da føreren tok 1. kontakt og vi var på vei.
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXV
Like stusselig vær da som nå da Roar Nilsson fanget 158 i linje 13 «ved pensen» på Lilleaker 4. januar 2016. Det er åpenbart problemer med signalsystemet, føreren i skjørt og lange støvletter har gått ut for å betjene knappene som forhåpentlig fører til at hun får rett togvei mot Bekkestua. Hun fikk det forjette «grønne lyset» et øyeblikk etter bildet ble tatt, og kunne trekke seg tilbake til førerplassen og varmen, og ta 158 fortsett videre vestover som planlagt. Ikke alltid en selvfølge som vel ledet til mye frustrasjon ved Trikkenes utpost mot vest. Ikke så lenge siden, men bruken av gamle destinasjonsfilmer med linjefarger har allerede bitt historie.
Foto: Roar Nilsson / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXIV
Scenen er fra Etterstad hvor Vålerenga-trikken og Østensjøbanen møttes i en felles terminal. Linje 7 – Homansby . Vålerengen snudde på bysiden av terminalbygget og Østensjøbanen snudde på Aker-siden av bygget i hver sin sløyfe. Sporene mellom Grønntrikken og Østensjøbanen var koblet sammen, men her var det to revirer som ville ha det på sin måte. Et «kommunalt» HaWa-tog i linje 7 i bytrikksløyfa og en enkel av den typen vi kalte A-vogn, endog en A2 med lange plattformer mot Oppsal. Snø og vinter. Trafikken på Østensjøbanen ble satt på i 1926, men Oslo Sporveier som regjerte på bysiden hadde ennå ikke gjennomført om-malingen av vognene. Sporveien var stort sett klar med oppgavene i 1926-27, men Østensjøbanen måtte drøye til årskiftet 1937 fik de begynte å kjøre gjennom, men både terminalbygget og sløyfearrangementet ble beholdt til trikk ble skiftet ut med T-banen i 1967. Vålerengatrikken hadde nytte av bygget lenger enn Østensjøbanen. Her ser det urt og forblåst ut?
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXXIII
I 1985 kunne man ennå oppleve scener som dette, i oslotrikktrafikken, som ikke var veteranvognskjøring! her er spylevogn 327 tett fulgt av snøplog 307 og nok en snøplog, jeg vet ikke hvilken, på vei inn Bentsbrugata «hjem» til Sagene hvor de gule vognene holdt til huse. Hva som hefter vet jeg ikke, kanskje en feilparkert bil? Trikk i Bentsebrugata var ikke hverdagskost og vinterføret gjorde vel sitt til at ikke folk satte fra seg bilen slik de burde.327 er med oss ennå, men nå som «Blåtrikk» 307.Ole Mjelva lente seg ut av kjøkkenvinduet og trykket på utløseren i januar 1985.
- Trikkene i trafikken LXXXII
Bildet vårt fra et lett snødekket Stortorvet er tatt etter at Ekebergbanen flyttet inn i «ytre sløyfe» som skulle bli Ekebergbanens «city-terminal» fra sløyfa ble tatt i bruk i 1923 til 1963, men før Sporveien tok i bruk «innersvingene» mellom Dronningens gate og Storgata i 1924, og som førte til at korntrikken slapp denne ekstra runden rundt Kristian Kvart som 49 og hengeren må ta her. Ekebergbanen er 1008, en av «Brown-vognene» og har den lysegrå fargesettingen. Jeg veit at HaWa-vogna i indre sløyfe var grønn, men hvilken farge hadde korntrikken? Ytre sløyfe var så lang at her var det plass til tre av de store boggivognene, praktisk å ha etter at vognene fra Simensbråten alternerte med Ljabru eller Sæter-vognene om plassen i ytre sløyfe.
- Trikkene i trafikken LXXXI
Bildet vårt er tatt i 1961 i krysset Schweigaards gate ved Oslo gate (lastebilen er i Oslo gate) med vogn 240 i linje 6 på vei opp bakken mot Etterstad som har møtt et tog i linje 4, tilhenger 567 bakerst i sagde kryss. Trikken via Grønland er lagt ned siden oktober året før, men ser vi nøye etter ser vi at skinnene stort sett ligger på plass ennå. Stort sett innebar det at man tok bort forbindelsen fra Oslo gate og rett gjennom krysset som ble brukt av Ekebergbanen til svingene som gjorde det mulig for Ekebergbanen svinge inn i Oslo gate som nå måtte gjøre det ennå i mange år før den forsvant til fordel for de nye Dronning Eufemias gate. Med det ble Oslogatekrysset helt trikkefritt, her hadde det jo vært trikk siden 1875, elektrisk siden 1899 og i alle fire hjørner 1957-61 og det som her 1961-68 og til slutt som nevnt til den nå er helt borte. Dagbladets fotograf Johan Bruun knipset dette bildet.
Foto: Johan Bruun Dagbladet - Trikkene i trafikken LXXX
Grønntrikken, eller Kristiania Sporveisselskab (KSS i kortform) anskaffet opprinnelig 47 motorvogner av type UEG i forbindelse med elektrifiseringa av hestesporveien i 1899. Disse vognene kom fra to leverandører; 32 fra vognfabrikken i Breslau, 35 fra Falkenried i Hamburg. Av forskjellige årsaker har vi (LTF) tvilt på hva man bygde i Hamburg og langt borte i det som i dag er Polen. Grønntrikken valgte uansett å fornye primært de polske vognene, først med kraftigere motorer, 2x 35 kW mot opprinnelig 2x 18 kW og så ved en omfattende ombygging av vognkassen. Store ny og helt lukkede plattformer 40 med ståplasser, men lot kupeen være i fred. Akselavstanden ble økt til 3, og KSS anså disse vognene for å være type AEG. Av obskure grunner var det vognene 1-19 og 35-47 ble doktorert, stort sett i 1918. Disse vognene fulgte med inn i Oslo Sporveier i 1924 og fikk nr 1 – 32 ved Witts nummerering i 1925. I teorien i alle fall er dette nr. 15 slik den tok seg ut etter ombyggingen, her ved Sagene vognhall ennå i Grønntrikkskrud. Nr. 6 i museet er av denne typen, men i Sporveisklær.
Foto: Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXIV
Ekebergbanen fikk ikke så mange år på Drammmensveien, fra mai 1969 til Juli 1973, men den satte sine spor. Her drar 1011 med 1051 på slep, vekk fra stoppestedet «Handelsbygningen» på Drammensveien i noe nær snøstorm. Ekebergbanen var uproblematisk i forhold til sånne ting. Den gikk som regel problemfritt uansett.
Foto: Venom / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXVIII
Bildet vårt er fra Skillebekkbakken i 1902, og som dere kan se, har «Allgemeine motorvogn» allerede rukker å bli bygd med blant annet svingbare rektangulære destinasjonsskilt isteden for faste krumme. De håpløse skjørtene i fronten er byttet ut med regulære vanlige plogbord som ikke så lett ble ødelagt, og kupeen har fått to store vinduer med et lite vindu mellom seg.
Kun det lille vinduet som vel var det ene av de opprinnelig fem like, kunne nå åpnes. Tilhengeren av type Kühlstein har ennå de opprinnelige fem vinduene .Vi kan jo også merke oss at den digre parafinlampa i fronten er byttet ut med et mer moderne, men elektrisk og mer praktisk skjermlys? Men er det er like kaldt selv om elektrikken har overtatt fullt ut.
Fader Wilse var allikevel ute i kulda med kamera. Kanskje han var trikkentusiast, eller kanskje han sa sporvognsentusiast?
- God jul – hilsen Sporveismuseet
Jula 1967-68 var den siste jula vi kunne oppleve «gamle vogner» i regulær drift i Oslo. Bildet vårt er tatt av Ole Mjelva den 2. desember 1967 av et SS tog med «lang SS tilhenger» 501 ser ut til å ha fullt lass. Damen med ryggsekk har plassert seg slike at hun hviler sekken oppå relingen på den åpne bakplattformen uten å behøve å ta den av hensyn til andre passasjerer, den ser tung ut. Bestefaren min kalte en sånn sekk «rypesekk», men mange fant at en slik sekk var egnet som skolesekk også, og den tålte å være «ute» også. I 1967-68 kjørte man ikke med frontlysene tent på bilen, det er jo dagslys og juledekorasjonene er tent. Linje 6 kjørte fra Majorstua via Briskeby og Østbanen til Etterstad, men bare i rushtida og altså ennå med «gamle vogner» som den siste av trikkelinjene. Det var neppe andre en fotografane som var opptatt ev slik, hjem til varmen var nok nærmere tankene til de som er med her.
Med det ønsker vi «de reisende» God Jul.
- Trikkene i trafikken LXXVII
Det fantes to typer HaWa-vogner, de Kommunale, som vi nylig så, 121-147, og de «ekte», 138 – 154. Det var lett å se forskjell, de ekte med fem like sidevinduer og de kommunale «langt-kort-kort-langt. Den her, 152 var ekte, men Sporveien mente de andre var like ekte og grupperte dem som HaWa. Studere dere bildene ser dere nok flere forskjeller, men driftsmessig var de slik. 152 har funnet sin plass på linje 11 hvor vi nesten kunne si de hørte hjemme. Vi er på Stortorvet hvor man er i gang med utvekslingen av reisene. Trikken tok i bruk traseen opp Grensen i 1947, før det hadde den gått Karl Johans gate begge veier, men et system med enveiskjøring var blitt introdusert i nettopp 1947 og delt kjøreretningene.
Foto: Dagbladet / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXVI
Oslo Sporveiers «flaggskip» i gammelvognparken var HaWa-vognene. Her kommer 126 av den «kommunale» varianten langs muren ved Uranienborg kirke omlag ved munningen av Jørgen Moes gate. Fotografen har lent seg over gjerdet, såpass langt at vognføren kaster et blikk opp mot ham. Kontrolleren hviler ellers støtt på kontakt 9, full fart, og vi får anta at D74b motorene får full spenning, men om få sekunder vil førene legge kontrolleren 0 og «ta» første bremsekontakt når han begynner bremsingen inn mot stoppestedet ned den klassiske synkende tonen gjennom kontaktene, men akkurat her er det full fart. Husker dere lyden?
Bildet stammer fra Per Lyngs samling, kanskje han også trykket på utløseren? Våren 1967, HaWa vognene har sin siste sommer.
Foto: Per Lyng / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXV
SL95 var nesten uhørt i Majorstuerutene i 2013, men uansett tar 153 seg fram i Valkyriegata 4. august 2013. Destinasjonsfilm av den allerede gamle fargede analoge typen var vanlig.
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXIV
Dette var også en trikk! Holmenkolbanen og Bærumsbanen kom etter hvert til å holde seg med vogner som man ikke tjente penger på, men som viste seg nødvendig for driften. Denne vogna var en ledningsvogn for vedlikehold og «KL»-anlegget, kontaktledningsanlegget. Bærumsbanen hadde overtatt tre vogner av KES som var blitt overflødige som man så bygde om tilpasset andre behov. To av disse vognene ble bygd sammen til denne her ved å bruke to UEG-understell og satte på ny vognkasse. Vinkelhake var nyttig, men jeg kan gjenkjenne understellene som nå har blitt «boggier» og hvor de engang innvendige kupedørene nå var blitt utvendige dører. Pantografen stammet fra type A, arbeidsplattformen var nybygd. Kreasjonen ble kaldt for «Lilja» eller «Blålilja» og fikk nr, 41 hos Bærumsbanen. Da Oslo Sporvier bestemte at Bærumsbanens arbeidsvogner skulle ha nummer fra nr. 391, fikk 41 391. Den gjorde jobben, den gjorde det, men… To aksler ble motoriserte, det fikk holde, men det var noe med vektfordelinga som gjorde at den hadde lett for å spore av. Her rangerer den på Avløs i 1947 før den fikk nr 391.
Foto: Overwater / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXIII
Hestesporvognene kjørte ikke med tilhenger, men hos Kristiania elektriske Sporvei var tilhengerer en del av dagliglivet så og si fra dag 1. Bildet vårt av tilhenger 45 bak motorvogn 29 må være fra 1899 eller seinere, 29 kom til da, men ikke så tidlig som 1902 hvor tilhenger 45 hadde rukket å få nr. 145. Blåtrikken måtte ut med nummermalepenselen flere ganger i rask rekkefølge. Vi skal ikke fordype oss i det her, men konstatere at tilhengerne av type Herbrand hadde seter på tvers, plassert 1 og 2 på hver side av midtgangen mot den sedvanlige løsningen med setene på langs. Tverrsetene var viktige fordi man unngikk trekk i nakken. Vognene av typen fikk tre store vinduer pr. side, men delt i tre med to utagbare vindusrammer. I alle fall et fag er tatt ut, gardinene blafrer i fartsvinden i det nærmeste vinduet. Vi kan også se at «midtgangen» er «off senter» med enkel seter til venstre her. Konduktøren og en dame på bakre plattform. Aner vi en liten flirt der bak, eller er man «tjenestelig» og unngår «snakk»?
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXXII
Første gangen jeg så «korntrikken» tenkte jeg at det var en arbeidsvogn. Jeg var med moren min «til byen», og det innebar et besøk i en «sybutikk» som jo var kjempekjedelig, men her gikk det an å stå i vinduet i oppgangen og se på trikkene mens min Fru Mor var i sybutikken, Flittige Hænder. Det «tok tid», flere timer, men jeg kunne digge i timevis. Der fikk jeg se dette vidunderet vri seg ut av Storgata og «ned Kirkerista», altså motsatt av det her. Det falt seg slik at vi gikk forbi da den kom opp fra Vippetangen, vi måtte gå til Jernbanetorget og ta Ljabrutrikken derfra så jeg fikk studere den i detalj i noen korte øyeblikk. Jeg ilte hjem og tegnet vogna, det måte være en arbeidsvogn? Det var det nå ikke, det var «korntrikken», men det lærte jeg mye seinere. Stort! Ekebergbanen var større, men …Jeg skal ikke påstå at jeg opplevde akkurate dette bildet som kommer fra VGs fotograf, men «Serie 1» Leylandbussene var et svært vanlig syn da og jeg kan også briljere med at dette er en av dem med ombygde fronter. Sporveien fikk dispensasjon for å kjøre med dem i originalversjon, det var dårlig utsikt fra fronten det skortet på. Sporveien lovet å bygge om alle 15, men jeg tror det gjorde det med 2 eller 3. Biltilsynet slutta i alle fall å bråke om det, og vognkomiteen på Bjølsen var mer opptatt av innføring av enmannsbetjente busser, så de fikk forbli uombygde og holdt ut like lenge som de andre serie 1 bussene.
Foto Ukjent - Trikkene i trafikken LXXI
En «stakavogn» er foreviget av Ole Mjelva 13. januar 1977. Ikke noe uvanlig ved det, men hvorfor?
Som eneste stakavogn mistet 167 bakdør etter en kollisjon. Bakdørene ble blokkert etter hvert som de kom i drift på Lilleaker-Østensjøbanen fra 1948 og framover. Dørene var publikumsbetjente og ble «betjent» med en Yale-pumpe som en butikkdør. Det ville ikke Bærumsbanen ha noe av, de stengt den i lukket stilling og slik var de resten av sin tid. I 1977 bla. 167 påkjørt der bak. Ved reparasjonen ble dør eller restene av den, fjernet helt og bakfra ble 167 nesten like B-vognene.
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXX
Dere har kanskje hørt om «kommunal ombygd tilhenger» i denne spalten før? Her, er en ikke-ombygd ditto, den er jo ikke benevnt det, men er den ene av 12 kommunale tilhengere anskaffet av Kristiania kommunale Sporveie sammen med de øvrige kommunale vognene i 1899. KKS nummererte vognene på 200-tallet. Man unngikk å omnummerere dem da de kommunale trikkene holdt seg helt unna blå og grønntrikken sine nummergrupper. Smart, ikke sant? Tilhenger 253 beholdt nummerert sitt helt 1925. De kommunale tilhengervognene ble overtatt av Grønntrikken i 1905, og bildet vårt er tatt i 1906, altså etter at kommunens vogner var blitt privatisert. Man gadd ikke male om vognene, de fikk derfor beholde den røde fargen helt til ombygging til «ombygde tilhengere» så den rød 253 er rødtrikk god som noen. De kommunale vognene holdt seg ennå slavisk på Sagene-linja, men fant altså også veien til Kampen, men her kan vi nok anta at toget er kommunerødt ennå. Sporene svinger forbi Trefoldighetskirken på sin vei mot Sagene.
Foto: Wilse / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXIX
Det her er, da så vidt jeg vet, det eneste bildet som viser en hestesporvogn i drift i samme bilde som en elektrisk sporvogn, strengt tatt en tilhenger, men allikevel, en trikk. Krysset Rosenkrantz gate/Stortingsgata er det eneste stedet de berørte hverandre, så der måtte det være. Jeg kan ikke briljere med nummeret på hestesporvogna, men trikken er tydeligvis tilhengeren 16. Hestesporveien ble konvertert til elektrisk sporvogn i løpet av sommeren 1899. Ledningene er hengt opp over sporveien inkludert ledningskryssene som måtte til, kontaktrullene måtte jo passere hverandre problemfritt. Snart kan Sporveisselskabets mann titulere seg som trikkekonduktør. Reglementsmessig hadde hestesporvogna forkjørsrett, men her ser trikken ut til å ha krysset foran? Eller var den så mye kjappere?
Foto: Külhstein / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXVIII
Ekebergbanens 1003 utfører dagens tjeneste som «kippvogn» på Simensbråtenlinja. En avgang hvert 30. minutt fikk holde. Da Ekebergbanen gikk over til 20′ rute kunne kippvoga dekke alle avgangene med samme interval så det ble mer stress om det nå hadde noen betydning. I rushtida kjørte trikken helt til byen, Stortorvet fram til Jernbanetorget fra 1963 fram til linja opphørte i 1967 og det var slutt med «overgang» på Jomfrubråten som annonsert av konduktørene på Ljabrutrikken. 1003 hadde rykte for å være Ekebergbanens tregeste vogn, her foreviget på Simensbråten av Hans Oerlemann i 1967.
- Trikkene i trafikken LXVII
Vi er i Storokrysset en sommerdag i 1974, linje 11 har kommet opp bakken fra Torshovkrysset og stoppet på stoppestedet på brua over Gjøvikbanen midt på brua. Typisk for Kjelsåstrikken var Høka-vognene som dominerte linje 11 så og si fra de ble innført, enkle motorvogner fra 1952, Høka-tog fra 1956. Løvverket på trærne antyder 1. eller 17. mai? Dørene er lukket, toget er klar til raskt å følge eter bilen oppover Grefsenveien. Vi hører kanskje lufta slippe ut?
Foto: Thorleif Strandholt / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXVI
Vi kan jo ta med et trolleybussbilde denne gangen. Det er jo nesten trikk…. Linje 24 var den siste trolleybussruta som ble opprettet, Tåsen – Østbanen, her ved Sagene hvor bussen må sno seg forbi en «kalamitet mellom en drosje av merket «Volga» , et russisk bilmerke som var vanlig rundt 1960, og en Austin som har glemt høyreregelen. Det røret det til i krysset Grimstadgata og Arendalsgata. Man venter på politiet. Trafikken stopper opp, men trolleybussen klarer å smyge seg forbi, så vidt. Man har sånn sett store forventninger til «strømbussene» i så måte. Se på alle folka, livet i gata.
Foto Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXV
Et «C-tog» skramler seg inn på «Jordet» fra Volvat-tunellen. Fra 1942 og helt fram til 1982 dominerte de mørkeblå C-vognene nesten fullstendig trafikken på Kolsåsbanen, de «var» Kolsåsbanen. Her kommer et landet tog av både C1 og C2 inn på «Jordet» i «Samkjøringa (mellom Sognsvannsbanen, Røabanen og Holmenkollen/Tryvannsbane) på sin vei fra Kolsås mot Undergrunnsbanen med Bærumsbanens trafikanter. Vi ser tydelig forskjell på C1 (nærmest, vogn 302) og C2 vogn 403 bakerst, førerne på Kolsåsbanen kalte slike blandede tog «bastardtog» og det var sjelden noen lykke å å kjøre dem. Men de gikk jo, og var vanlige og dagligdags og velge kunne du uansett ikke.
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXIV
Jeg vet ikke om Frits van Dam jaktet på den første kyllingen eller om det var et tilfelle, men her MO nr. 33 på vei inn i svingen fra Karl Johans gate og inn i Kirkegata. van Dam var trikkejeger så umulig var det ikke. 33 var ennå i 1956 utstyrt med opprinnelige løsningen med en skiltkasse for destinasjonsfilm med røde tall og en større med de vanlige mørkeblå tallene vi kjenner fra Høka-vognene. 33 var et smart forsøk, men vant ikke fram. Hvorfor vet jeg ikke, men man ble ved standardløsningen med bare en bred felles film som resten av kyllingene og Høka-vognene ble utstyrt med, og som også 33 etterhvert fikk. Visste van Dam dette? Her har han uansett foreviget 33 i all sin prakt sommeren 1956.
Foto: Frits van Dam / Jernbanemuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXIII
Jeg skvatt da jeg fant dette bildet. I og for seg ikke noe spesielt ved at bilde av en av de «store» Ekebergbanevognene i serien 1013-1016, nærmere bestemt 1015 i sløyfa på Stortorvet, men uvanlig nok med en tilhenger fra serien 1050-1052. Det er faktisk første (og eneste?) gangen jeg har sett den kombinasjonen. 1050 var vanlig med 1010-1012 og i 70-åra 1051 i modernisert form helst da 1011 og 1051 som var nesten limt sammen. 1052 var blitt satt bort i 1966, men ble funnet fram da man trengte et tog til og var da å se med vognene 1021-1022 eller 1023 i 1970 Svært umake vogner, 1052 var ingen lykke å ende opp med der bak. Jeg kan ikke se hvem 1015 trekker på dessverre, men denne kombinasjonen er det ikke mange bilder av, hvis noen. Noe å glede seg over.
Foto: Frits van der Gracht / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LXII
«Blaatrikken», Kristiania elektriske Sporvei, innså at det var kronglete å vende tre trikkelinjer i butt ved Østbanen, og anla allerede i 1909 en vendesløyfe på Christian Frederiks plass ved «sjøsia av Øsspan». Dette var jo en smidig løsning og ledet til at også Frogner plass og Bygdøy også fikk trikkesløyfer (Og etter hvert flere andre endestasjoner). Som vi vel ser på dette bildet, var setningsskader ikke ukjent allerede da, og sløyfa her bærer preg av dem allerede da. Bildet er tatt etter at KES-vognene var blitt nummerert i 100-serien (1904) og linjenummer kom til i 1909 og som vi ser, har motorvognene fått innebygde plattformer og er av nyeste type også fra 1909, men før man har introdusert bøyle som strømavtager (1915), og før sporene var forlenget inn i og gjennom Vognmannsgata. Ja, vi kan også ta med et havnetoget hadde begynt å kjøre i 1907. Statsbanene hadde endog latt bygge bremsehus på noen godsvogner. Noen sporforbindelse mellom trikk og tog var det allikevel ikke.
K. Johansen, han påberopte seg dog enerett til å publisere dette bildet av Kristiania Østbanestasjon
- Trikkene i trafikken LXI
Sommeren 1951 var det ennå mulig å møte fullblods A-tog i trafikk i konstellasjonen Jar – Oppsal, vel nok også til og fra Avløs og Kolsås, A-vognene ble nå kjørt mest som X-tog i rushtida, men de var nå blitt en raritet da. Her er nr. 11 ved Solli plass med en «lang» tilhenger (langt vindu på plattformen, motorvogn 11 har «kort» vindu. Pensen på Solli kunne manøvreres elektrisk (men vi vet av bildet at dette ikke gikk bra så fører måtte ut med pensejernet). Bilen var nok en førkrigs Opel Kadett. Du kunne få en etterkrigs versjon som het Moskvits ned fire dører forøvrig, men altså fra Russland. Typisk nok har konduktøren på tilhengeren lagt ned pantografen for ikke å røre det til med en elektriske pense (som ikke gikk). Med strøm til venstre mot Skøyen, uten strøm opp Frognerveien.
Vi er i juli 1951, fotografeen het Goldsmith og hadde faktisk vært med Titanic i 1912 og havnet i USA hvor han slo seg ned og utdannet seg til pressefotograf
- Trikkene i trafikken LX
Bildet her er tatt siste lørdag med gammel vogn. Her med vogn 65 og gullfisk 169, 65 i i indre sløyfe og 169 i ytre sløyfe. 3x måtte bruke indre sløyfen og var dermed mer kronglete fordi man måtte pense over på rett spor ut av Skøyensløyfa for å komme på rett vei.
Her får vi også med oss en «Panther» i 20x. Det var ennå X-vogner på en lørdag ettermiddag og fikk turer på den versjonen av 20x som endte i Skøyen-sløyfa. Linje 8 kjørte bare fra 1968 til 1969 og var den siste gangen hvor E-vognene gikk om byen.
Ole tok bildet sommeren 1968
- Trikkene i trafikken LIX
Fra sporveiens begynnelse her i Oslo utviklet Stortorvet, eller «Torvet» som man sa, til driftens fokale senter. Her gikk det trikk, eller sporvogn om man vil, til alle verdenshjørner. Dagens bilde er nettopp herfra, og er tatt tidlig på 20-tallet. En AEG-vogn, eller «Unionvogn» som vognbetjeningen nok sa, det er endog nr. 9, en av de vognene som beholdt nummeret sitt etter 1925, i sløyfa. Det er ennå bare en sløyfe på Torvet, men vi kan se det jobbes med anlegget av «ytre sløyfe» som ble tatt i bruk i nettopp 1923. Uvanlig nok ingen Ekebergbane å se, men sløyfa ble bygd primært for Ekebergbanen, og var en virkelig lettelse for trafikkavviklingen. Legg også merke til toget med kornvogner til høyre i sløyfa. Korntrikkene kom til i i 1918, og må ennå kjøre via Stortorvet, men i slutten av året kunne både trikken til Vippetangen, korntrikken og og Rodeløkka-trikken kjøre direkte gjennom nye kurver mellom Dronningens gate og Storgata. Alt dette gjorde at trafikken gikk mye smidigere og avlastet sløyfa på Torvet. Vi kan også glede oss over et tog med de nyeste vognene, HaWa-vognene, som er på vei rett gjennom sløyfa og et SS-tog.Her er det «action» for alle penga.
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LVIII
Å skrive trikken i trafikken er litt helligbrøde, men spalten heter så. Riktig ville jo være å skrive sporvognene i trafikken. Trikken mener jeg er forbeholdt de elektriske sporvognene.
Langt de fleste bildene av sporvognene fra denne tida er fra Karl Johans gate, nærmest «Grangh», så også dette. To sporvogner er i ferd med å runde Grandhjørnet, jeg liker gjerne å tro at vi er vitne til møte med en vogn fra Homansby-linja svingen og en fra Vestbanen, i alle fall skal vi tro skiltene. Dette er to av de nyeste og største hestesporvognene som ble satt i drift våren 1898, og fordret to hester. Sporveisselskabet hadde fått pålegg om å bruke to hester i alle ekvipasjer for å få opp farten, og her har begge til og med hjelpehest. Er vi vitne til en prøvekjøring? Sommeren 1899 ble anlegget lagt om til elektriske drift, og da kunne man uansett kutte ut de langsomme og besværlige hestene, men altså ikke ennå. De nye store hestesporvognene ble da nedgradert til tilhengere, men her er det altså ekte hestekrefter. KSS kunne nå stille 265 hester, det største antallet noen sinne. Etter omleggingen av driften hadde de tre.
Foto: Ukjent / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LVII
Vanligvis var trikkekjøring rutine, men denne novemberdagen i 1971 fikk man opplevde at Ekebergbanen måtte snu vestover på Jernbanetorget. Fotografen har her bilde av 1015 med 1045 på slep, uvanlig nok forserer «sporsløyfe 4». Det måtte noe usedvanlig til. Ekebergbanen var kjent for å vende vestfra, fra Skøyen, en gang i driftsøgnet, men da i konstellasjonen via sporsløyfe 1, i forma av en ekstravognstur fra Bråten som tok turen til Skøyen og så til Østbanen og tur til Skøyen for å dra hjem til Holtet etterpå, men den turen skulle kjøres med enkel vogn med «stor plattform», dvs. 1001, 1002, 1004 eller 1005. Det er nok noe spesielt som har sendt toget ut på denne usedvanlige vendingen gjennom «sporsløyfe 4». Skal man for orden i rutetabellen etter en stans kanskje? Eller var denne manøveren iverksatt fordi det va en stans på Ekebergbanen? Man forsøkte jo alltid å opprettholde trafikken best mulig. Datoen var 8. november 1971 og Ole Mjelva var på pletten og «fanget» Ekebergbanen i denne usedvanlige svingen. Det at Ekebergbanen har trukket ned den ene pantografen for å utnytte penseautomatikken tyder på at dette ikke var et overraskende behov. I 1971 var det kun ekstravogner fra Avløs i linje 9 som tok denne svippturen for å unngå å bli stående i kø etter rutevognene i sløyfe 1. Men også Ekebergbanen kunne altså slå til med uvanlige kjøreveier.
Met uvanlig kjørevei. Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken LVI
Teak-vognene var på mange måter et varemerke for Holmenkolbanen. Med dem introduserte banen de store romslige vognene som hevet «holmenkolltrikken» i en høyere sfære enn de andre trikkene i Oslo. Her kunne man, i alle fall ifølge legendene sitte på «ekte bøffelskinn» og vognen skulle ha «ekte grossererseter». Hvor mye som var uhemmet skryt og fakta får forbli Holmenkolbanens hemmelighet. Endelig i 1978 kom moderniteten også til Holmenkolbanen og utfasing av herlighetene tok til. I 1983 var det kun en av de klassiske Westinghouse igjen i trafikk. Gamle 110 fikk leve lenge, helt til 1987 faktisk. Degget med og passet på til fansen flyttet den inn i Sporveismuseet Vognhall 5 hvor den fikk en grundig oppussing hvor den nesten sorte looken den har her, fikk igjen den varme teakfargen, men hvem vet? Noen syns jo nettopp den svarte velbrukte stilen passet vel så godt. Her er den på vei til Slemdal fra «midtsporet på Majjorstu’n». Rolf Thoresen tok bildet.
- Trikkene i trafikken LV
Denne vogntypen ble ofte omtalt som «skramla» av vognbetjeningen og skal ha skramla mer enn de andre vognene, men disse økenavnene var ikke uten videre «oversettbare». Offisielt var de «Kommunal ombygd tilhenger», en egentlig krøkkete betegnelse, men mange kjente dem også som «bladfjærhenger» (gjett hvorfor…). Nummerserien gikk fra nr. 519-540, og var stort sett å se som tilhengere bak SS-motorvogner. Understellet var av simpleste sort, men lett, og var i bruk helt til man slutta å bruke slike vogner i 1967.
Bildet vårt er tatt på «torvet» i 1951 av Frank Goldsmith
- Trikkene i trafikken LIV
Oslo Sporveier opparbeidet seg en omfattende vognpark med ikke passasjerførende vogner som vi noe løselig omtalte som «arbeidsvogner». Disse vogner var til internt bruk, f.eks. denne selvkjørende snøplogen. Grunnelementet var en motorvogn fra Kristiania kommunale Sporvei som man på eget verksted bygd om til internt bruk. Her kunne vognbetjening stå inne i varmen i ly for elementene og betjene manøvreringen av plogskjærene. Opprinnelig hadde vognene nr. 200-219 hos Kristiania kommunale Sporvei, en nummerserie de beholdt hos Kristiania Sporveisselskab etter KKS og KSS ble ett selskap i 1905. KSS ga vognene 48 – 67 i 1912. Flere vogner ble tatt i bruk som kornvogner fra 1918., men også en snøplog. I 1925 fikk den nummer 303 og var i bruk som plog. Vi vet at den vognkassa ble brukt ved byggingen av en motorvogn av type Brill, seinere Oslo Sporveier nr. 157.
Her er den foreviget på Sagene. Kreasjonen forsvant i 1959.
(Henriks & Steen)
- Trikkene i trafikken LIII
Etter krigen anskaffet Oslo Sporveier flere serier av det som vanligvis ble omtalt som «Høka-vognene», og som kom til å dominere sporvognstrafikken fra midten av 50-åra og i over 40 år til leddvognene kom på banen. Her er vi ved den gamle Sinsen-sløyfa som lå rett på nedsiden av Sinsenkrysset, alle bilisters skrekk, og som etterhvert kom til ligge ugunstig til med krysninger av to av kjørebanene i Trondheimsveien i nordgående retning. Trikken hadde nådd hit i desember 1939 som den siste utbyggingen av trikken på lange tider. Her er det 217 i linje 1 som er på vei ut av sløyfa som møter 219 på vei inn i sløyfa som linje 3. Sinsensløyfa ble begunstiget med to sløyfespor allerede kort etter at den ble tatt i bruk. Linje 1 og 3 var de også blant de linjene som fikk tildelt Høkavogner allerede i 1952-53.
Bildet er tatt av Frits van der Gracht 20. august 1956.
- Trikkene i trafikken LII
Ekebergbanens nr. 1001, nye, måtte vi entusiastene legge til, det fantes (og fines fortsatt en gamle 1001, den står i museet) kommer her ut av Brugata på sin vei fra Simensbråten til Stortorvet en sommerdag i 1958. Utenom rushtida ble sidelinjen til Simensbråten betjent av en «kippvogn» som pendlet mellom Jomfrubråten og Simensbråten hvert 30. min, men som ble kjørt hvert 15. min. hele veien mellom Stortorvet og Simensbråten i rushtida, og ut fra det kan vi slutte oss til at det her dreide seg om rushtida. Selve Ekebergbanen kjørte mellom Ljabru og Stortorvet, og ble altså betjent av banens særpregede vogner bygd for kombinert driftsspenning 600 volt (i byen) og 1200 volt mellom Oslo hospital og Ljabru eller Simensbråten. 1001 var bygd ikke bare for banens spesielle driftsspenning, men også som to-retningsvogn spesielt for å ivareta kippkjøringa på sidelinja. Vårt bilde som er festet til plata av David Beath i 1958, men i 1960 måte Simensbråtentrikken så vel som de andre Ekebergbanevognene fortrekke til en mer direkte trase gjennom Schweigaards gate via Jernbanetorget i takt med det langsomt skrumpende sporveisnettet som ble innledet i 1960, samme år Ekebergbanen kunne sette i drift sin nyeste vogn.
- Trikkene i trafikken LI
Helt siden Lilleakerbanen mellom Øraker, eller Lilleaker om dere vil, ble åpnet ble det klart at det var litt mindre behov for å kjøre flere avganger helt enn mellom Sentrum og Skøyen. I 1961 ble denne trafikken ivertatt av line 3 Skøyen – Bøler mens Lilleakerbanen ble tatt hånd linje 9 «Lilleaker-Østensjøbanen». I 1967 ble Østensjøbanen konvertert til T-bane og linje 3 som sporvogn opphørte. Det viste seg at Lilleakerbanen fortsatt måtte forsterkes mellom sentrum og Skøyen som deretter ble betjent av Lilleakerbanen ved at vognene gjorde en ekstra vending Jar – Østbanen – Skøyen – Østbanen – Jar, annenhver gang til Jar eller Skøyen. Dette endret seg tidlig i 1968 ved at Skøyen-kjøringa ble skilt ut som en egen linje, linje 8 Skøyen, så bildet vårt er fra tida før, hvor B-togene gjorde denne ekstra Skøyen runden (Juni 1967 til januar 1968) hvor et B-toget kryper ut av sløyfa på Skøyen.
Linje 8 i sin tur holdt bare ut til mai 1969 hvor Ekebergbanen holdt flagget høy, men vi minnes altså den lille epoken med B-tog.
Foto: Ole Mjelva / Sporveismuseets arkivrkiv - Trikkene i trafikken L
En pussighet i Oslos sporveishistorie er at de nyeste (og største) hestesporvognene som kom til i 1898, kom i drift etter de eldste tilhengervognene. Tilhengervognene av type Kühlstein kom i drift i 1894, men det er vel mer en smakssak om om de nyeste hestesporvognene kunne regnes som trikk eller hestesporvogn? Uansett, vi setter fokus på en av disse små tilhengervognene som Kristiania elektriske Sporvei satt i drift på samme tid i startåret 1894. Her er tilhenger nr. 15 bakerst et tog med en av de eldste motorvognene på vei inn i Stortingsgaten. Trikken er enkeltsporet ennå og nr. 15 er nummererte i samme gruppe som nr. 12 – 18.
Det var ikke bare-bare å bremse et tog uten gjennomgående brems vil jeg tro.
Ffdf - Trikkene i trafikken XLIX
Bildet her stammer fra oktober 1950, og skal komme fra Arbeiderbladet. Vi står øverst St. Halvards gate rette etter kneika. Dett\te er en test av hesteporvogn 6 før jubileumskortsjen 6. oktober 1950 for å ae om det gikk bra» å kjøre hestsporvogn nok en gang. Vi vet jo at det heller ikke da var noe problem med «hestetrikk». Her har man våget seg helt fram til stupet ned mot Schweigaards gate før man tar seg opp til Vålerenga vognhall hvor kortesjen skulle starte fra.
SS nr. 100 (!) er ute på sin daglige dont i linje 16 til Etterstad og skal bare følge etter nr. 6 oppover igjen. Rutevogner har forkjørsrett! Alltid.
- Trikkene i trafikken XLVIII
Jeg har så langt, primært, beskjeftiget meg «gamle trikker» i denne spalta, men nå som det gjenåpent etter «nedstenginga» tenkte jeg det var på tide å finne noen nyere vogner av og til. Skjønt nyere …
103 hører nå til de eldste vognene i flåten, den var ny 1982, men Ole Mjelva tok bildet i 1984 hvor den hadde rukket å bli vel innkjørt selv om den ikke har noe synlig «trafikkeksem». Sammen med de nye vognene introduserte Sporveien en ny fargesetting som i ettertiden skulle vise seg å være et lykkelig valg som falt i publikums smak. Her tar 103 svingen fra av Biskop Gunnerus’ gate og inn i Dronningens gate.
Sky-linen har jo også endret ganske så mye siden 103 var ny?
Foto: Ole Mjelva - Trikkene i trafikken XLVII
Det gjelder å holde tunge rett i munnen i Majorstukrysset i juli 1951, og lene seg inn i vinden kan det se ut som. Vår egen 121, den med alle vinduene som gir inntrykk av å være «sporveiens lengste vogn», optisk i alle fall,var en del av den faste innsatsen på linje 6. Vi finner flere bilder av denne. På alle måter en kommunal HaWa, var det ikke for at den hadde jo 7 sidevinduer.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Goldsmith / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XLVI
«Amerikaneren» var uvanlig for det var bare en «amerikaner». Det borgerlige navn, i alle fall hos Oslo Sporveier var «(type)» Brill. Det var to svært nære slektninger, både Sporveien og forløperen Kristiania Sporveisselskap kalte også disse vognene «Brill» etter J. G. Brill som hadde levert vognene, men kun den første av dem 539 eller 155 var «helbrill». De to andre hadde vognkasse fra KSS hovedverksted i Sporveisgata 8. Det var lett å se forskjell på ekte Brill og Kommunal Brill. Dere burde se det selv, både før og etter ombyggingen. Uansett, her er «Brill» slik den så ut i 1966 før siste turen foreviget av Per Lyng og her motivet «er belyst» langs sørveggen til Vognhall 5 som en eldre østerriker uttrykket det.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Per Lyng / Sporveismuseets arkiv - Trikkene i trafikken XLV
Bildet vårt skal være fra 1949, og viser en av Lilleaker-Østensjøbanens B-vogner, 193, som nettopp har forlatt stoppestedet Nathionaltheatret, folk står ved fortauskanten, og en X-vogn, AEG (eller «Unionvogn» ) nr. 11 som er ferd med å stoppe ved samme stoppested østover Stortingsgata. Har han nettopp hoppet av i fart han som jogger om kapp med trikken? Ordet jogge var jo ikke funnet opp ennå, så jeg tipper han nettopp har hoppet av i fart, forbudt, men har man det travelt. Østbanen betydde Jernbanetorget og refererte til Oslo S.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Ukjent / Sporveismuseet - Trikkene i trafikken XLIV
Linjene 16 og 17 var barn av den nye forende linjenettet til det sammenslåtte Oslo Sporveier. Bildet vår stammer fra 1938 fra Thune med linje 16 på vei mor Skøyen, altså er det ikke lenge før vogn 60 har nådd endestasjonen og vi har også følge av en buss i linje 20 som er periode kjørt hit ut. Kanskje litt hasardiøst å kjøre forbi her? Man her vel ikke full oversikt over trafikkbildet kan det se ut til? Vogn 60 er en av de fem SS-vognene av blåtrikkens 1913-typen.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XLIII
Det litt fint å legge ut et bilde fra Bergen i den klassiske trikketiden mellom 1948-51 ved Stadsporten hvor linje 2 må sno seg utenom. Porten var for trang, det var ikke plass til trikk, men her kommer 119 rundt porten. For den som vet noe om slikt, så var 119 den ene av gruppen 116 – 119 som var født som tilhengere, men som sporveien bygde om til motorvogner. 119 hadde en annen spesialitet, den hadde en annen utforming av håndbremsen med spindelen innenfor skjermen. Noe å imponere med? Føreren har glemt å snu skiltet til Engen.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Nasjonalbibilioteket - Trikkene i trafikken XLII
Vi befinner oss ved Athenæum, eller Wessel plass som er det mer borgerlige navnet på plassen omkranset av Stortingsgata og Akersgata, på toppen av Prinsens gate som krysser i forgrunnen. Bildet skal være tatt i april 1907, og det kan jo passe med bladene på trærne. 104 er av KES såkalte «Allgemeine» vogner, den eldste typen trikk i «Xiania» som mange skrev. Trikken skal til Bygdø, vel egentlig ikke fullt så langt, ennå, men man er på vei. I 1907 var disse vognene blitt omnummerert til 100-serien foranlediget av hr. Politimesteren som fant det upraktisk at to trikker kunne ha samme nummer, og Jørgen Bart hos KES, like det eller ikke, kunne ikke komme forbi at selv om hans trikker var først ute, så hadde Sporveisselskabet holdt på med sporvogn i over et kvart århundre før noen hadde hørt om trikk. Hva tror du de sier til hverandre, trikkekonduktøren og mannen med drakjerra, idet de passerer hverandre? Været? For oss så mangler jo Stortingsbygningen baksiden, men den er der gjemt bort bak den moderne delen av bygget. Plassmangel allerede. Litt lengere opp i gata aner vi en kommunal trikk, Stortinget var omkranset av trikker siden 1899. Det varte helt til 1947. Nå holder jo trikken seg liksom mer unna. Ikke uventet er det hr. Wilse som har betjent utløseren.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse - Trikkene i trafikken XLI
«Kort SS motorvogn» nr. 41 runder toppen av «Glitnebakken» sommeren 1941. Hører vi SS-motorene eller slå føreren av etter klatringa opp fra Nationaltheatret? De korte SS-vognene var i sin tid de nyeste og fineste trikkene. 10 vogner, men så kom de lange SS-vognene og om ikke akkurat skjøv dem ut i glemselen så ble det mye ekstrakjøring på dem. 41 hadde også 221 da de var ny, så 521 og og 67 før den fastnet ved 41. Hengeren er en sammenbygd tilhenger. Opprinnelig inngikk den i serien som utgjorde 20 motorvogner av den aller eldste typen 1894-98 som etter en kort tid som tilhenger ble bygd sammen to og to i 1917-20 til den typen her. I 1947 var dens dager snart talte, men sommeren -47 var den ennå med.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse - Trikkene i trafikken XL
Stoppestedet Arbiens gate, jepp Henrik Ibsen og greier, men ikke så sent. Folk krysser (tankeløst?) kjørebanen i forbindelse med linje 2 ved stoppestedet. Linje 5 glir forbi, vogn 179, Skabo/Elin eller «stakavogn».
Mann på sykkel prøver å holde følge.Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse - Trikkene i trafikken XXXIX
Østensjøbanen måtte krysse både over Alna, Hovedbanen og Østensjøveien i rask rekkefølge. Her kommer nr. 3 ned bakken fra Hellerud og har passert svingen før den står ute på brua over sistnevnte sommeren 1928. Banen er to år gammel og de røde vognene liver opp. Jeg ser ikke for meg Østensjøbanen som en travel bane. Konflikten mellom beboerne og kommunen gjør vel sitt til det tilstrømmingen er behersket. Det var jo ikke banen som var problemene, men myndighetene.
Når det jo arbeider i gang om å endre hele utsikten her i forhold til vårt bilde.Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXVIII
I dag tar i vi en tur til Bergen, så lang trikken på Bryggen gikk. Trikken endte i et kort enkeltspor ved Nordenfjeldske Dampskibselskap holdt til- Så lang men ikke lenger. Dobbeltsporet begynte rett innenfor. Motorvogn av 1915 generasjonen. Vi har akkurat plass til å trekke over bøyle. Linje 4 ble aldri begunstiget med tilhengere. Etter en oversvømmelse ble linja kortet før den ble lagt ned 1950.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
- Trikkene i trafikken XXXVII
Sagene Ring har akkurat svingt ut av den trange Akersgata og vridd seg på plass ved stoppestedet i Karl Johans gate; folk har ikke begynt å myldre, vi aner at føreren så vidt har rukket å trekke til brekket og en travel fyr i langs svart regnfrakk har begynt å pile forbi. Han har skjermlue og virker litt viktig. Bakerst på hengeren har noen begynte å stige opp. Motsatt vei speides det etter en trikk. Damen med lys kappe burde nok ha tatt en paraply. Parasollen hennes er mer for syns skyld enn høljregn. Wilse tok bildet som er datert i juli 1938. SS-vogna, det er nr. 98, har nok tilbragt mye tid i linje O, men man sier nok helst Sagene Ring.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXVI
I dag finner vi fram en kommunal vogn, dvs. vi har et hel tog av uombygde kommunale vogner. Hos KSS ble de kjent som type S eller Schuckert, og består av vogntypene som kom i trafikk hos Kristiania kommunale Sporveie fra 1899-1900 og debuterte på Sagenelinja og ble kjent også på linjene til Vippetangen og Rodeløkka. Typisk var at motorvogna og tilhengeren var like i vognkassa. Bildet vårt er fra 1907 hvor kommunen sporvei var blitt en del av Kristiania Sporveisselskab, men beholdt ennå fargene en stund med røde trikker. De havnet også på linjene til Kampen, det toget her har vært i grønntrikkland, og skal om straks svinge opp Akersgata.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXV
Sommeren «sjuogførr» var vist lang, tør og varm. En «Elin»-vogn har fløyet opp Glitnebakken. Kanskje du akkurat legger merke til lyden idet føreren bryter strømmen før han skal bremse inn mot «Arbiens gate». Ennå har ikke Elin-vognene blitt flyttet over til Bærumsbanen, det skjer suksessivt fra 1948 og blitt til «stakavogner» i Bærumsbanens språk, eller E (seinere E1). De er nesten like raske som B-vognene og gjør like stor lykke. Her det en ELIN-vogn 166 som jo hører til dem som er bevart, som er på tur i linje 3 mot Skøyen. ELIN-vognene var utstyrt med rund førerspeil, B-vognene hadde firkanta.
Wilse tok bildet i følge han selv i 1947.Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXIV
Midt under krigen kunne AS Bærumsbanen sette i ganen gang trafikken på det som ble kjent som Kolsåsbanen. Trafikken kom i gang i juni 1942 og var jo en kjærkommen nyhet i disse ulvetider. De nye fine strømlinjede mørkeblå stålvognene vakte jo berettiget oppsikt og gikk de nesten ny B-vognene en høy gang. Her har toget (!) ankommet Kolsås hvor de reisende skynder seg ut i retning Skui, Lommedalen og andre fjerntliggende steder.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXIII
Her kunne vi nesten si: «Hvor er trikken»? Ser dere trikken? Linje 9 syns jo godt, men altså den trekantede plassen mellom Drammensveien og Munkedamsveien, vogn 39, linje 9, på vei mot Rodeløkka innover Munkedamsveien fra Skillebekk. Veien i bakgrunnen leder i våre dager til Kielferga. Man må gå over både E18 og ymse jernbanespor, men da dette bildet ble tatt kunne spasere ned sjøen ved «Framnæsfergen». Overfart til Bygdø. 39 er en AEG-vogn, og her er et tips; trekk fra 19 så får dere det første tallet som angir det nye Oslo-nummeret, som begynner på 20 og ender 32. AEG-vognene var vanlig på linje 9 som primært ble kjørt nettopp med AEG-voner. Linje 9 forsvinner som linjenummer under krigen. Her er det barnevogner som gjelder og småsnakk mens man hører sildringa fra springvannet. Sommeridyll foreviget av Anders B. Wilse
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXII
Bildet denne gangen er av Ekebergbanens B/B-vogner, Brown-Boveri, som dere vel husker (?) i kurven rett nedenfor Sjømannsskolen stasjon på vei oppover i brun og grå drakt som ble introdusert isteden den grå/hvite designen som var uheldig renholdsmessig. Jeg kan ikke briljere med hvilke vogner det er, men den har nummer fra og med 1006 til og med 1012 som utstyret på taket røper; kasse for kontaktorene, «schützer» som man helst sa på Holtet, og plasseringen av motstandene samlet bak denne kassa. B/B-vognene hadde heller ingen takautomat og de hadde stikkontakt i begge ender slik at de kunne kobles i multippel i vilkårlig ende. Også pantografene var forskjellige, Brown-vognene hadde en mer firkanta type å se til. Kontrollerutstyret gjorde dem mer brukervennlige med sine små styrestrømskontrollere. Føreren tar det pent i de krappe svingene, han bør det så de finere fruer ikke åker av setene.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXXI
Wilse har tatt en titt ut av vinduet på «Ekertorvet» som han har notert med penn tidlig i oktober (ifølge eget notat), og fått med seg en kommunal HaWa nr. 513 og en matchende tilhenger. I oktober var nok eierskapet Kristiania Sporveier, snart heter det Oslo Sporveier, men nye vognnummer kom nok først på plass seinere, en gang i 1925. Dere vet kanskje at det nye «oslonummeret» ble 134 som den beholdt resten av sin tid hos Oslo Sporveier. Tilhengeren var uansett nummeret i serien 601 – 634. 513 ble satt i drift 18. desember 1923 i linje 7Ø, samme dag som Østensjøbanens innerst del mellom Etterstad og Bryn ble åpnet. Linjenummeret bestod av en vanlig Ø hvor skråstreken i Ø Østensjøbanen og taler 7 var felles. (Elegant). I januar 1926 overtok Akersbanene selv driften på Østensjøbanen, men det ledet til en forverring; linje 7 skulle bare trafikkere som linje 7. Ville du med Østensjøbanen måte du bytte til «bytrikk» på Etterstad. Noe orden ble det først 4. januar 1937.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXX
Det regner så det spruter denne sommerdagen i 1938. Et tog i linje 4, «Kjelsåsbanen», er i ferd med å svinge ut av «indre sløyfe» på Stortorvet anført av selveste «amerikaneren», nr. 155 og med HaWa 602 på kroken. 602 endte sine dager i Mlawa Wlask i Polen etter at den ufrivillige ble eksportert dit av tyske myndigheter i 1943, her skal den bare en tur til Kjelsås. Da krigen var slutt i 1945 lå Stettin i Polen og ble sett på som krigsbytte. Ekebergbanen slapp å leie ut trikker til tyske myndigheter, kombinasjonen 2,5 m brede vogner og kombinert driftspenning600/1200 volt kunne ikke herrefolket utnytte så hverken 1014 (tror jeg) eller den belgiske hengeren fortsatte å fakte folk til Sæter. Den andre trikken er for utydelig og bussene veit jeg for lite om, men som sagt «regn». Husk paraply!
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXIX
Trikkene til Besserud har stoppet på Midtstuen i mars 1906 for å utveksle reisende. Det er lenge siden «bjønn snudde seg i hiet», snøen har dog bare så vid begynte å bråne, og det er både skiføre og kjelkeføre enda en god stund. De første store teak-vognene er ennå fire år unna så de små Schuckert-vognene dra lasset enda noen år. Her ser dere korrekt plassering av de lange styrepinnene når man ville ake fiskekjelke. Legg merke til tilhengeren som går i det borteste toget. Dette er en godsvogn som ble «midlertidig» beskikket som personvogn ved store trafikk. De ble åpenbart også forsynt med vinduer med glass i. LTF eier en slik godsvogn. Klør noen i fingrene etter å gjenskape en slik, der det værsågod.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXVIII
Wilse tok mange fine trikkebilder, og har han vært på ferde på Wessels plass i 1904 hvor blåtrikkens nr. 32, LTF har grønntrikkens ditto i sin samling, er på vei gjennom Akersgata før det gikk bratt nedover Akersgata og en krapp sving inn i Tollbugata. På slep har den tilhenger 156, her het typen «Bautzen» avledet av leverandøren i 1899, men ble kjent som de små tilhengere som ble sammenfattet til «hatteeske» av vognbetjeningen. De hadde det med å kalle vognene noe annet. Bak dette kom en enkel vogn av eldste type, men den ser vi ikke nummert på. Den er en ekstravogn skiltet «Akersgata». Motsatt vei kommer det i alle fall ytterligere «Allgemeine» vogner, en til Bygdø, de borger for Drammensveien og en med Majorstuen-skilt. Tett trafikken, men betjeningen ser ut til å ha vognene for seg selv bortsett fra en som liker å skravle med føreren. Her er «Athenæum», oppkalt etter et leseselskap, men var også en viktig destinasjon.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXVII
I dag har vi kommet til trikkens yttergrense, så og si, i sydlig retningen. Herfra regjerte Ekebergbanen, et nytt tilskudd til linjenettet som ble introdusert i 1917. Bildet her skal være tatt mellom 1920 og 1921, og ser vi ordentlig etter, kan dere skimte noen klumper på kontaktledningen i retning Ekeberg; tegne på isolatorer og slikt som hørte til det markante utstyret i «dødpunktet» der ekebergtrikkene tok seget ut i 1200 volt-land. Det raker i og for seg ikke denne kommunale ombygd tilhengeren med nr. 256 i linje 6, den skal inn i sløyfa her og begi seg tilbake på trygg 600 volt grunn. Sløye er det også, så den kommer nok trygt tilbake.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXVI
Bildet er mange likhetstrekk med det forrige og er dette på noenlunde samme sted, men i august 1929 og vi befinner oss epoken etter at Oslo Sporveier hadde dominert i en flere år. L er for lengst ut or sorga, nå er det snakk om linje og nå er den redusert til en rein bytrikklinje.
Kvinneklubben har flyttet inn i Handelsbygningen og vi ser at pensen opp mot Briskeby er blitt elektrisk. Kontakten som må passeres med strøm hvis du vil legge om er omtrent midt over vogna på inngående spor. Hvis pensen ligger rett skulle du derimot IKKE gjøre noe. Vogna er en lang SS av 1913-typen, OS nr. 58 – 65. En tidligere blåtrikk så den er sånn sett på hjemmebane.Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXV
Vi er kommet fram til 1919. Lilleakerbanen åpnet i mai 1919 og her er det vinter. Bildet er datert til juli 1919 så før jul i 1919? 303 i linje 1 har vel karret seg ned fra Frogner, vi husker vel at linje 1 og 2 var kombinert? Fra Jernbanetorget «opp Frogner» som linje 2 og fra Majorstuen «ned Briskeby», som her, tilbake til Jernbanetorget. Litt lenge borti gata kommer tydeligvis en linje 3 fra Øraker med dem karakteristiske litt lav brede fronten til «ombygd SS». Det er ikke mulig å lese vognnummeret, men vi kan se den like karakteristiske L-en som linjenummer, nærmest et £-tegn. Handelsbygningen i Drammensveien 20-24 lukket kvartalet. Wilse tok bildet og vi er ved «blåtrikkens» hovedarterie».
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket - Trikkene i trafikken XXIV
Kristiania Sporveisselskab og Kristiania elektriske Sporvei ble til Kristiania Sporveier fra 1. mai 1924 og til Oslo Sporveier fra 1. januar 1925, og fra høsten 1925 innførte den nye Oslo Sporveier en ny vognnummerering tilpasset at det nå var et firma. Det nye Oslo Sporveier skulle brukte vognnummer fra 1 til 400 for motorvognene og 401 og oppover til og med nr. 700 for busser. Samtidig innførte man en ny designmal, den velkjente løsningen md blå og kremfargede sporvogner. Dette tok jo litt tid å «implementere», så først ute i 1926 var det meste på plass. Bildet vårt denne gangen er i skal vi kalle det overgansfasen? Motorvogn 134 har fått «impregnert» nytt vognnummer, innført av overingeniør Carl Witt i oktober 1925. 134 hadde som nye i 1923 i desember nummer 518, og den kom i jobb samme dagen trafikken ble satt på den innerste delen mellom Etterstad og Bryn på Østensjøbanen. Her det sommer og sol så bilder er tatt tidligst sommeren 1924 hvor man ikke hadde bestemt hvilke farger trikkene skulle ha, egentlig, så de malt slik de var før, i dette tilfelle grønne. Witt hadde postulert Sporveiens nye nummersystem i oktober 1925 så det var ganske kjapt å male nye nummer. Dette fordret litt tenking slik at man opprettholdt god orden, og unngikk å få to vogner med samme nummer i overgangsfasen. Vi har bilder av denne vogntypen med Oslo-nummer og i Kristinia-fager så her kan vi altså se transformasjonen. Akersbanene tok over trafikken mellom Etterstad og Bryn, og dermed åpningen av Østensjøbanen i januar 1926. Snart er dette altså Oslo Sporveier nr. 134 og det ville lengre finnes dette litt aparte linjenummeret med «ett i Ø innskrevet 7-tall» som opphørte i januar 1926. Det ble bare 134 og 7 i framtida.Vogntype var en «kommunal» Hawa. Hvis dere lurer på når damene begynte å bruke sånne skjørt er svaret innvevd i alt dette. Karl Johans gate ved «Grand» (uttales «grangh», med stum H.
Vi vil mens museet nå holder ekstraordinært lukket publisere små artikler og videoer. Vi håper denne lille digitale «museumsrunden» kan være et hyggelig alternativ, og ikke minst inspirasjon til å besøke oss igjen ved en senere anledning!
Foto: Wilse / Nasjonalbiblioteket